Evaluering og kvalitet - inter project

Hovedmålet med denne seksjonen er å foreslå aktiviteter som lar oss bli kjent med vårt miljø
ved å fokusere på to perspektiv: likhet og mangfold. Vi vil prøve å hjelpe leserne forstå de
ubevisste kognitive prosessene som skjer i undervisning og læring, og vi håper at leserne øker
sine evner til både å nyttiggjøre seg av kulturelt mangfold samt å takle dens utfordringer.
Les følgende selvbiografiske stykke:
Aktivitet 1. En utforskning av uniformer
“Fra jeg var fire til var en tenåring på femten, på mandager, tirsdager, onsdager, torsdager og
fredager fra 8 om morgenen til 5 på ettermiddagen, måtte jeg ha på med en skoleuniform. Den bestod
av en grå skjorte, en hvit bluse, en grå ulljakke og grå sokker, pluss en rød-og-hvit stripet kjeledress
når jeg var innendørs i skolebygget. Jeg hatet det!
Vi hatet det så mye at vi lobby/presset skolemyndighetene i årevis bare for å få tillatelse til å gå med
bukser, I hvert fall vinterstid. Vi ble bare gitt muligheten til å velge fargen på kjeledressen og mellom
går eller marineblå sokker. Vi hatet det likevel så mye at vi skrev stor tall bak på kjeledressene som
om de var fengselsuniformer (de brede stripene hjalp i hvert fall på det inntrykket). Jeg var så stolt
over nummeret mitt, det var mitt personlige nummer og den eneste måten å personliggjøre klærne
mine, det var også et opprør som lærerne valgte å ikke konfrontere, hva enn grunnen var til det,
kanskje de til og med hadde sympati med oss.
Gjennom livet mitt har jeg hørt mange forskjellige tanker om skoleuniformer, de fleste av dem
forferdelige!
Disse begrunnelsene faller, mer eller mindre, i to forskjellige (men ofte sammenblandede) typer
argument:
De elsker skoleuniformer fordi de ikke trenger å tenke på hva de skal velge å ha på seg
(mødre har en spesiell forkjærlighet for denne). De sier også at uniformer skjuler forskjeller blant barn,
spesielt klassemessige og finansielle forskjellene. Jeg hater fremdeles uniformer og jeg kan ikke
fordra disse begrunnelsene. Den første er i seg selv en metafor – uniformer lar deg gå fremover i livet
uten å trenge å tenke. Dette er klart nok.
Den andre er i min mening litt mer alvorlig, og trenger litt forklaring. De prøver å fjerne
forskjeller blant barn, man prøver til og med å hviske utslette deres personlighet. Men jeg husker klart og
tydelig hvordan mine klassekamerater og jeg klarte å fokusere all vår differensiering i sko, kåper,
ransler, paraplyer, matbokser, klokker, øreringer, blyanter o.l., selv en liten krokodille vil duge. Vi var
totalt klar over vår stil, penger og klasse forskjeller, men var bare tillatt å vise dem på denne lille plassen
på kroppen [over brystkassa hvor Lacostemerket var]. Så vi gjorde det, men vi bar våre forskjeller i trass
og arroganse, men vi lærte aldri hvordan vi skulle takle dem. Det var meningen at vi alle skulle se like ut,
noe vi visste at vi ikke gjorde det. Vi ble aldri lært hva vi skulle gjøre med denne avstanden [mellom
oss].
Selv når vi har på oss de samme klærne er vi fremdeles ikke like, og vi må lære å leve livet vårt som
en forskjellig blant forskjeller”.
Margarita del Olmo
• Hva er din mening om uniformer?
• Bruker du/brukte du en?
Skriv om hva du føler om dette temaet.
• Hvis du ikke liker dette [uniformer], hvorfor er dette tilfelle?
• Hvordan utfordrer du dette tema?
• Er du i stand til å finne ut om noen andre "uniformer" (i ordets metaforiske betydning)
som vi forventer at elever eller kollegaer bærer?
• Dytter du disse metaforiske "uniformene" på elevene dine?
17
homogenitet vs. mangfold i skolen