Evaluering og kvalitet - inter project

lir gjerne plassert i en ”underklasse”. I et demokratisk samfunn er det alltid flertallet som har
makten, og om de bruker det til sin egen fordel, kan minoriteten altfor enkelt bli en sekundær
politisk og sosialt samfunnseiendel. Dette kan kompenseres ved å gi minoritetene spesielle
rettigheter.
Et viktig politisk minoritetsspørsmål tar opp forholdet mellom individuelle og kollektive
rettigheter. Et liberalt demokrati er nødvendig for å sikre de grunnleggende individuelle
rettighetene uansett hvilken gruppe de tilhører. De som er kritiske til de kollektive rettighetene
frykter at det kan føre til undertrykking av de individuelle rettighetene, deriblant enhver person
sin rett til å bestemme hvem han/hun skal gifte seg med, medisinsk behandling, religion og
hvilken gruppe de tilhører. De som støtter de kollektive rettighetene fokuserer på at
minoritetsgruppene må ha rett til å forsvare sin egen eksistens og ikke minst begrense
påvirkningen fra flertallet. Utfordringen vil bli å ta vare på de eksterne sikkerhetskravene uten å
frata minoritetene friheten og retten til å ta egne beslutninger.
Tverrkulturelt samfunn
Et tverrkulturelt samfunn er prinsipielt definert som et samfunn med flere ulike kulturelle
grupper som er basert på felles verdier, deriblant språk, samfunnsplikter osv. Et tverrkulturelt
samfunn kan defineres som nært til det flerkulturelle konseptet.
Flerkulturelt beskrives som:
a) samfunnstilstanden eller verdenstilstanden hvor det fins flere tydelige etniske og kulturelle
grupper som er politisk relevante;
b) et program eller en politikk som forsvarer eller fremmer et slikt samfunn.
Alle samfunn kan defineres som flerkulturelle selv med bare en etnisitet. Uttrykket
“tverrkulturell” har en større betydning enn det å bare være fleretnisk. Det dekker flere ulike
kulturer og subkulturer i samfunnet. Dette inkluderer kulturer med diskriminerte minoriteter som
funksjonshemmede, homoseksuelle og lesbiske grupper, eldre mennesker og kvinner. Den
etniske og språklige innpakkingen er bare en liten del av kulturene og subkulturene som er
grunnleggende ulike i alle samfunn, dermed er og var kulturell homogenitet bare en myte.
Som nevnt i Smelser, Baltes, 2001, har menneskelige samfunn alltid vært kulturelt mangfoldige
og svært organiserte politiske samfunn.
Men fremdeles har de utbredte politiske ideologiene gjennom den vestlige politiske
filosofihistorien antatt at borgere ikke bare har likeverdig politisk status, men også en felles
avstamning, språk og kultur.
De mest aktuelle åpne problemstillingene i den politiske filosofien som tar opp tverrkulturelle
samfunn er:
- Må man ha felles kulturer for å oppnå sosial rettferdighet og for å motivere til
vennlighet og naboskap?
- Kan et politisk samfunn være stabilt hvis det blir lagt alt for mye vekt på det
menneskelige og kulturelle mangfoldet i miljøet?
7