Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

som i dei fleste kunstverka sit på ei trone av eld, eller er omgitte av eld på andre vis, er her
fastfrosen i ein sjø av is. Forutan Helvete i Strozzikapellet er det ingen av framstillingane som
har henta inspirasjon frå dette, men synast å vere trufaste mot Johannes’ openbaring: "Og
djevelen, som hadde forført dei, vart kasta i sjøen med eld og svovel, der dyret og den falske
profeten er. Der skal dei pinast dag og natt i all æve" 476 .
Eldens funksjon, karakter og modalitet
Elden som test, straff og reinsing
I følgje Zaleski har elva av eld originalt ein tredelt funksjon i kristne dommedagsprofetiar:
den skulle teste, straffe og reinse 477 . I visjonane tener han såleis primært som ei hindring,
heller enn som ein av pinslene i Helvete. Både jødisk og kristen litteratur frå seinantikken og
kristne forfattarar i mellomalderen fortel om eldens kapasitet til å brenne syndarar i høve til
grad av skuld, og som ikkje skadar den syndfrie helgenen 478 . Helgenars immunitet mot
dommedagselden er illustrert i Fursavisjonen: “What you have not kindled will not burn you.
For although this seems to be a vast and terrible funeral pyre, its purpose is to test each person
according to the merits of his deeds, and to burn away illicit desire.” 479
Dette har støtte hjå Jesaias: "Går du gjennom vatn, er eg med deg, gjennom elvar, skal dei
ikkje riva deg bort. Går du gjennom eld, skal du ikkje svi deg, og logen skal ikkje brenna
deg" 480 . Men Jesaias seier ikkje her noko om eldens funksjon, anna enn at dei det gjeld,
israelarane, er velsigna av Gud så elden ikkje skadar dei. Immuniteten til den utvalde er altså
tilstade, men i Furavisjonen kjem elementa av straff og av reinsing også fram.
Såleis talar kristne forfattarar om eld som alle må gjennom ved verdas ende, men dei
oppbyggjande kreftene til elden er reservert dei som har til lagnad å bli frelst. St. Gregor
understrekar dette og meiner at elden berre kan reinse dei mindre feila til gode sjeler i det vi
kjenner som Skjærselden, eller Purgatoriet. For den fordømte i Helvete kan elden berre
fungera som straff, aldri som reinsing 481 . Visdommens Bok skildrar dette i klartekst, i kap. 3:
”But the souls of the righteous are in the hand of God, and no torment will ever touch them”
476 Op 20:10
477 Zaleski, 1987, s. 63
478 Zaleski, 1987, s. 63
479 Bedes Ecclesiastical History, ed. Culgrave and Mynors, s. 272 ( referert frå Zaleski, 1987, s. 64, note 10 til kap. 4).
Fursavisjonen skal ha hendt i 633 ( ilfgj. Bede), og vart nedskriven av han i 731
480 Jes 43:2
481 Zaleski, 1987, s. 64-65
110