Evaluering og kvalitet - inter project

Kulturelt mangfold
Når
vi snakker om kulturelt mangfold tar vi i betraktning flere strategier, normer og verdier som
mennesker har utviklet for å kunne leve sammen i grupper, og hvordan gruppene har tilpasset
seg ulike miljø gjennom tid og rom. Disse strategiene, normene og verdiene blir omgjort til
skikker og tradisjoner og de blir på denne måten delt mellom en gruppe mennesker hvis
medlemmer oppfører seg i forhold til hverandre og lærer derfor dette videre til sine barn.
Denne prosessen er i konstant forvandling, derfor er mangfold dynamisk og ikke statisk. Det er
også viktig å være oppmerksom på at det er store ulikheter innad i gruppen i forhold til
individuelle sosiale posisjoner og roller, og at disse ulikhetene også må tas hensyn til når vi
diskuterer kulturelt mangfold.
La oss si at alle mennesker deler
noen av disse tradisjonene, men at de samtidig har fått nye
skikker i henhold til den sosiale tiden de lever i og miljøet som omringer dem. Som et medlem
av verdenssamfunnet har vi en plikt til å vise respekt til personer med andre normer og verdier,
å lære fra dem på en kritisk måte og å utforske hvordan vi kan leve fredfullt med personer hvis
oppførsel stammer fra en annen bakgrunn enn vår egen.
(Se
også “Kultur”)
Kulturell Relativisme
Kulturell
relativisme er et antropologisk paradigma som konstaterer at hver del av den
menneskelige oppførselen må ses i henhold til sin egen kontekst, spesielt med tanke på hvilke
meninger og verdier denne oppførselen har utgangspunkt i. Det tar også opp hvor viktig det er
å være oppmerksom på hvor og når denne oppførselen ble observert. I hverdagen kan dette
perspektivet bli brukt som et verktøy som kan hjelpe oss å forstå atferdsmotivene til andre
personer før vi bedømmer det som rett eller galt i forhold til våre egne skikker og verdier.
Kulturell relativisme er ikke en moralsk relativisme: alle må oppføre seg i henhold til sitt eget
verdisystem, men det er desto mer viktig å forstå og akseptere oppførselen og motivene til
andre personer uten fordommer. Det betyr ikke at vi må være forholdsmessig mot våre egne
verdier og meninger, men det er viktig å være mer tolerant for å kunne leve sammen i et
mangfoldig samfunn. Denne tankegangen kan vise seg å være svært nyttig i undervisningen
da vi utvikler empati i tillegg til å kunne se kritisk på våre egne verdier og holdninger.
Referanser:
Geertz, C. “ Distinguish lecture: Anti-antirelativism”. American Anthropologist, new series
86:2:263-278. 1984.
Greenwood, D.J., and W.A. Stini. Nature, culture, and human history: a bio-cultural introduction
to anthropology. New York: Harper & Row. 1977.
2