Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Del II<br />
Det kjente <strong>og</strong> <strong>ukjent</strong>e<br />
Introduksjon<br />
Any single image will bear the imprint of other images or texts that have influenced its<br />
development. 450<br />
I denne delen går vi nærare <strong>inn</strong><strong>på</strong> dei ulike aspekta ved helvetesframstillingane, for å koma til<br />
ei betre forståing av det enkelte verket <strong>og</strong> det miljøet det oppstod <strong>og</strong> eksisterte i. Jamfør sitatet<br />
ovanfor er tanken at eitkvart bilete <strong>og</strong> einkvar tekst som eksisterar vil kunne ha <strong>inn</strong>verknad <strong>på</strong><br />
eit anna bilete. Eit bilete kan vere noko eit enkeltmenneske har danna seg av å ha sett ei<br />
offentleg avretting. Ein tekst kan vere ein ulærds tolking av ei fransiskanarpreike. Det nyttar<br />
ikkje å f<strong>inn</strong>e ut kva bilete kvar enkelt kunstnar har sett, kva han har lest <strong>og</strong> kven han har talt<br />
med for å f<strong>inn</strong>e ut kva som ligg til grunn for teksten. Det er først <strong>og</strong> fremst ikkje m<strong>og</strong>leg å<br />
rekonstruere alle handlingane til eit 1300-talsmenneske, men det er det heller ikkje interessant<br />
å gjere. Mange fleire enn kunstnaren var med <strong>på</strong> å skape kunstverket, dei mest <strong>inn</strong>lysande er<br />
oppdragsgjevaren <strong>og</strong> assistentane. Viktigare er det at alle menneske som lever i eit samfunn i<br />
ein periode har ei nokolunde samanfallande før-forståing <strong>og</strong> førestilling av teikn, symbol, stil,<br />
motiv, religion, tanke, politikk <strong>og</strong> så vidare, med dette som ein del av<br />
kommunikasjonsmøsntret, eller språket. Dette språket kan ikkje kartleggjast, men det kan<br />
kastas ljos over, <strong>og</strong> verka kan dermed forstås betre. Det følgjande er eit forsøk <strong>på</strong> dette.<br />
450 Schmidt, 1995, s. 32<br />
100