Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

More documents

Recommendations

Info

utdelt som menneske. Såleis er vondskapen deira, og valden dei øver mot nesten og mot Gud, fullt ut menneskeleg, og tilsvarar vondhuga i Aristoteles’ og Aquinas’ distinksjonar (og Alcuins). Dei dygdige er også utsett for påverknad frå sansane, men velgjer å følje forstanden og Gud i staden. Dei som handlar vondt med overlegg gjer det motsette, og i så måte representerar den tyranniske valden til Dante dygdas motsetnad, nemleg last 726 . Alle verka har motiv som går inn under den danteske definisjonen av dei valdelege, anten det er hovmodige, sjølvmordarar, ågerkarar, sodomittar eller tyrannar. Sodomittar vert spidda og grilla som heilstekte dyr i Baptisteriet, i Padova, i Pisa og i San Gimignano, ågerkarar vert eksplisitt framstilt med pengepungar i Padova og i San Gimignano (fig. 48). I Strozzikapellet er tyrannar og drapsmenn framstilt saman fordi dei øver vald mot nesten, medan sodomittar og ågerkarar øver vald mot Gud. Sjølvdrapsmenn står for seg sjølv, omskapte til tornebuskar, fordi dei har øvt vald mot seg sjølv (fig. 34). I Pisa er sjølvmord framstilt saman med raseri ved at dei er hengt. Slik er både vald, last og vondhug vide omgrep som går ein del over i kvarandre, medan ”tyranni” er meir spesifikt og mindre nytta i dei visuelle framstillingane. Tyrannane er berre eksplisitt framstilt i Strozzikapellet. Åger og sodomi er viktigare, ågerkarar er framstilt som representantar for havesjuke både i Padova, Pisa og San Gimignano, og som sagt blant dei valdelege i Strozzikapellet. I Strozzikapellet og Sta Croce er sodomi ei synd avskilt frå vellyst ved at det representerar vald mot naturen, og dermed mot Gud (saman med åger). I dei andre verka (med unnatak av Orvieto og preikestolane der det ikkje framstillast noka spesifikke synder), er sodomittar eksplisitt framstilt som representantar for vellyst. Vi ser at sodomi er fordømt i alle kunstverka, men har varierande plassering: hjå Dante og Nardo representerar det vald mot naturen og Gud, elles vellyst. At det i det heile tatt kunne presenterast som vald mot Gud, gjev oss ein peikepinn på kor fordømt homoseksualitet faktisk var. Det vanlegaste var nok likevel å oppfatte det som ein fordømmeleg praksis innan kategorien vellyst, på line med utruskap og prostitusjon (fig. 49). Som ein ser etter denne forsøksvise forklaringa på syndene vald, tyranni og raseri, er dei teologiske og ikonografiske distinksjonane vage. Aquinas diskuterer vondhug i Summa Theologica som ei årsak til synd, funne i sjølve viljen hjå mennesket. Han refererar til Dionysius’ påstand at ”no one sins intending evil”, og spør om det er mogleg for mennesket å synde med overlagt vondskap 727 . Er det ikkje eigentleg rein vondskap som hovudsakleg er 726 ”Vice” i engelsk omsetting av St. Thomas Aquinas, Commentary on the Nichomachean ethics, oms. O. P. Litzinger, Chicago, 1964, book VII, lecture I, s. 607-611) 727 St. Thomas, Summa …, 1974, 1a2æ. 78, 1 (vol. XXV, s. 189-193) 164
epresentert både hjå Satan, djevlane, og dei rasande som riv og slit i kvarandre i Pisa og San Gimignano Og kvifor er ikkje da vondhuga blant dei 7 dødssyndene I følgje Delumeau er vondskap i ikonografien eit fenomen som i den mellomalderske kulturen ikkje har noka konkret grunnlag i teologien, berre i røynda 728 . Han meiner at dei kunstverka som representerar vondskap har plukka opp fenomenet frå røynda raskare enn teologane gjorde det, og slik reflekterer kunstverka mellom anna dei torturmetodane og andre gruvsame sider ved samfunnet som moralistane ikkje fekk med i sine intellektuelle kategoriar: ”…events appear to have caught conceptualising by surprise: A civilization discovered its own cruelty before moralists had the time to integrate malice – a sin just as major as the others – into their intellectual categories” 729 . Dette tar han som eit prov på at ”diskursen” om skuld utvikla seg innan klostersamfunnet: munkane kunne nok identifisera seg med avundsjuke, begjær, hovmod, sinne, havesjuke og sinne, men ”… It is hard, however, to think of them as inordinately cruel: Hence they neglected to include malice in the list of major sins 730 .” Denne tolkinga tykkjer eg verker noko forenkla, da Delumeau sjølv har påpeikt at Thomas Aquinas skildrar avundsjuke som ein av dei mest primære syndene, og at denne synda fører til hat: ”Finally […] “when the frequency of the word ”envy” explodes”, there comes the association with hatred” 731 . Hatet, kommenterar Delumeau, er nettopp det som fører til den typen gruvsemd vi taler om her: ”malice, especially that which expresses itself through cruelty.” 732 . Og i kunstverka er vondhuga særleg representert ved djevlanes og Satans tortur av tilgjengelege syndarsjeler i Helvete. Slik kan mangelen på hat, vondhug og vondskap blant dei 7 dødssyndene forklarast ved at det rett og slett er effektar av ein av dei andre hovudsyndene, nemleg avundsjuke. Dette kan vidare rettferdiggjerast av Aquinas oppfatning av kva dei 7 dødssyndene eigentleg var: The capital sins [,…,] are those which give rise to others… 733 . Oppsummering Av denne gjennomgangen meiner eg å ha vist at Dantes innflytelse på dei visuelle framstillingane av Helvete stort sett er avgrensa til generelle aspekt og oppfatningar. Med unnatak av Strozzikapellet og Sta. Croce som vi kjenner til som meir og mindre illustrasjonar til diktverket, er likskapane mellom dei visuelle verka og Dantes verk avgrensa til ei 728 Jean Delumeau, Sin and fear, New York, 1990, kallar det ”cruelty” og ”malice”: eg velgjer å kalle det vondhug. 729 Delumeau, 1990, s. 243 730 Jean Delumeau, 1990, s. 243 731 Jean Delumeau, 1990, s. 213 732 Jean Delumeau, 1990, s. 242 733 St. Thomas, Summa …, 1974, 1a-2æ, 84, art.4 (vol. XXVI, s. 73) 165
Page 1 and 2:
Kjent og ukjent i djevelsk ikonogra
Page 3 and 4:
*
Page 5 and 6:
3.9 Helvete i San Gimignano, Taddeo
Page 7 and 8:
som eg også ser som utslag av det
Page 9 and 10:
Avgrensinga av stad har fleire års
Page 11 and 12:
og Frankrike frå 1100-talet til 14
Page 13 and 14:
synder 15 . Men med omsyn til synde
Page 16 and 17:
Del I Presentasjon av verk og kjeld
Page 18 and 19:
Ved sidan av er det framstilt hovud
Page 20 and 21:
vidareutvikla i trecentokunsten. F
Page 22 and 23:
Det vart antyda ein visuell allegor
Page 24 and 25:
skulle feste førestillingar om Gud
Page 26 and 27:
opphøgde nakenheten ein kan finne
Page 28 and 29:
Bøddelen og galgen: visuelle aspek
Page 30 and 31:
hovudsakleg ein freistar, og opptre
Page 32 and 33:
Fælsleg er det vi då har i vente:
Page 34 and 35:
ein ikkje har full kontroll over kv
Page 36 and 37:
Teologien og skolastikken Dei 7 hov
Page 38 and 39:
for didaktiske preikar, som gjorde
Page 40 and 41:
eller i St. Patricks Purgatorium, m
Page 42 and 43:
presis måte, som gjerne kan vere g
Page 44 and 45:
symboliserar hovmodet, og ein ulv,
Page 46:
helvetespinslene enn av sæla i Par
Page 49 and 50:
Marcovaldo og krinsen hans, og base
Page 51 and 52:
På venstre side øvst i dommedagss
Page 53 and 54:
sidan av dei som står opp frå gra
Page 55 and 56:
illuminasjonane der heile Helvete e
Page 57 and 58:
heile armen til ein syndar i munnen
Page 59 and 60:
venstre i dette feltet er det engla
Page 61 and 62:
Arena” i Padova, og innviinga skj
Page 63 and 64:
i høveleg kontrast til dei ordna f
Page 65 and 66:
liknande måtar som i Baptisteriet,
Page 67 and 68:
Nede til høgre ser vi til slutt sj
Page 69 and 70:
Orvieto seg narrativt frå venstre
Page 71 and 72:
på kleda til figurane, medan Polze
Page 73 and 74:
som førte ein antipaveleg propagan
Page 75 and 76:
Lucifer er grøn, sit i flammene og
Page 77 and 78:
Ilg poengterar at Dantes tekst aldr
Page 79 and 80:
og kroppen forfra, og likevel synas
Page 81 and 82:
iletmediet på ein fundamentalt ann
Page 83 and 84:
har ein hårlaus kropp, klør i sta
Page 85 and 86:
Klo-føter har dei, fjørvom, breie
Page 87 and 88:
iletverket. Giles meiner at dette v
Page 89 and 90:
Uavhengig av om Andrea Bonaiuti ell
Page 91 and 92:
problematisere dateringsspørsmåle
Page 93 and 94:
NABUCCODINA, FARAO og EROD, og kans
Page 95 and 96:
utlånar. Begge desse mennene vert
Page 97 and 98:
Inngangen til Helvete Heilt nedst t
Page 99 and 100:
Satan og djevlane gjennomgår ei en
Page 101 and 102:
101
Page 103 and 104:
inndeling av hovudsyndene i 7 454 .
Page 105 and 106:
overgangen mellom dei er naturleg o
Page 107 and 108:
omverda, og i den samanhengen er do
Page 109 and 110:
kan ha vore inspirert av dette moti
Page 111 and 112:
(3:1). “For though in the sight o
Page 113 and 114: sine synder. Ein kvantitativ varias
Page 115 and 116: trollkvinna Erichto identifisert ve
Page 117 and 118: individet. Dei er populære represe
Page 119 and 120: mytologiske vesen, og var hemnvette
Page 121 and 122: Slangen i dikta Inne i kjempemonstr
Page 123 and 124: Satanfigurene i Baptisteriet, Orvie
Page 125 and 126: satanfiguren; i ein del tidlegare h
Page 127 and 128: 3. Dei udøydelege ormane 4. Stanke
Page 129 and 130: klare eksemplet blant desse verka p
Page 131 and 132: Det groteske og seksualiteten I Bap
Page 133 and 134: apokalypse skildrast det same motiv
Page 135 and 136: Inferno, der Dante kjem i tale med
Page 137 and 138: hans!” 611 . Her er djevelen nemn
Page 139 and 140: grådige og det store, er likskapar
Page 141 and 142: heile vestens gotikk. Den same tran
Page 143 and 144: Djevelen 639 . Både Pan, satyren o
Page 145 and 146: mangla eit sinn (”out of his mind
Page 147 and 148: Croce og Strozzikapellet som er ins
Page 149 and 150: iletteppe frå Skog i Sveirge, trul
Page 151 and 152: ”The great power of the cross is
Page 153 and 154: Taddeo di Bartolos Helvete svært p
Page 155 and 156: 5 Moral og synd: det dyriske og det
Page 157 and 158: likket hjå beista ser vi det menne
Page 159 and 160: antikken, er apen tidleg oppfatta s
Page 161 and 162: I Helvete i Padova er det ikkje nok
Page 163: utishness, exceeding human vice and
Page 167 and 168: 6 Avslutning: Tankar omkring tid og
Page 169 and 170: Litteraturliste Andreescu, Irina,
Page 171 and 172: Friedman, John Block, ”Antichrist
Page 173 and 174: Pettazzoni, R., ”The pagan origin
Page 175 and 176: Illustrasjonsliste fig. 1. Dommedag
Page 177 and 178: fig. 41. Andrea Bonaiuti da Firenze
Page 179 and 180: Illustrasjonar fig. 2. Dommedag i S
Page 181 and 182: fig. 8. Coppo di Marcovaldo, Dommed
Page 183 and 184: fig. 15. Giovanni Pisano, Preikesto
Page 185 and 186: fig. 19. Giotto di Bondone, Arenaka
Page 187 and 188: fig. 25. Bounamico Buffalmacco, Cam
Page 189 and 190: fig. 32. Andrea di Cione / Orcagna,
Page 191 and 192: fig. 35. Nardo di Cione, Strozzikap
Page 193 and 194: fig. 43. Taddeo di Bartolo, Collegi
Page 195 and 196: fig. 51. Taddeo di Bartolo, Collegi
show all

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?