Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

vil eg først og fremst prøve å finne ut av moglege kjelder og opphav til motiva, samt parallelle
uttrykk for dei same førestillingane.
Biletkunsten tek opp i seg ei særskild kopling mellom teologiske og folkloristiske aspekt ved
religiøse førestillingar. Dette er utslagsgivande i visuelle framstillingar av redsla og det
skremmande. Biletkunsten maktar å kombinere kjente og ukjente bilete opp mot einannan for
å skape konnotasjonar og assosiasjonar til fenomen som er frykta. Eg vil undersøkje dei ulike
måtane til denne kombinasjonen, kva assosiative element som er gjennomgåande, og slik
komme inn på førestillingsverda til kulturen eg tar føre meg. Intensjon og persepsjon er
nødvendigvis medspelarar i retorikk og propaganda. Ved å fokusere på innhaldet og forma i
verka, og prøve å forstå dei kulturelle og historiske vilkåra for dei, meiner eg at ein kan
komme nærare retorikken til, og meiningsinnhaldet i kunstverka.
1.3 Forsking og forskartradisjonar
Det er gjort fleire studiar av helvete både i kunst og litteratur. Oppfatninga av Helvete i
kulturen som denne oppgåva omhandlar, er grundig tatt føre seg av Dante-forskinga 3 . Mykje
med utgangspunkt i Dante, har miniatyrar og illuminasjonar av Helvete frå denne perioden
også vorte nøye utforska 4 . Men utanom Jérome Baschets Les justices de l’au-délà er det ingen
som har gitt ei detaljert studie i eit kulturhistorisk perspektiv av dei monumentale
helvetesframstillingane frå avgrensingsområdet. Forutan mange fine og detaljerte
illustrasjonar, gjev Robert Hughes i Heaven and Hell in Western art ein oversiktlig
presentasjon av ulike gjentakande bilete og motiv i vestens helvetesikonografi, og korleis
desse har utvikla seg og endra seg over tid 5 . Utvalet vert såleis noko annleis enn mitt, då
Hughes’ studie omfattar heile den kristne europeiske tradisjonen for framstillingar av
Himmelen og Helvete. Det er hovudsakleg ei popularisert bok med få bibliografiske
referansar, og somme dateringar av kunstverka er feilaktige. Hughes problematiserar heller
ikkje verkas relasjonar til teologiske tema i ein slik grad Baschet gjer: Les justices de l’audélà
er eit detaljert og omfattande studium av monumentale dommedagsframstillingar i Italia
3 Sjå f. eks. Trond Berg Eriksen, Reisen gjennom Helvete: Dantes Inferno, Oslo, 1993. For ein omfattande presentasjon av
Dante-litteratur, sjå same bok, s. 445-452.
4 P. Brieger, M. Meiss, C. S. Singleton, Illuminated manuscripts of the Divine Comedy, London, 1969, for omfattande
kommentarar til, og flotte bilete av illustrasjonane til Divina Comedia.
5 Robert Hughes, Heaven and Hell in Western Art, London, 1968
10