Evaluering og kvalitet - inter project

homogenitet vs. mangfold i skolen
14
kapasitet og samtidig la dem dra fordel av sine medelever, samt unngå stereotype og
overfladiske definisjoner på suksess og mislykkethet.
Ha disse to poengene i tankene når du leser gjennom de personlige minilivshistoriene. Vi
oppfordrer deg til å dele dine tanker og refleksjoner med gruppen.
Til tross for alle disse fordelene av et mangfoldsperspektiv er vi også klar over de
vanskelighetene en lærer vil møte innenfor det nåværende etablerte utdanningssystemet, et
system skapt og strukturert for å levere utdanning fra et likhetsperspektiv. Noen forandringer
kreves for å kunne undervise fra et mangfoldsperspektiv:
• Først og fremst må antall elever per lærer betydelig reduseres, noe som innebærer
betydelig mer økonomiske bevilgninger til utdanning.
• For det andre burde det ansattes folk med spesialkompetanse som kan hjelpe lærere
møte elevene på en individtilpasset måte (som for eksempel morsmål lærere). Dette
også innebærer meg penger brukt på utdanning.
• For det tredje må det bli utviklet mange typer forskjellige ressurser og disse må bli lagt
lett tilrette for lærere (det er allerede mange ressurser, men de er ikke alltid lett
tilgjengelige for travle lærere). Her også snakker vi om økte utgifter og krav om økte
bevilgninger.
• For det fjerde må pensum bli todelt:
1. en realistisk kjerne av uunnværlige grunnprinsipper, inkludert strategier
bestående av mer enn informasjon, som videreføres og erfares av hver elev.
2. videre informasjon må bli sett på som en måte å forklare grunnprinsippene,
når det er rom for og interesse for dem. Det er nytteløst og kan være skadelig
å sette standarder som ikke kan bli oppnådd for et økende antall elever hvert
år.
Ingen av disse forandringene er en lærers ansvar, de burde heller møtes gjennom
utdanningspolitiske virkemidler (se modul 5 om utdanningspolitikk). Likevel er det fremdeles
rom for å adressere disse områdene fra et mangfoldsperspektiv, hvis lærere (og andre
involvert i utdanning) er fullstendig overbevist om dette perspektivets fordeler og verdi. Lærere,
foreldre og skoleansatte kunne utvikle annerledes forholdsregler, målemetoder og strategier for
å anerkjenne og dra nytte av elevenes mangfold.
Den utbredte praksisen i enkelte utdanningssystem å dele den originale gruppen/klassen inn i
mindre grupper unngås, da dette er et forsøk på å skape likhet (se også modul 7, skole struktur
og organisasjon). Alle virkemidler som innebærer å ekskludere en gruppe elever fra det vanlige
klasserommet, og holde dem atskilt fra sine klassekamerater i forskjellige typer spesialklasser
er likhetstiltak. Hvis vi tenker på de elevene som passer modellen og blir værende i vanlige
klasserom og de som ikke passer, hva enn årsakene er, ekskludering i forskjellige tidsperioder
er en tilnærming som prøver å bevare likhet, i hvert fall innenfor gruppen av "vanlige" elever.
Den totalt heterogene gruppen i ethvert klasserom forventes å erverve seg evnene som er
nødvendig for å holde følge med de vanlige elevene i klassen. Dette er sjelden tilfelle. Denne
gruppen elever er alltid identifisert under en negativ kategori (de mangler noe!) Elevenes svake
sider vektlegger og gir ikke oppmerksomhet til elevenes potensial og sterke sider, bortsett fra
når de er i stand til å møte de prestasjonsstandarder som forventes av dem. Dette kan
observeres når for eksempel en elev som ikke er fortrolig med undervisningsspråket og
behandles som analfabet til tross for sin flytende forståelse av andre språk.