Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

More documents

Recommendations

Info

4 Enkeltelement i verka 4.1 Ytre aspekt Topografien i Helvete Synd består av ein mangel på orden: “Sin lacks order insofar as it is a turning away from God, for this is what gives it the character of evil, in keeping with Augustine’s statement that evil is the lack of proportion, species and order” 451 . Mangel på orden, er det generelle inntrykket topografien i Helvete gjev. Det er folkerikt (og “djevelrikt”) med eit myldrande kaos. Hughes kallar Helvete for ”the other half of a dualistic universe”, der Helvete konfronterar orden, og der kaoset er aktivt, aggressivt og vondvillig. Vidare påpeiker han at det nærmast sjølvsagt at tilfeldige konfigurasjonar i måleriet ikkje har noka skremmande kraft. Utfordringa for malaren er såleis å finne ei form for kaoset, utan å frårøve Helvete den negative og forferdelege formløysa 452 . Topografiske element står for mange av dei ordnande aspekta i verka: I alle verka er inngangspartiet på venstre side. I Baptisteriet, Padova og Pisa kjem dei fordømte inn langs heile venstre kanten, medan dei i dei andre verka kjem inn i ein inngang øvst eller nedst til venstre. Alle utanom dei i Padova, Baptisteriet i Firenze og Orvieto har strukturert Helvete i rom der ulike pinsler blir utført på ulike syndarsjeler. I Strozzikapellet finn vi Satan på botnen av Helvete fanga i ein issjø, i likskap med Kokytossjøen i diktet til Dante 453 . I alle kunstverka har satanfiguren denne samlande funksjonen, og dannar eit visuelt sentrum for handlinga (f.eks. fig. 24 og fig. 25). Romma dei ulike syndarane er plassert i består som oftast av grottar i fjell. Helvete i Pisa er delt inn i 7 grottar. Helvete i Sta Croce er såpass øydelagt at ein ikkje kan vite kor mange rom det er der, men strukturen liknar den i Pisa, med holer eller grotter i eit stort fjell. Inndelinga i Strozzikapellet følgjer nokolunde Dantes kompliserte inndeling i 9 sirklar og krinsar, og elvar og sjøar. I San Gimignano er holene i fjellet derimot klart delt inn i 7, og følger St. Gregors 451 St. Thomas Aquinas, Summa Theologica, 1a2æ. 84, 3 (vol. XXVI, s. 68 og 71) 452 Hughes, Robert, Heaven and Hell in Western Art, London, 1968, s. 156 453 Dante: Helvetet, 1999, song 34, vers 28-68, s.189-190 102
inndeling av hovudsyndene i 7 454 . Felles for alle desse er som sagt at helvetesskildringa er plassert i holer i fjellet, og at dei tilhøyrer andre halvdel, eller midten av 1300-talet. I San Gimignano er den generelle rørsla oppover; då inngangspartiet er nede til venstre, og Satan er plassert i øvst i sentrum av biletet. I Pisa er der inga særskilt retning. Luciferfiguren dekkjer heile sentrum av verket, og kvar syndar har sin plass. Dessutan kjem dei fordømte inn langs heile venstre sida av verket. Den sterkaste retninga på rørslene blant dei fordømte finn vi i Orvieto, der dei fordømte jagast og dyttast i retning av Satan i sentrum av Helvete. Her ser ein også gradforskjellar i syndaranes pine – uttrykka til dei i mest nærkontakt med Lucifer er ikkje lenger forbløffa og forskremde, men utmatta av pine. I visjonane er retninga på reisa ofte markert og forklart, noko som ikkje er tilfellet i dei visuelle verka. Dette er gjerne på grunn av mediet, då tekstane er narrative og handlingsbasert, medan biletverka i større grad er illustrerande for ein tilstand. Ein retning med byrjing, midt og slutt er såleis ikkje påkrevd. I tekstene er det også som oftast ein person som er på reise i etterverda, og Helvete presenterast for oss i omvisningsform. I dei visuelle verka ser vi alt samtidig, vår bruk av augo er nokolunde fritt, og igjen vert eit handlingsforløp unødvendig litterært. Eldelva i Padova finn vi også i mosaikken i Torcello. Motivet kan knytast til fleire kjelder, men har opphav i det bysantinske skjemaet for helvetesframstillingar 455 . Av hovudverka i denne oppgåva er det berre Helvete i Padova som har dette elementet. Her renn elva ned frå mandorlaen til Kristus, og riv med seg syndarar ned i Helvete (fig. 18). Elva av eld i underverda finn vi allereie i førestillinga om Hades, dødsriket i klassisk mytologi 456 . Her finst fire elver av eld, og eldelvmotivet er gjenskapt i kristen litteratur, mellom anna i Peters og Paulus’ visjonar: The closed door is the river of fire by which the ungodly shall be kept out of the kingdom of God, […] that company of the foolish also shall arise and find the door shut, that is, the fiery river set against them 457 . I visjonen til Fursa er det fire flammar som reiser seg frå dei fire verdshjørna, og korresponderer her, som i dei klassiske førebileta, til fire menneskelege lidenskapar: falskhet, begjær, ”disharmoni”, og mangel på omsorg for dei svake 458 . Det kan hende at sjølve straumen av eld i Padova stammar frå teksten i Peters openbaring, medan dei 4 sidene ved 454 Meir om kategorisering av synder i kapittel 5.1 455 Om dette i avsnittet om historia til dommedagsframstillingane, kap. 2 456 Zaleski, 1987, s. 64 457 James, 1924 ("Apocalypse of Peter", frå latinsk preken om dei ti jomfruar), s. 507 458 Zaleski, 1987, s. 64, og note 13 til kap. 4 103
Page 1 and 2:
Kjent og ukjent i djevelsk ikonogra
Page 3 and 4:
*
Page 5 and 6:
3.9 Helvete i San Gimignano, Taddeo
Page 7 and 8:
som eg også ser som utslag av det
Page 9 and 10:
Avgrensinga av stad har fleire års
Page 11 and 12:
og Frankrike frå 1100-talet til 14
Page 13 and 14:
synder 15 . Men med omsyn til synde
Page 16 and 17:
Del I Presentasjon av verk og kjeld
Page 18 and 19:
Ved sidan av er det framstilt hovud
Page 20 and 21:
vidareutvikla i trecentokunsten. F
Page 22 and 23:
Det vart antyda ein visuell allegor
Page 24 and 25:
skulle feste førestillingar om Gud
Page 26 and 27:
opphøgde nakenheten ein kan finne
Page 28 and 29:
Bøddelen og galgen: visuelle aspek
Page 30 and 31:
hovudsakleg ein freistar, og opptre
Page 32 and 33:
Fælsleg er det vi då har i vente:
Page 34 and 35:
ein ikkje har full kontroll over kv
Page 36 and 37:
Teologien og skolastikken Dei 7 hov
Page 38 and 39:
for didaktiske preikar, som gjorde
Page 40 and 41:
eller i St. Patricks Purgatorium, m
Page 42 and 43:
presis måte, som gjerne kan vere g
Page 44 and 45:
symboliserar hovmodet, og ein ulv,
Page 46:
helvetespinslene enn av sæla i Par
Page 49 and 50:
Marcovaldo og krinsen hans, og base
Page 51 and 52: På venstre side øvst i dommedagss
Page 53 and 54: sidan av dei som står opp frå gra
Page 55 and 56: illuminasjonane der heile Helvete e
Page 57 and 58: heile armen til ein syndar i munnen
Page 59 and 60: venstre i dette feltet er det engla
Page 61 and 62: Arena” i Padova, og innviinga skj
Page 63 and 64: i høveleg kontrast til dei ordna f
Page 65 and 66: liknande måtar som i Baptisteriet,
Page 67 and 68: Nede til høgre ser vi til slutt sj
Page 69 and 70: Orvieto seg narrativt frå venstre
Page 71 and 72: på kleda til figurane, medan Polze
Page 73 and 74: som førte ein antipaveleg propagan
Page 75 and 76: Lucifer er grøn, sit i flammene og
Page 77 and 78: Ilg poengterar at Dantes tekst aldr
Page 79 and 80: og kroppen forfra, og likevel synas
Page 81 and 82: iletmediet på ein fundamentalt ann
Page 83 and 84: har ein hårlaus kropp, klør i sta
Page 85 and 86: Klo-føter har dei, fjørvom, breie
Page 87 and 88: iletverket. Giles meiner at dette v
Page 89 and 90: Uavhengig av om Andrea Bonaiuti ell
Page 91 and 92: problematisere dateringsspørsmåle
Page 93 and 94: NABUCCODINA, FARAO og EROD, og kans
Page 95 and 96: utlånar. Begge desse mennene vert
Page 97 and 98: Inngangen til Helvete Heilt nedst t
Page 99 and 100: Satan og djevlane gjennomgår ei en
Page 101: 101
Page 105 and 106: overgangen mellom dei er naturleg o
Page 107 and 108: omverda, og i den samanhengen er do
Page 109 and 110: kan ha vore inspirert av dette moti
Page 111 and 112: (3:1). “For though in the sight o
Page 113 and 114: sine synder. Ein kvantitativ varias
Page 115 and 116: trollkvinna Erichto identifisert ve
Page 117 and 118: individet. Dei er populære represe
Page 119 and 120: mytologiske vesen, og var hemnvette
Page 121 and 122: Slangen i dikta Inne i kjempemonstr
Page 123 and 124: Satanfigurene i Baptisteriet, Orvie
Page 125 and 126: satanfiguren; i ein del tidlegare h
Page 127 and 128: 3. Dei udøydelege ormane 4. Stanke
Page 129 and 130: klare eksemplet blant desse verka p
Page 131 and 132: Det groteske og seksualiteten I Bap
Page 133 and 134: apokalypse skildrast det same motiv
Page 135 and 136: Inferno, der Dante kjem i tale med
Page 137 and 138: hans!” 611 . Her er djevelen nemn
Page 139 and 140: grådige og det store, er likskapar
Page 141 and 142: heile vestens gotikk. Den same tran
Page 143 and 144: Djevelen 639 . Både Pan, satyren o
Page 145 and 146: mangla eit sinn (”out of his mind
Page 147 and 148: Croce og Strozzikapellet som er ins
Page 149 and 150: iletteppe frå Skog i Sveirge, trul
Page 151 and 152: ”The great power of the cross is
Page 153 and 154:
Taddeo di Bartolos Helvete svært p
Page 155 and 156:
5 Moral og synd: det dyriske og det
Page 157 and 158:
likket hjå beista ser vi det menne
Page 159 and 160:
antikken, er apen tidleg oppfatta s
Page 161 and 162:
I Helvete i Padova er det ikkje nok
Page 163 and 164:
utishness, exceeding human vice and
Page 165 and 166:
epresentert både hjå Satan, djevl
Page 167 and 168:
6 Avslutning: Tankar omkring tid og
Page 169 and 170:
Litteraturliste Andreescu, Irina,
Page 171 and 172:
Friedman, John Block, ”Antichrist
Page 173 and 174:
Pettazzoni, R., ”The pagan origin
Page 175 and 176:
Illustrasjonsliste fig. 1. Dommedag
Page 177 and 178:
fig. 41. Andrea Bonaiuti da Firenze
Page 179 and 180:
Illustrasjonar fig. 2. Dommedag i S
Page 181 and 182:
fig. 8. Coppo di Marcovaldo, Dommed
Page 183 and 184:
fig. 15. Giovanni Pisano, Preikesto
Page 185 and 186:
fig. 19. Giotto di Bondone, Arenaka
Page 187 and 188:
fig. 25. Bounamico Buffalmacco, Cam
Page 189 and 190:
fig. 32. Andrea di Cione / Orcagna,
Page 191 and 192:
fig. 35. Nardo di Cione, Strozzikap
Page 193 and 194:
fig. 43. Taddeo di Bartolo, Collegi
Page 195 and 196:
fig. 51. Taddeo di Bartolo, Collegi
show all

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?