Evaluering og kvalitet - inter project

obligatorisk utdanning
I hvilken grad er det mulig å snakke om en generøs og inkluderende samhold på tvers av
skillelinjer som etnisk identitet, religion, seksuelle preferanser og funksjonelt mangfold?
Flere kjente filmer viser virkelighetstro eksempler på mangelen av respekt vist minoriteter. “Cry
freedom” av Richard Attenborough er en slik film: du kan finne detaljer om denne filmen i
INTER Directory of Resources.
De fleste demokratier har høye idealer og er inkluderende og med gode hensikter på
planleggingsnivå, i grunnleggende lovgivning, samt i sine pensums og allmenne
utdanningspraksiser.
Men oppmerksomheten på mangfold og inkludering er bare ett av mange begrep som legger
grunnlaget for den påkrevde grunnskole utdanningen. Andre gjennomgående forestillinger er
behovet for å bry seg med hva som fremmer nasjonens beste. Vi vet hvordan nasjoner har en
tendens til å bruke skoler og utdanning som et middel til å fremme samlende sosiale strukturer.
Opphavet til skolesystem er sterkt knyttet til når man begynner å se land som en nasjon. I den
påkrevde grunnskolen, organisert som en nasjonal enhetsskole, møtes elevene på tvers av
sosiale og kulturelle barrierer for å studere et felles pensum, samtidig som de blir oppdratt til å
verdsette sin nasjonale identitet og elske sitt fedreland. I Frankrike er elevene sosialisert til å bli
franske. I Sverige er elevene oppdratt til å bli svensker, og så videre. Likhet og samhold er
vektlagt framfor kompleksitet og mangfold. Man søker etter enighet fremfor konflikt. Men til
hvilken grad blir samhold og enighet fremmet uavhengig av om disse verdiene gjenspeiler den
sosiale og kulturelle virkeligheten utenfor klasserommet?
I grunnskolen, siden det er en møteplass for mangfold, møter man ikke bare andre, man møter
også seg selv på en ny måte: man begynner å observere hva som er karakteristisk av ens eget
(selv) i tillegg til å oppdage særtrekk med ens egen kultur. Man kan også møte negative
reaksjoner på noe en ser på som positivt og verdifullt: din dialekt blir latterliggjort, personlige
synspunkter blir behandlet som ugyldige, og ens særegne måte å opptre på blir evaluert på en
ny og fremmed verdiskala.
Vi finner viktige forskjeller mellom målene til utdanningssystemet (som egentlig skal være de
samme som målene ved skolering) og noen av de faktiske konsekvensene med dagens
skolesystem: ivaretaking og omsorg, favorisering basert på en slags standard for menneskelig
dyktighet, klassifisering, klassedeling, kunnskapshierarki, indoktrinering, opprettholdelse av
tingenes tilstand...
Obligatorisk skolering putter utdanningen av individet i relasjon til maktens logikk. Skoler og
utdanningssystem videreformidler fra en generasjon til en annen hva som er ansett å være
gyldig og verdifull sosial kunnskap, holdninger og evner (Hutmacher et al., 2001).
Insitusjonaliseringen av skolen og utdanningssystemet antyder definisjonen av:
6
• En utdanningsautoritet
• Kulturen (pensum) som skal videreføres
• Metodene for videreføring og evaluering
• Utvelgelsesprosess av lærere og de som lærer (elevene)
• Organisatoriske løsninger
• De fysiske verdier og strukturer (byggninger og klasserom).
Alle disse elementene representerer en form for teori som faktisk fungerer med følgende trekk: