Evaluering og kvalitet - inter project

evalueringen. Derfor er det svært viktig å være kritisk ovenfor fordommene og evalueringsprosedyrene
vi har for å kunne gå fram på en mer rettferdig måte.
Hva er nytteverdien av en evaluering?
Hva er målsettingen og konsekvensen av den?
Evalueringens rolle
Utdanningssystemet er en del av en mye større organisasjon – nemlig det helhetlige samfunnet.
Lokalsamfunnet bestemmer i stor grad hvor viktig det er med evaluering gjennom ideologiske og etisk
underforståtte verdier. Denne siden av saken er ofte ikke uttrykt klart nok. Det er en mørkere side ved
evaluering og bedømmelse i samfunnet som blir ansett som naturlig og dermed forblir latent, som
visstnok er blottet for subjektive bedømmelser. Men disse holdningene er alt annet enn nøytrale. Det
virker som om evalueringen er nøye tilpasset samfunnskravene når det gjelder godkjennelse, utvelging,
gradering og kontroll over skolen, pensum og elevene. Som Tomlinson anfører (1994), så virker
utdanningssystemet som en utvalgsmekanisme fra det øyeblikket de fastslår hvilke og hvor gode
kunnskaper og evner elevene må ha. Kriteriene for å bedømme denne kunnskapen er svært viktige da
de skal bestemme hvorvidt disse kvalifikasjonene er nødvendige for å kunne ha adgang til høyere
utdanning, arbeidslivet og yrkesrettede studier.
Dersom evalueringen på grunnskolen opptrer som en mekanisme for utvalg og gradering, så er det en
anti-sosial praksis. Den eneste måten å motvirke dette på, er å demokratisere forholdene mellom de
ulike leddene i utdanningssystemet, å forfremme aktiv deltagelse av alle som blir direkte berørt av
evalueringsprosessen (elever, lærere, skolepersonale, foreldre, samfunnet) og ved å gi dem tilgang til å
ta del i senere avgjørelser. Evaluering skal fungere som en informasjonskilde og som en måte å
forbedre læringsprosessen på ved å identifisere behovene i skolen, for å få tilbakemelding på
læremetoder og for å lage nødvendige justeringer i tide. Kort oppsummert – det skal heller ha en
konstruktiv og positiv funksjon enn å være et prosjekt for kontroll, godkjennelse og utvelging.
Resultatet av tilbakemelding og evaluering kan ha ulike konsekvenser, avhengig av den grunnleggende
hensikten, hvordan evalueringen blir brukt og hvilke prosedyrer som blir fulgt. Dette er utgangspunket
for alle de relevante avgjørelsene på skolen, deriblant disse:
a) Oppfølging og/eller gruppering
En av konsekvensene av evaluering er isolasjon av elever som ikke kan følge de vanlige timene, eller
de som ikke klarer å prestere opp til minimumskravet på skolen. I noen tilfeller blir de samlet i en klasse
og gitt spesialundervisning, og noen ganger følger de en spesiell undervisningsplan som sikter på å gi
grunnleggende akademiske kunnskaper for elever som ikke kan fortsette på skolen etter
grunnskolenivå. De kan også få tilleggsundervisning av støttelærere enten i eller utenfor klasserommet
og i skoletiden. Det er flere eksempel på slike undervisningsplaner: kompensatorisk undervisning,
’kobling’ av klasserom (aulas de enlace, midlertidige klasserom for utenlandske elever med svake
språkkunnskaper), støttegrupper osv. Det ender dessverre opp med å peke ut barna som følger disse
timene og fører til enda mer isolasjon fra klassekameratene deres.
Fra et tverrkulturelt perspektiv, selv om det er et vanskelig perspektiv å ta utgangspunkt i, er det
nødvendig å finne andre alternativ for å støtte og inkludere disse elevene slik at de får mulighet til å