Evaluering og kvalitet - inter project

153
Informasjon
Når vi ser for oss en tverrkulturell skole, hvilken tankemodell eller hvilken metafor ser vi for oss da? For oss
er den tverrkulturelle skolen en levende organisme som fungerer som et kompleks system ledet av en hjerne
og preget av stadige forvandlinger i vekstprosessen. Hva betyr det? Det betyr at skolen er et kompleks
system hvor forskjellige organ samarbeider for å opprettholde sin funksjon (for å lære bort og lære til seg) og
for å holde skolen i live. Skolen er en hjerne, et tenkende organ, som lærer, analyserer og tar beslutninger.
Skolen er overhodet ikke stillestående. Den blir stadig utsatt for forandringer og er innrettet mot ny utvikling
og læring. (se ’Læringskonseptet’ i Modul 4)
Denne metaforen angående skoleorganisering er selve grunnlaget for de såkalte ’demokratiske skolene’ og
de ’omfattende skolene’ (se ’omfattende utdanning’ i ordlisten). Denne overlappingen mellom det
demokratiske, omfattende og tverrkulturelle er åpenbare og tydelig i denne veiledningen. Her er det viktig å
være oppmerksom på at skoleorganiseringen er påvirket av ytre faktorer utenfor skolen: de juridiske
rammene, utdanningssystemet, rollen til lærerne som anvender disse forskriftene, EU nettverket, lokale
initiativ og den kontinuerlige undervisningen.
Nå fokuserer vi på å bli oppmerksom på vårt eget mentale bilde av skolen som er organisasjon. La oss nå se
om bildet vårt av skolen forverrer seg eller ikke, om urettferdigheten virkelig eksisterer i samfunnet og om det
fyller behovene til alle elevene våre. Det neste steget vårt er å flytte oss fra visjon til visjon fram til det bildet
vi ønsker å oppnå på skolen vår. Hver organisasjonsbeslutning vi tar påvirker hele skolesystemet. Hver
eneste beslutning påvirker det helhetlige inntrykket av skolen vi bygger.
Følgende diskusjoner er ikke ment til å omfatte alt, men det skal ta opp eksempel på dimensjoner i
skolestrukturen som kan bidra til å bygge en flerkulturell skole. Vi skal fokusere på fire element:
a) klassifisering og gruppering, b) fysisk og tidsberegnende struktur, c) disiplinære poliser og d) deltakelser
og roller.
Klassifisering og gruppering
Hovedmåten å rettferdiggjøre våre beslutninger om hvordan vi gruppere elevene er å garantere lærdom. At
vi kan garantere at hver enkelt elev når de akademiske målsettingene som skolen har fastsatt. Modul 1 har
reflektert over disse målsettingene, som tar opp det å utvikle personlig kompetanse og å garantere like gode
muligheter for alle elever. Vanligvis er elevene plassert i forskjellige grupper eller klasser i alfabetisk
rekkefølge i forhold til etternavnet og alderen deres. Hvorfor tror du alder og etternavn er de mest velbrukte
måtene å gruppere elever på? Hvilke antagelser ligger til grunn for denne grupperingsmetoden? Hvordan
fyller det behovet til elevene? Hvilke behov? Tar denne type grupperingen hensyn til flerkulturelle forskjeller?