13.01.2015 Views

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

individet. Dei er populære representasjonar av universalitetar, i personform <strong>og</strong> til<br />

enkeltpersonen. Såleis er dei eit slags intuitivt symbol, <strong>og</strong> ein mellomaldersk representasjon<br />

av ”demokratiet” i Himmelen. Verknaden er identifisering i negasjons from: Dei fattige<br />

borgarane identifiserte seg som ein motsetnad til dei adelege <strong>og</strong> geistlege, <strong>og</strong> kan slik ha<br />

funne tryggleik ved å sjå sin motsetnad <strong>og</strong> autoritet framstilt i Helvete.<br />

I alle dei tre versjonane av kjente personar i Helvete ser vi epokens aukande dreiing mot<br />

enkeltindividet. Folk kunne identifisere seg med personar dei kjente til, anten <strong>på</strong> godt eller<br />

vondt. Alle verkemidla vart i høg grad nytta av Dante i Divina Commedia, <strong>og</strong> biletverkas<br />

slektskap med <strong>og</strong> <strong>på</strong>verknad frå Dante skal ikkje undervurderast.<br />

I visjonane til Peter <strong>og</strong> Paulus er skildringar av slike personar fråverande. Men visjonane til<br />

Tundal <strong>og</strong> Owein (i St. Patricks purgatorium) er slike verkemiddel i seg sjølve. Tundal <strong>og</strong><br />

Owein var vanlege, syndige personar, som fekk sjansen til å forbetre seg ved å gjennomgå<br />

pinslene i Helvete.. I Tundal nemnast éin gong, i kapitlet "Om selve mørkets fyrste", at: Noen<br />

menn har jeg sett her som var blant mine nærmeste venner. Nu holder de til her i dypet. Jeg<br />

vil ikke ha mer med dem å gjøre. En slik straff hadde <strong>og</strong>så jeg fortjent. Men Gud var meg<br />

nådig 514 . Med dette forstår ein at Tundal endeleg er frelst. Han har sett <strong>og</strong> opplevd det<br />

nødvendige, slik at han kan fortsette reisa <strong>inn</strong> i Himmelen <strong>og</strong> opp mot ljoset..<br />

Historiene om Tundal <strong>og</strong> Owein byggjer <strong>på</strong> same prinsipp som anekdotane til Pave Gregor<br />

fleire hundreår tidlegare. I anekdotar om reiser til dødsriket, skreiv St. Gegor fleire gonger om<br />

”kjentmannen” som ved Guds nåde opplevde døden, men vart sendt tilbake til dei levande<br />

anten for å fortelje om kva han hadde sett, eller fordi han fekk ein ny sjanse til å leve eit betre<br />

liv. Til da var det vanlege at store helgenar hadde føretatt desse reisene, <strong>og</strong> at dei vart skildra<br />

av forfattarar etter<strong>på</strong> (f. eks. St. Paulus). Men Pave Gregor <strong>inn</strong>førte eit ”kvarmanns”- aspekt,<br />

der den vanlege arbeidaren eller naboen fortalte om opplevingane sine.<br />

Sett frå eit kulturelt perspektiv <strong>inn</strong>eber dette eit skifte i mentalitet <strong>og</strong> i retorikk. Frå ei<br />

oppfatning om at det er ein helgen som må til for å gje eit adekvat bilete av Helvete <strong>og</strong><br />

Paradis, gjev St. Gregor lesaren ei førestilling om det folk lik dei sjølve har opplevd. Han<br />

fortel mellom anna historia om forretningsmannen Stephen, som kom til Helvete ved eit<br />

514 Tundals visjon, s. (43-) 44<br />

117

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!