Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
eller i St. Patricks Purgatorium, medan Satan <strong>og</strong> djevlane svært viktige i dei visuelle<br />
framstillingane av Helvete.<br />
St. Patricks Purgatorium<br />
Det såkalla Purgatoriet til St. Patrick var lokalisert i ei hole i fjellet, <strong>på</strong> Station Island i Lough<br />
Derg, Irland. Gud skal ha openbart staden for St. Patrick som ein <strong>inn</strong>gang til Purgatoriet, for<br />
at han lettare skulle kunne konvertere dei heidenske irane 165 . Frå 1200-talet <strong>og</strong> framover var<br />
det ei utbreidd oppfatning at den som opphaldt seg <strong>på</strong> staden i 24 timer vart unntatt frå<br />
Purgatoriet etter døden 166 .<br />
Den tidlegaste overlevande forteljinga ein har om Purgatoriet er det latinske prosaverket<br />
Tractatus de Purgatorio Sancti Patricii frå ca. 1180-84, skriven av den irske<br />
cisterciensermunken H. av Sawtry, i Huntingdonshire 167 . Historia fortel om riddaren Oweins<br />
opplevingar i Purgatoriet. Denne teksten er grunnlaget for alle dei seinare omsettingane <strong>og</strong><br />
vernakulære versjonane av legenda 168 . Den hadde voldsam popularitet, <strong>og</strong> vart bruka som<br />
exemplum av preikarar <strong>og</strong> reformistar 169 . Teksten vart omsatt til nesten alle europeiske språk<br />
frå det 12. til det 15. hundreåret, mellom anna til italiensk 170 . Ein av dei eldste<br />
representasjonane av purgatoriet er ein freske av St. Patricks Purgatorium i Todi, Umbria. I<br />
følgje Picard kan ikkje kunstnaren, Jacopo di <strong>Min</strong>o del Pellicciaio, ha kjent til Tractatus anna<br />
enn indirekte (<strong>på</strong> grunn av detaljane i verket) 171 . Likevel viser eksistensen av denne fresken<br />
frå 1346 at <strong>inn</strong>haldet i Tractatus var kjent i Mellom-Italia <strong>på</strong> 1300-talet.<br />
Populariteten til St. Patricks Purgatorium har fleire årsaker. Dei mest <strong>inn</strong>lysande er den<br />
faktiske ge<strong>og</strong>rafiske plasseringa av Purgatoriet, at helten føretok ei fysisk reise til etterverda<br />
<strong>og</strong> kom uskadd tilbake (Reisa til Tundal var andeleg), <strong>og</strong> dessutan at helten var ein ”vanleg”<br />
person, med tittel, som særleg adelskapet kunne identifisera seg med 172 .<br />
165 Robert Easting, St. Patrick’s Purgatory, Oxford, 1991, s. 17<br />
166 Easting, 1991, introd.,s. xvii<br />
167 Easting, 1991, introd.,s. xvii: han kallast oftast Henry, men har underteikna berre med “H.”. Når eg heretter skriv St.<br />
Patricks Purgatorium, refererar dette til Tractatus–versjonen om ikkje anna er nemnt.<br />
168 Owen, 1970, s. 38<br />
169 Owen, 1970, s. 45<br />
170 Owen, 1970, s. 46<br />
171 Jean-Michele Picard, ”La top<strong>og</strong>raphie du purgatoire de saint Patrick dans la fresque de Todi”, Enfer et Paradis: L’au-delà<br />
dans l’art et la litterature en Europe, Conques, 1994, s. 138<br />
172 Owen, 1970, s. 45<br />
40