Evaluering og kvalitet - inter project

theoretical assumptions
Alle de tidligere nevnte ideene går inn under konstruktivistisk teori: En læringsfilosofi som er
basert på at vi konstruerer vår forståelse av omverdenen ved at vi reflekterer over vår erfaring.
Vi skaper våre egne regler og systemer som vi bruker for å forstå og ordne våre sanseinntrykk.
Å lære er dermed simpelthen prosessen hvor vi justerer våre såkalte regler og systemer, slik at
vi kan gi ny mening til ukjente sanseinntrykk.
Noen av de grunnleggende prinsipper i konstruktivismens er satt ned i følgende punkter:
(sammendrag fra http://www.funderstanding.com/constructivism.cfm)
1. Læring er en jakt etter forståelse. Derfor må læring ha som utgangspunkt de spørsmål
eleven søker forståelse rundt.
2. For at noe skal gi mening kreves en forståelse av både helheten og delene. Men disse
delene må forstås i en helhets sammenheng. Dermed må undervisning fokusere på
helhetsinntrykket, ikke isolerte kjensgjerninger.
3. For å undervise godt må vi ha en forståelse av de regler og systemer eleven bruker for
å oppfatte og ordne omverdenen. Vi må vite hvordan eleven begrunner sine systemer
og gi dem støtte i forhold til dette.
4. Hensikten med læring er at individet skal danne sin egen oppfatning, ikke bare lære
utenat såkalte riktige svar. Siden utdanning er tverrfaglig, er den eneste måten å måle
læring på, å inkludere evalueringen i læringsprosessen, noe som sørger for at eleven
har tilgang til informasjon rundt kvaliteten av egen læring.
Slike metoder er ikke en moderne utvikling, mange lærere har brukt slike prinsipper i deres
arbeid, selv om det ikke har eksistert noen teoretisk bakgrunn. (Bruk av slike prinsipper har
ikke vært typisk.)
Ifølge Glaserfeld:
”Konstruktivisme skryter ikke på seg æren for noen revolusjon innenfor utdanning, men stiller
til rådighet et teoretisk fundament som inntil nå ikke har eksistert.” E. Von Glaserfeld (1995)
Analysen av den historisk kulturelle teorien utviklet av utdanningspsykologer (Vygotsky, Luria)
legger vekt på kulturens rolle, danningen og utviklingen av de psykologiske funksjoner
gjennom at eleven tar innover seg det kulturelle (Wertsch, del Rio y Alvarez 1995). Eleven
begynner å lære lenge før han/hun begynner på skolen, de lærer utenfor skolen, etter skolen,
og om de er heldige, på skolen. Eleven tar innover seg den egnede måte å erverve viten på i
flere forskjellige situasjoner, formelle og uformelle, på skolen, hjemme, og i omgang med
medelever. Slik forutgående læring er nyttig i skolen, og lærere bør ta det i bruk for å forbedre
skolegangen. Hvordan oppnå dette?
Det er ikke vanskelig å lære å kjenne elevens interesser, opplevelser, forventninger og viten.
Det holder å spørre eleven. Hva liker du å gjøre i fritiden? Hva liker du å gjøre sammen med
vennene dine? Hva bekymrer deg? Hva er dine forventninger? Hva vet du om...?
Freinet skrev:
6
"Vi kom ned gaten, beruset av morgenens friske bris, oppmuntret av aktiviteter som hadde en
dyp mening for oss, knyttet til livet gjennom spill og leker. Livet omfavnet oss og oppmuntret