Evaluering og kvalitet - inter project

Informasjon
Evaluering av læringsprosessen er en av de viktigste oppgavene vi har for å sikre kvalitet i
undervisningen og det blir igjen påvirket av vårt begrep om hva utdanning er. Forbedring av
læringsprosessen bør være grunnlaget for all evaluering; ved å analysere nøkkelelementene og ved å
lage de nødvendige justeringene når det oppstår uenigheter.
Evaluering i skolen har dessverre altfor sjelden basert på dette, og resultatet av eksterne evalueringer i
utdanningssystemet ser ut til å ha hatt liten innvirkning på skolen. Resultatene blir vanligvis presentert
på en overfladisk måte, og det gis i liten grad mulighet for tilbakemelding. Derfor får disse eksterne
evalueringene i liten grad innvirkning på omformingen av nåværende undervisningsmetoder. Interne
evalueringer, som forekommer mye sjeldnere, følger vanligvis det samme mønsteret med mindre de er
utført samlet i et samarbeid mellom de ansatte på skolen hvor de på forhånd har blitt enige om
evalueringskriteriene. Engasjerte lærere kan dermed jobbe sammen for å forbedre læringsprosessen
ved å se på deres egne metoder fra ulike perspektiv og prøve å finne muligheter for å styrke den.
I denne modulen skal vi ta tak i noen problemstillinger angående hvilken rolle og funksjon evalueringen
har; hvem, hva, hvordan og når en skal evaluere. Lærere og undervisningsmetoder blir alt for sjelden
evaluert, det er heller elevene som får gjennomgå. De blir i tillegg evaluert og bedømt etter
hukommelsesevnen og evnen til å repetere innholdet i lærebøkene. Andre evner og holdninger blir
ansett som mindre viktig. Vanligvis pleier vi å bedømme lærdom i forhold til konkrete og relevante
situasjoner med basis i virkelige situasjoner.
Dessuten blir bedømmelsen av elevens evner alt for ofte basert på en subjektiv vurdering av utseende,
oppførsel, språk og en kombinasjon av sosiale faktorer som inkluderer inntekt, utdanningsnivået til
foreldre, familiestruktur, antall søsken og sosialhjelp (Jackson & Cosca 1974). Som vi prøvde å illustrere
i den forrige vignetten, så blir elevene som avviker fra ”normalen” sett på som problembarn eller svake
elever. Andre kulturer og bakgrunner blir nesten betegnet som en mangel eller en sykdom blant
skolepersonalet (Axelson 1999:226). For eksempel så er mangelen på kompetanse i det offisielle
språket på skolen sett på som en språkmangel og blir ofte assosiert med en kognitiv mangel
(språkforskjeller blir generelt sett på som en ulempe)
Selv om bare noen få lærere diskriminerer elevene bevisst på grunnlag av deres sosiokulturelle
bakgrunn, så er det i mange tilfeller kjent at oppførselen og måten lærerne henvender seg til
minoritetselever på er tydelig diskriminerende, selv om det er utilsiktet. Lærere har forutfattede
meninger om hvordan elever innenfor visse kategorier oppfører seg og hvilke evner de har. Disse
fordommene (sosial status, kjønn, nasjonalitet, etnisk gruppe osv.) påvirker ikke bare lærernes
oppførsel og holdning, men også innholdet i pensum, undervisningsmetoder og evalueringsprosedyrer..
I tillegg til mislykket skolearbeid, som kunne vært unngått om vi hadde forandret noen av
læringsmetodene våre, er utvelging og segregering av elever noen av konsekvensene ved