Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Slangen i dikta
Inne i kjempemonstret Akeron må Tundal sjølv lide saman med dei griske: ...der ble han slått
av grusomme djevler, gnaget av ville løver og revet i stykker av drager. Ormer og slanger,
fulle av gift, slet av lemmene hans. 533 . Dette er eit av dei mange eksempla på at både djevlar,
ormar og andre beist er medtorturistar. Men dei mest makabre skildringane i Tundals visjon
finn vi under kapitla "straffen for fråtsing og utukt", og "straffen for dem som ikke holder sine
ordensløfter og finner glede i et ukyskt liv". Dei som dreiv utukt vart straffa slik: Inne i
fangehullet så han menn og kvinner som hadde hørt kirken til. Nu var de fulle av motbydelige
ormer og kryp både utvendig og innvendig 534 . Dei som vart straffa fordi dei ikkje hadde halde
ordensløfta sine og fann glede i ukyskt liv vart svelgt av eit kjempemonster med venger, der
dei brann til det nesten ikkje var noko igjen av dei. Når dei kom ut hadde dei vorte svangre
med ormar, og ormane åt dei opp innanifrå og prøvde å kome seg ut, gjennom alle
kroppsdelane. Når dei var nesten ute, hang dei att i mothakene på halen. Difor måtte dei inn
att i kroppen og gnage meir. Slik heldt dei på til sjelene var nesten heilt oppspiste: Da tiden
var kommet at de skulle føde, jamret og ropte de slik at ståket kunne høres overalt i helvete.
Slik satte de ormer til verden 535 .
I Dantes Inferno, song 22-25, vert tjuvar og ransmenn straffa ved at dei vrid seg nakne i bølar
av ormar som et seg inn i kroppane deira, og somme syndarar som blir omskapte til ormar 536 .
Elles er ikkje slangar eller ormar noka gjennomgangstema i Komedien.
Slangen i teologien
Teologane i mellomalderen haldt seg til det dei hadde belegg for i dei bibelske skriftene. I
tillegg til elden er kulda, ormane, regnet og mørkret dei fysiske pinslene som vart behandla.
Med omsyn til ormane diskuterte ein hovudsakleg om dei eksisterer i Helvete som materielle
dyr, jamfør materialiteten til elden, eller om dei måtte forståast som metaforar på sjelas
liding 537 . Medan somme teologar oppfatta ormen som ein materiell og fysisk straff, tala
Aquinas om ein ”samvitsorm” som støtter den sistnemnde haldninga 538 . Den spirituelle ormen
og den materielle elden formar for St. Thomas dei to essensielle aspekta ved pinslene i
533 Dietrichson, 1984, s. 27. Om monstret Karon, sjå Vergil, The Aeneid, Oxford, 1986, C. Day Lewis (oms.) og Jasper
Griffin (intr. og noter), VI, l. 295-304; og Dante: Helvetet, 1999, song 3, vers 61-69, s. 97
534 Dietrichson, 1984, s.32
535 Dietrichson, 1984, s. 33-34
536 Dante: Helvetet, 1999, song 22-25, s. 173 (manglar norsk oms.)
537 Baschet, 1993, s. 54
538 Baschet, 1993, s. 54, 194; St, Thomas Aquinas, Summa Theologica, London & New York, 1974 (lat. Tekst og engelsk
omsetting v/ Blackfriars), 1a2æ, note f til 88, 4, s. 61
121