Untitled - Septentrionalia
Untitled - Septentrionalia
Untitled - Septentrionalia
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
CCXIV HÄNDSKRIFTBESKRIVELSE<br />
vis "diametr iardar 114 gradr oc half grada ok 1 particvIa"<br />
og "dianletr solar gradr 229 ok 2 particula,<br />
pat erv 10 dextillar", hvortiJ flere paralleler (se s.<br />
233). Ovenover figuren står averst på siden (1 1 /2<br />
linje) "Satvrnvs er i siönda lopti, hyn gengr sin hring<br />
30 ar; pessar allar stiornr erv reikendr, enn adrar<br />
snvaz meö festingar himni", hvorfra varianter under<br />
mmrket Gx er taget til en paralleI s. 2478-10, filen<br />
som utvivlsomt må henfares til figurens everste planetcirkel,<br />
hvis evrige påskrifter lyder "pUR ok kalldr<br />
Saturnus, hlyligr, skadsarnligr", 1. "Morgin st. Saturni",<br />
2. "Saturnus greiöer göngv sina", 3. "Aptan st.<br />
Satvrni", 4. "Saturnus vender aptr". I cirklen neden..<br />
for til veristre leeses 1. "Iovis greider gongv sina",<br />
2. "Aptanlig st. Iovis", 3. ingen påskrift, 4. "Morgvnlig<br />
st. Iovis", hamingiv samligr, heitr ok vatr, eitrJigr.<br />
Iovis er i 6. lopti, hyn gengr sinn hring 12 aar", I<br />
cirklen til hejre : 1-2. uden påskrift, 3. "Mars greider<br />
gongv sina", 4. "Aptanlig st. Mars, Mars er i 5. lopti,<br />
hvn gengr sinn hring 12 aar". Under jordskivan er<br />
skrevet "Iorö", over og under solskiven "heit ok pYR,<br />
skadsamlig, gvllig Sol ; Sol er i 4. lopti, hvn gengr<br />
sinn hriug 365 og 6 stvndir'";: sml. s. 246-47. <br />
Siden ender med en parallel til'Rtm II § 19 (udg. s.<br />
911-7) - om soldiameter og solgang -, som utvivlsomt<br />
også står i nrert forhold til figuren 1.<br />
Bl. 11v har everst en parallel til Rim II § 20<br />
(udg. s. 921-11), hvorefter felger en kresfigur, der som<br />
centrum bar jordskiven inddelt i "Svör byggilig halfa",<br />
"Megin haf", "Norör bygilig haIfa" (sml, Antq. Russes<br />
II, 390, som beskriver figuren og afbiIder verdens- ..<br />
kortet). Jordskiven er omgivet af 4 koncentriske<br />
cirkler uden påskrift, men af hviIke den yderste beerer<br />
1 Ang. de her opregnede planet-egenskaber sml, de tilsvarende<br />
ovenfor anfarte fra figuren bl. 10", og den beslregtede<br />
telest i den i udg. s. 239-41 behandlede figur.