Evaluering og kvalitet - inter project

obligatorisk utdanning
4
Informasjon
I samfunn overalt og til enhver tid har forberedelser til livet som voksen alltid vært, og
fremdeles er, en plikt. I vårt samfunn nå til dags kaller vi det "opplæring". Dette er en prosess
hvor nye medlemmer av gruppen skaffer seg "rettigheten" til å bli fullverdige medlemmer av
fellesskapet. Hvordan dette er blitt utført til forskjellige tider og steder er en komplisert
problemstilling forbundet med hva forskjellige samfunn anser som viktig for sine nye
medlemmer å erverve seg, for å få sitt fullverdige medlemskap som anstendige borgere, og
inkluderer forskjellige typer evner, ferdigheter, informasjon, kunnskap, regler, prinsipper,
verdier, tro/livssyn osv.
Siden utdanningsinstitusjonen har ansvaret for å forme nye medlemmer til voksne borgere, kan
vi ved å studere målene til utdanningsinstitusjonene i vårt samfunn finne et ståsted hvor vi kan
reflektere analytisk over hva vårt eget samfunn krever fra sine nye medlemmer (dvs. elever og
studenter). Ved å se nøyere på disse målene, kan vi også tenke kritisk om disse målene er
tilstrekkelige for å bli en fullverdig samfunnsborger.
Hva betyr det å være en samfunnsborger?
Tenk gjennom hva det er som kjennetegner en (samfunns-)borger?
Utdanner skolen oss for (lydig) statsborgerskap?
Tenk gjennom fra ditt eget synspunkt: Bidrar skolering til at du er eller ikke er en
samfunnsborger? I hvilken grad?
(Slå opp definisjonen for “statsborger utdanning” i ordlisten bak)
Retten til utdanning er nå til dags sett på som en "naturlig" og universal rettighet, og dette ser
ut til å være forbundet med to hovedbegreper:
• Barndommen som en karakteristisk atskilt periode av livet, hvor hovedmålet er å
forberede folk til deres "fremtidige liv" gjennom utdanning. Derfor er barndommen sett
på som noe slikt som et "før livet (begynner)" (dette kan nok være en av grunnene til at
skoler av og til virker som kunstige steder fjernt fra det virkelige liv).
• Framskritt som et ideal for ens utvikling som menneske sterkt knyttet til sosial
vellykkethet og personlig trivsel og lykke.
Barndom er imidlertid ikke en kategori som er universal eller forenklbar: å tenke på
barndommen som noe universalt er kun et forsøk på å fortrenge realiteten av forskjellige
sosiale forhold og barns virkelighet (Gimeno, 2000). Det moderne begrepet om kontinuerlig
framskritt viser til den evige veksten i produksjon og forbruk, økonomisering av tid, maksimal