Evaluering og kvalitet - inter project

ståsted, så har alle et svært godt potensiale for å ta til seg lærdom. Som profesjonelle lærere, har vi
høye forventninger til utviklingen og læringsprosessen til menneske generelt.
Men noen ganger fungerer ikke disse tankene like godt i praksis. Vi lever i et selektivt samfunn hvor
slike optimistiske tanker blir avfeid. Her er høye forventninger forbeholdt elever med godt utgangspunkt
og det er lett å bli revet vekk fra den optimistiske idealismen vår og vi kan glemme dette universale
læringspotensialet. Dette skjer også når vi må takle vanskelige situasjoner, eller elever som ikke
presterer godt nok (og systemet fortsetter uimotsagt).
Måten vi vurderer elevene på blir vesentlig påvirket av hvor sterkt vi tror på at alle har et godt
læringspotensiale, og hvordan vi betrakter læringsprosessen. Reflekter over følgende eksempel som er
tatt fra et intervju med en gruppe aktive lærere:
“Vi var totalt overbevist om at den eleven, som vi aldri kommer til å glemme, aldri kommer til
å lære mer enn det han/hun allerede hadde gjort. Vi kunne se hva han/hun ikke forsto med
en gang. Vi visste at denne eleven ikke kunne addere, bøye verb eller peke ut et land på et
kart osv. Men denne eleven var dyktig på svært mange andre områder som vi aldri hadde
tatt hensyn til i vurderingen vår. Fordi vi kun fokuserte på målbare evner, utelot vi en stor del
av læringspotensialet. ”
Har du hatt en lignende erfaring?
Istedenfor å fokusere på det negative, la oss heller legge vekt på det positive: hva vet vi om det eleven
kan? Å reflektere over elevenes læringspotensiale betyr akkurat det: å kunne se styrkene og evnene
deres, altså det de har ’kapasitet til å klare’. Det er faktisk ikke så enkelt å se som det de ikke mestrer.
For å kunne forandre fokuset på kapasiteten til eleven, trenger vi hjelp fra en god psykolog (Vygotsky).
Ved å følge den logiske rekkefølgen på det vi lærer (vi trenger å lære oss konseptet ’nummer’ før vi
lærer å addere, trenger å lære oss addisjon før multiplikasjon osv.), la oss ta en titt på hva eleven
mestrer. Rekkefølgen kan være som følgende:
• Utarbeid en kort evalueringsskala for å vurdere elevene sitt startnivå. Se bort ifra det de ikke
mestrer, og prøv heller å oppdage hva de allerede kan. Lag et begrepsmessig eller mentalt kart
av elevenes evner.
• Foreslå konkrete aktiviteter som kan hjelpe oss å evaluere hvert punkt på listen.
• Til slutt, ved å ta utgangspunkt i denne trinnvise læringen (som har dens risikoer, men dem skal
vi overse for øyeblikket), må vi planlegge hvordan vi skal bruke det i undervisningen.
Vi må ikke glemme Vygotsky sin kritikk av Piaget’s utviklende stadier, som fokuserer på hva eleven
mestrer selv straks han/hun har kommet til et nivå som korresponderer med alderen sin. Vygotsky så på
elevene sitt potensiale fra et annet ståsted, ved å bruke konseptet ’zone of proximal development’, ZPD,
(sone for proximal utvikling) som blir definert som følgende:
“avstanden mellom det virkelige utviklingsnivået som baserer seg på selvstendig
problemløsing, og nivået av potensiell utvikling som tar utgangspunk i å løse problem med
veiledning fra voksne eller i samarbeid med mer kapable elever.”
(Vygotsky, 1978:86)
Vi ber deg om å gjøre det samme: se på hva eleven kan klare med hjelp fra andre elever; de klarer
definitivt mye mer enn det de gjør alene. Foruten å vurdere hva eleven kan mestre selv og hva de klarer
med hjelp, kan vi heller fokusere, ved hjelp av ZPD, på hva eleven skal gjøre deretter (proximal) slik at