Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

More documents

Recommendations

Info

kategoriseringar og inndelingar. Buffalmaccos Helvete i Pisa er såleis eit midtpunkt i boka, då dette verket for Baschet står som det første autonome Helvetet i italiensk ikonografi. Som eit ledd i analysen av komposisjon og struktur er Baschet også oppteken av enkeltmotiv og utviklinga av desse, særleg med tanke på repeterte motiv som etablerar ein strukturell stabilitet i utviklinga av verka. Eit eksempel på dette er helvetesmunnen, samanhengen den har til sjøuhyret Leviatan frå Det gamle testamente, og helvetsmunnen som eit ledd i utviklinga av Helvete som spesifikk stad. 11 Dei ikonografiske detaljane er for Baschet ledd i komposisjonens heilskap, og ikonografien som gjerast greie for har såleis eit føremål om å komme nærare dei større heilskapane i verka og utviklinga av dei. Eg ønskjer, ved sidan av dette, også å komme inn på funksjonen enkeltelementa har i seg sjølv. Såleis legg eg større vekt på den djevelske ikonografien, og på ikonografien i framstilling av synd og straff. Utviklinga av framtoninga til Satan, djevlane og dei fordømte seier mykje om både føremåla med verka, påverknadskjeldene deira, og korleis folks oppfatning av det skremmande arta seg. I eit tema som Helvete speler førestillinga om vondskap ei vesentleg rolle, både i form av vondskap blant menneske, og vondskap som motsetnad til menneske, og til Gud. I samband med kampen mellom det gode og det vonde er særleg motsetnader mellom det dyriske og det mennesekelege, og det kjente og det ukjente, gjennomtrengande for dei fleste andre problemstillingane relatert til verka. Difor har eg lagt vekt på ei meir folkloristisk fokusering på eit samband mellom det dyriske og det ukjente. Dette gjer eg i eit forsøk på å få ei forståing av samspelet mellom faktorar som retorikk, propaganda, frykt, teologi og folketru. I denne samanhengen har eg særleg bruka Baltrusaîtis, Bernheimer og Lorenzi for å få fokus på utviklinga av dei djevelske trekka i verka 12 . Jean Delumeau skriv i Sin and Fear om synd mellom anna som eit kollektivt skyldkompleks, og gjer grundig greie for nettopp dette med frykt og synd i eit teologisk-kulturhistorisk perspektiv 13 . Delumeau tek også føre seg syndas ikonografi 14 , og har mykje om dei teologiske klassifikasjonane av dødelege synder – og andre 11 Baschet, 1993, s.219-241 12 Richard Bernheimer, Wild Men in the Middle Ages, Cambridge, 1952; Jurgis Baltrusaîtis, Le moyen age fantastique, Paris, 1955; Lorenzo Lorenzi, Devils in Art, Firenze, 1994 13 Jean Delumeau, Sin and fear: the emergence of a western guilt culture 13th – 18th Centuries, New York, 1983 (oms. 1990), s. 296 14 Jean Delumeau, Sin and fear: the emergence of a western guilt culture 13th – 18th Centuries, New York, 1983 (oms. 1990), s. 237 12
synder 15 . Men med omsyn til syndene er særleg Morton W. Bloomfield viktig å nemne. Hans The seven deadly sins frå 1952 er det mest vesentlege verket om temaet, og er uunngåelig i eitkvart tema som har med teologisk synd å gjere 16 . Boka tek systematisk føre seg dei religiøse opphava til konseptet om dødssyndene og kardinalsyndene, og deira rolle i kristen teologi, kunst og litteratur. Det uutseielege er ofte meir verknadsfullt enn det utsagte. Biletkunsten kan såleis gi betraktaren ein kjennskap han ikkje kunne fått tilgang på gjennom andre media. Teologiske kategoriar kan illustrerast og folkeleggjerast, noko som fører til ein stor didaktisk og instruktiv bruksverdi for kyrkja. Noko eg legg vekt på i oppgåva, som korkje Baschet eller Delumeau lagar særleg poeng av, er den retoriske – eller iallfall verknadsfulle funksjonen som bruk av folkloristiske assosiative element har, i visuelle framstillingar av vondskap og pine. Det er her djevel – og ”dyrelore” som Baltrusaitis, Bernheimer og Lorenzi – kjem inn, men også eit forsøk på å kartleggje enkelte andre særskilte visuelle fenomen som topografi, monumentalitet, ljos/mørke, eld og visuelle fenomen inspirerte av faktiske historiske hendingar. Zaleskis Otherworld Journeys og Edgertons Pictures and Punishment er dei viktigaste kjeldene i den samanhengen 17 . I skildringa av dei ulike verka har eg hatt særskilt stor nytte av Corpus of Florentine Painting 18 . Corpus har tatt føre seg ikonografien til og tolkinga av dei fleste viktige kunstnarane i denne oppgåva. Mange av verka er omdiskuterte i høve til attribusjon og datering, dessutan er fleire svært øydelagde. I Corpus har systematiske forsøk blitt gjort på ei rekonstruksjon av verka. Attribusjonane, dateringane og rekostruksjonane som er gjort her, har vore grunnlaget for vidare forsking på dei ulike verka. Med omsyn til den øydelagte fresken av Andrea Orcagna i Sta Croce er tolkinga i Corpus ein av dei viktigaste kjeldene, saman med Kreytenberg og Ulrike Ilg 19 . Når det gjeld Helvete i Strozzikapellet i Firenze er Corpus endå viktigare, der K. A. Giles’ doktoravhandling om kapellet er den einaste gode 15 Jean Delumeau, Sin and fear: the emergence of a western guilt culture 13th – 18th Centuries, New York, 1983 (oms. 1990), særleg kap. 6, s. 189-205 16 Morton W. Bloomfield, The seven deadly sins, Michigan, 1952 17 Carol Zaleski, Otherworld Journeys, New York & Oxford, 1987; Samuel Y. Edgerton, Pictures and Punishment: Art and Criminal Prosecution during the Florentine Renaissance, Ithaca, New York, 1985 18 Richard Offner & Klara Steinweg, Corpus of Florentine Painting, sect. IV, I, Andrea di Cione, New York, 1962; Richard Offner, Corpus of Florentine Painting, sect. IV, II, Nardo di Cione, New York, 1960; og Richard Offner & Klara Steinweg, Corpus of Florentine Painting, sect. IV, VI, Andrea Bonaiuti, New York, 1979 19 Gert Kreytenberg, “L’enfer d’Orcagna: la première peinture monumentale d’après les chantes de Dante“, Gazette des Beaux Arts, 114, 1989, s. 243-62; Ulrike Ilg, “ “Multum valet laicis, qui similitudinibus gaudent externis… “ Andrea di Ciones Fresko des “Inferno” in Santa Croce als Mittel der Katechese”, Bruckmanns Pantheon: internationale Jahrezeitschrift für Kunst, 56, 1998, s. 10-24 13
Page 1 and 2: Kjent og ukjent i djevelsk ikonogra
Page 3 and 4: *
Page 5 and 6: 3.9 Helvete i San Gimignano, Taddeo
Page 7 and 8: som eg også ser som utslag av det
Page 9 and 10: Avgrensinga av stad har fleire års
Page 11: og Frankrike frå 1100-talet til 14
Page 16 and 17: Del I Presentasjon av verk og kjeld
Page 18 and 19: Ved sidan av er det framstilt hovud
Page 20 and 21: vidareutvikla i trecentokunsten. F
Page 22 and 23: Det vart antyda ein visuell allegor
Page 24 and 25: skulle feste førestillingar om Gud
Page 26 and 27: opphøgde nakenheten ein kan finne
Page 28 and 29: Bøddelen og galgen: visuelle aspek
Page 30 and 31: hovudsakleg ein freistar, og opptre
Page 32 and 33: Fælsleg er det vi då har i vente:
Page 34 and 35: ein ikkje har full kontroll over kv
Page 36 and 37: Teologien og skolastikken Dei 7 hov
Page 38 and 39: for didaktiske preikar, som gjorde
Page 40 and 41: eller i St. Patricks Purgatorium, m
Page 42 and 43: presis måte, som gjerne kan vere g
Page 44 and 45: symboliserar hovmodet, og ein ulv,
Page 46: helvetespinslene enn av sæla i Par
Page 49 and 50: Marcovaldo og krinsen hans, og base
Page 51 and 52: På venstre side øvst i dommedagss
Page 53 and 54: sidan av dei som står opp frå gra
Page 55 and 56: illuminasjonane der heile Helvete e
Page 57 and 58: heile armen til ein syndar i munnen
Page 59 and 60: venstre i dette feltet er det engla
Page 61 and 62: Arena” i Padova, og innviinga skj
Page 63 and 64:
i høveleg kontrast til dei ordna f
Page 65 and 66:
liknande måtar som i Baptisteriet,
Page 67 and 68:
Nede til høgre ser vi til slutt sj
Page 69 and 70:
Orvieto seg narrativt frå venstre
Page 71 and 72:
på kleda til figurane, medan Polze
Page 73 and 74:
som førte ein antipaveleg propagan
Page 75 and 76:
Lucifer er grøn, sit i flammene og
Page 77 and 78:
Ilg poengterar at Dantes tekst aldr
Page 79 and 80:
og kroppen forfra, og likevel synas
Page 81 and 82:
iletmediet på ein fundamentalt ann
Page 83 and 84:
har ein hårlaus kropp, klør i sta
Page 85 and 86:
Klo-føter har dei, fjørvom, breie
Page 87 and 88:
iletverket. Giles meiner at dette v
Page 89 and 90:
Uavhengig av om Andrea Bonaiuti ell
Page 91 and 92:
problematisere dateringsspørsmåle
Page 93 and 94:
NABUCCODINA, FARAO og EROD, og kans
Page 95 and 96:
utlånar. Begge desse mennene vert
Page 97 and 98:
Inngangen til Helvete Heilt nedst t
Page 99 and 100:
Satan og djevlane gjennomgår ei en
Page 101 and 102:
101
Page 103 and 104:
inndeling av hovudsyndene i 7 454 .
Page 105 and 106:
overgangen mellom dei er naturleg o
Page 107 and 108:
omverda, og i den samanhengen er do
Page 109 and 110:
kan ha vore inspirert av dette moti
Page 111 and 112:
(3:1). “For though in the sight o
Page 113 and 114:
sine synder. Ein kvantitativ varias
Page 115 and 116:
trollkvinna Erichto identifisert ve
Page 117 and 118:
individet. Dei er populære represe
Page 119 and 120:
mytologiske vesen, og var hemnvette
Page 121 and 122:
Slangen i dikta Inne i kjempemonstr
Page 123 and 124:
Satanfigurene i Baptisteriet, Orvie
Page 125 and 126:
satanfiguren; i ein del tidlegare h
Page 127 and 128:
3. Dei udøydelege ormane 4. Stanke
Page 129 and 130:
klare eksemplet blant desse verka p
Page 131 and 132:
Det groteske og seksualiteten I Bap
Page 133 and 134:
apokalypse skildrast det same motiv
Page 135 and 136:
Inferno, der Dante kjem i tale med
Page 137 and 138:
hans!” 611 . Her er djevelen nemn
Page 139 and 140:
grådige og det store, er likskapar
Page 141 and 142:
heile vestens gotikk. Den same tran
Page 143 and 144:
Djevelen 639 . Både Pan, satyren o
Page 145 and 146:
mangla eit sinn (”out of his mind
Page 147 and 148:
Croce og Strozzikapellet som er ins
Page 149 and 150:
iletteppe frå Skog i Sveirge, trul
Page 151 and 152:
”The great power of the cross is
Page 153 and 154:
Taddeo di Bartolos Helvete svært p
Page 155 and 156:
5 Moral og synd: det dyriske og det
Page 157 and 158:
likket hjå beista ser vi det menne
Page 159 and 160:
antikken, er apen tidleg oppfatta s
Page 161 and 162:
I Helvete i Padova er det ikkje nok
Page 163 and 164:
utishness, exceeding human vice and
Page 165 and 166:
epresentert både hjå Satan, djevl
Page 167 and 168:
6 Avslutning: Tankar omkring tid og
Page 169 and 170:
Litteraturliste Andreescu, Irina,
Page 171 and 172:
Friedman, John Block, ”Antichrist
Page 173 and 174:
Pettazzoni, R., ”The pagan origin
Page 175 and 176:
Illustrasjonsliste fig. 1. Dommedag
Page 177 and 178:
fig. 41. Andrea Bonaiuti da Firenze
Page 179 and 180:
Illustrasjonar fig. 2. Dommedag i S
Page 181 and 182:
fig. 8. Coppo di Marcovaldo, Dommed
Page 183 and 184:
fig. 15. Giovanni Pisano, Preikesto
Page 185 and 186:
fig. 19. Giotto di Bondone, Arenaka
Page 187 and 188:
fig. 25. Bounamico Buffalmacco, Cam
Page 189 and 190:
fig. 32. Andrea di Cione / Orcagna,
Page 191 and 192:
fig. 35. Nardo di Cione, Strozzikap
Page 193 and 194:
fig. 43. Taddeo di Bartolo, Collegi
Page 195 and 196:
fig. 51. Taddeo di Bartolo, Collegi
show all

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?