Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

(3:1). “For though in the sight of others they were punished, their hope is full of immortality. /
Having been disciplined a little, they will receive great good, because God tested them and
found them worthy of himself; / Like gold in the furnace he tried them, and like a sacrificial
burnt offering he accepted them”(3:4-6). “But the ungodly will be punished as their reasoning
deserves, […] and their work are useless. / Their wives are foolish, and their children evil; /
their offspring are accursed” (3:10 og 11-13) 482 . Elden, og andre pinsler, vil såleis i følgje
Visdommens Bok ikkje kunne skade dei perfekte. Dei rettvise vert testa og reinsa av pinen,
medan dei fordømte vert straffa og det er ikkje håp korkje for dei eller deira.
Eldens modalitet og natur
I høgmellomalderen er det skolastikken som dominerar teologien. Æva, det fysiske aspekt ved
straffa og problemstillinga om sjelas tilstand mellom døden og Dommen vart ”løyst” av
Thomas Aquinas. Helvetes lokalisasjon til jordas indre var også stort sett er anerkjent 483 , og i
følgje Baschet konsentrerte dei seg no mest om å presisere modalitetane til dei evige
straffane 484 .
Det alle teologane er einige om gjennom heile mellomalderen, er eksistensen av eld i Helvete.
St. Augustin og St. Gregor er i følgje Baschet dei som har stått for store deler av
fenomenologien til den infernalske elden, som kan delast opp i to aspekt eller
problemstillingar:
1) Ein føresetnad for det evige og for både elden og pinsla er at det i Helvete eksisterer ein eld
som kontinuerleg brenn dei fordømte utan nokon gong å brenne dei opp.
2) Helveteselden har ein uslokkeleg karakter, som ikkje treng næring av noko brennbart for å
kunne brenne. 485
Eg skal ikkje gå inn på korleis teologane forklarte eller forsøkte å løyse desse
problemstillingane, men nøyer meg med å nemne dei for å gje eit inntrykk av kva ein tumla
med i denne vitskapen. At eldens karakter i Helvete skil seg frå den på jorda, også i
folkeoppfatninga, kan illustrerast av flaumen av eld i Padova (fig. 19). Kor elles ser ein
flytande eld Det eksisterer ikkje andre stader enn i Helvete (eventuelt Purgatoriet), og vi har
moglege eksempel på dette også i San Gimignano (fig. 51). Det kan også vere smelta metall
482 Leander E. Keck (red.), The New Interpreter’s Bible, V: “Introduction to Wisdom Literature”, (Book of Wisdom, 3),
Nashville, 1997, s. 468
483 Baschet, 1993, s. 33-50
484 Baschet, 1993, s. 50, og note 118
111