Evaluering og kvalitet - inter project

Recommendations

Info

Kulturelt mangfold Når vi snakker om kulturelt mangfold tar vi i betraktning flere strategier, normer og verdier som mennesker har utviklet for å kunne leve sammen i grupper, og hvordan gruppene har tilpasset seg ulike miljø gjennom tid og rom. Disse strategiene, normene og verdiene blir omgjort til skikker og tradisjoner og de blir på denne måten delt mellom en gruppe mennesker hvis medlemmer oppfører seg i forhold til hverandre og lærer derfor dette videre til sine barn. Denne prosessen er i konstant forvandling, derfor er mangfold dynamisk og ikke statisk. Det er også viktig å være oppmerksom på at det er store ulikheter innad i gruppen i forhold til individuelle sosiale posisjoner og roller, og at disse ulikhetene også må tas hensyn til når vi diskuterer kulturelt mangfold. La oss si at alle mennesker deler noen av disse tradisjonene, men at de samtidig har fått nye skikker i henhold til den sosiale tiden de lever i og miljøet som omringer dem. Som et medlem av verdenssamfunnet har vi en plikt til å vise respekt til personer med andre normer og verdier, å lære fra dem på en kritisk måte og å utforske hvordan vi kan leve fredfullt med personer hvis oppførsel stammer fra en annen bakgrunn enn vår egen. (Se også “Kultur”) Kulturell Relativisme Kulturell relativisme er et antropologisk paradigma som konstaterer at hver del av den menneskelige oppførselen må ses i henhold til sin egen kontekst, spesielt med tanke på hvilke meninger og verdier denne oppførselen har utgangspunkt i. Det tar også opp hvor viktig det er å være oppmerksom på hvor og når denne oppførselen ble observert. I hverdagen kan dette perspektivet bli brukt som et verktøy som kan hjelpe oss å forstå atferdsmotivene til andre personer før vi bedømmer det som rett eller galt i forhold til våre egne skikker og verdier. Kulturell relativisme er ikke en moralsk relativisme: alle må oppføre seg i henhold til sitt eget verdisystem, men det er desto mer viktig å forstå og akseptere oppførselen og motivene til andre personer uten fordommer. Det betyr ikke at vi må være forholdsmessig mot våre egne verdier og meninger, men det er viktig å være mer tolerant for å kunne leve sammen i et mangfoldig samfunn. Denne tankegangen kan vise seg å være svært nyttig i undervisningen da vi utvikler empati i tillegg til å kunne se kritisk på våre egne verdier og holdninger. Referanser: Geertz, C. “ Distinguish lecture: Anti-antirelativism”. American Anthropologist, new series 86:2:263-278. 1984. Greenwood, D.J., and W.A. Stini. Nature, culture, and human history: a bio-cultural introduction to anthropology. New York: Harper & Row. 1977. 2
Diskriminering Denne veiledningen anvender både direkte og indirekte (strukturelle) definisjoner av ordet ”diskriminering” i den ensartede behandlingserklæringen (2000/43/EC) 1 . Direkte diskriminering forekommer når en person blir, har blitt eller kan bli behandlet på en dårligere måte enn en annen person på grunnlag av rase eller etnisk bakgrunn. Vi kaller det Indirekte diskriminering når tilsynelatende nøytrale forskrifter, kriterier eller skikker setter personer med en spesiell rase eller etnisk opprinnelse i en ufordelaktig posisjon i forhold til andre i samfunnet. Unntaket er selvsagt når disse forskriftene, kriteriene eller skikkene er objektivt begrunnet med en legitim målsetting og at grunnen til dette er passende og nødvendig. Institusjonell diskriminering oppstår når regler eller institusjonelle/administrative normer (f.eks i utdanningssystemet) fører til urettferdig behandling (positiv eller negativ diskriminering) av en spesifikk etnisk gruppe. Borgerrettighetsopplæring bør forfremme og omfatte: Borgerrettighetsopplæring 1. Sosialt og moralsk ansvar: Å oppnå god selvtillit og å opptre på en sosial og moralsk ansvarlig måte, både i og utenfor klasserommet, mot de som underviser så vel som mot hverandre. 2. Samfunnsengasjement: Å lære om og å være behjelpelig mot naboene og omgivelsene dine. 3. Politisk kyndighet: Å lære om institusjoner, problemer og leveregler som omfatter vårt demokrati og hvordan en kan jobbe effektivt for å opprettholde det både på et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Konklusjon Borgerretten har både rettslige sider og en mye viktigere hensikt som knyttes opp mot felleskap og deltakelse. Det politiske landskapet er for tiden i rask endring, og det vi ser på som borgerrett kommer sannsynligvis til å endre seg i samsvar med det. Borgerretten er, som demokratiet, en toveis prosess, men det ene spørsmålet; ”hva gjør du med borgerretten din for å få det til å fungere for seg?”, er en god start. Crick Report 2002 Likestilling og rettferdighet Likestilling handler om rettferdighet, nemlig det at rettferdighet må være essensen i enhver skolelov for å kunne møte behovene og kravene til alle samfunnsborgere. Likestilling henviser til et mangfold; de ulike mulighetene elevene bør ha når de skal ta viktige avgjørelser i utdanningen. 1 Council Directive 2000/43/EC of 29 June 2000 implementing the principle of equal treatment between persons irrespective of racial or ethnic origin. Official Journal of the European Communities, L 180/22-26 (19.7.2000), available at: http://europa.eu.int/comm/employment_social/news/2002/jan/2000-43_en.pdf, (3.1.2004). 3
Page 3 and 4:
INTER GUIDE EN PRAKTISK VEILEDNING
Page 5 and 6:
• Mål I INTER Guiden • Presise
Page 7 and 8:
• Vi skal også adoptere et helhe
Page 9 and 10:
enstemmig. Når vi presenterer ulik
Page 11 and 12:
Obligatorisk Utdanning I denne modu
Page 13 and 14:
Noen foreldre er ikke mot obligator
Page 15 and 16:
effektivitet og profitt og økonomi
Page 17 and 18:
1. Mye av denne kunnskapen er av en
Page 19 and 20:
aktiviteter og forslag Aktivitet 1
Page 21 and 22:
- Støtte sosialisering av jenter o
Page 23 and 24:
Her er dessverre sigøynerkultur ik
Page 25 and 26:
generelt? Hvilke metoder er dette?
Page 27 and 28:
2. " Hva som er viktig angående hv
Page 29 and 30:
spesifikke ressurser og flere inter
Page 31 and 32:
Disse spørsmålene har sitt opphav
Page 33 and 34:
Likhet og mangfold i skolen 1
Page 35 and 36:
Jeg er født i Bogotá, Colombia; m
Page 37 and 38:
spurter hennes venner om jeg ville
Page 39 and 40:
Informasjon 1. Likhet og mangfold t
Page 41 and 42:
Hva er den etniske identiteten til
Page 43 and 44:
Et eksempel er den avgjørende grup
Page 45 and 46:
SKOLEFABRIKKEN Vi ser så litt mer
Page 47 and 48:
En mer nyttig tilnærming, og mer r
Page 49 and 50:
Hovedmålet med denne seksjonen er
Page 51 and 52:
Aktivitet 4. Er alle forskjeller li
Page 53 and 54:
Dere skal nå ha endt opp med deres
Page 55 and 56:
En tverrkulturell uke er et vanlig
Page 57 and 58:
Vi vil også inkludere noen generel
Page 59 and 60:
5.- Uttrykk og tydeliggjør forvent
Page 61 and 62:
Denne linken gir tverrkulturelle re
Page 63 and 64:
Skriv ned ditt svar før du leser v
Page 65 and 66:
Den kan brukes individuelt, men arb
Page 67 and 68:
Målsettingen med denne modulen er:
Page 69 and 70:
... vi fikk en stor overraskelse..
Page 71 and 72:
Noen av fordelene vi har observert
Page 73 and 74:
Skolens interne regelverk ’Inform
Page 75 and 76:
spesielle lesekvelder. Dr. Lydia T.
Page 77 and 78:
F) Å samarbeide med lokalsamfunnet
Page 79 and 80:
Les følgende informasjon angående
Page 81 and 82:
aktiviteter og forslag Aktivitet 7
Page 83 and 84:
Case: Undersøkelse av pakistanske
Page 85 and 86:
forslag til samarbeid Intervju fore
Page 87 and 88:
planlegging og tilpasning av pensum
Page 89 and 90:
23 school, home, community
Page 91 and 92:
theoretical assumptions å begynne
Page 93 and 94:
theoretical assumptions Med tanke p
Page 95 and 96:
theoretical assumptions Alle de tid
Page 97 and 98:
theoretical assumptions På skolen
Page 99 and 100:
theoretical assumptions av Praksis
Page 101 and 102:
theoretical assumptions • det eng
Page 103 and 104:
theoretical assumptions planlegging
Page 105 and 106:
theoretical assumptions Journal of
Page 107 and 108:
theoretical assumptions 18
Page 109 and 110:
educational policies å begynne å
Page 111 and 112:
educational policies 6. Å vedkjenn
Page 113 and 114:
educational policies • støtte in
Page 115 and 116:
educational policies • Utviklinge
Page 117 and 118:
educational policies Selv om de man
Page 119 and 120:
educational policies Opplæring i D
Page 121 and 122:
educational policies aktiviteter og
Page 123 and 124:
educational policies skolene. I en
Page 125 and 126:
educational policies FORSLAG 4 Sett
Page 127 and 128:
educational policies planlegging og
Page 129 and 130:
educational policies refleksjonssp
Page 131 and 132:
Lærerens store eller små forventn
Page 133 and 134:
dem som handikappet. De blir da fri
Page 135 and 136:
evalueringen. Derfor er det svært
Page 137 and 138:
Evalueringsrepresentantene burde al
Page 139 and 140:
underveis bli oversett. Karakterene
Page 141 and 142:
Hvorfor? Hvordan vil du vurdere hve
Page 143 and 144:
ståsted, så har alle et svært go
Page 145 and 146:
Oppgave 6. Les nøye gjennom følge
Page 147 and 148:
Legg fram noen effektive metoder fo
Page 149 and 150:
PISA: The OECD Programme for Intern
Page 151 and 152: Å arbeide med et flerkulturelt asp
Page 154 and 155: Organisering i skolen Denne modulen
Page 156 and 157: Skole 2 Veggene i korridorene er ov
Page 158 and 159: På grunn av individuelle (intellek
Page 160 and 161: Deltakelse Med deltakelse mener vi
Page 162 and 163: 158 Aktiviteter og forslag Oppgave
Page 164 and 165: ) Furuset Skole i Norge, 2003/2004
Page 166 and 167: 162 Forslag til samarbeid FORSLAG 1
Page 168 and 169: 164 Å planlegge og tilpasse pensum
Page 170 and 171: 4. Søk på http://www.unesco.cl/pd
Page 172 and 173: Nettsider http://www.proyecto-atlan
Page 174 and 175: Undervisnings- og læringsstrategie
Page 176 and 177: • Tilgang til mer informasjon run
Page 178 and 179: SCHOOL QUÉ STRATEGY ENSEÑAR CLASS
Page 180 and 181: på likhetsprinsippet. Skolen kan o
Page 182 and 183: f) Hjørner. De tilbyr muligheten t
Page 184 and 185: En ’nettlesing’ er en ”spørs
Page 186 and 187: • Be foreldre, medarbeidere og fr
Page 188 and 189: Opplæringen bør involvere bruk av
Page 190 and 191: • Vi tar for gitt to hovedprinsip
Page 193 and 194: 20 forslag til samarbeid FORSLAG 1
Page 195 and 196: 22 planlegging og tilpasning av pen
Page 197 and 198: 24 spesifikke ressurser og tilllegg
Page 199 and 200: 26 Bokhandler På denne siden kan v
Page 201: Ordliste Kultur; Kulturelt Mangfold
Page 205 and 206: i Meighan ("A Sociology of Educatio
Page 207 and 208: lir gjerne plassert i en ”underkl
Page 209 and 210: Deltakelse Et inkluderende samfunn
Page 211 and 212: å eksperimentere eller utfordre de
Page 213 and 214: samfunnet. Likevel resulterer ulike
show all

Evaluering og kvalitet - inter project

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?