Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

More documents

Recommendations

Info

tilsvarande oppfatning hjå diktar og malar om kva eigenskapar som vart fordømt av Gud og medmenneska. Den generelle fordømminga av mellom anna åger og tyranni er realhistorisk viktige og har klare samfunnsmessige årsaker. Mellom anna hadde Firenze i fleire omgangar vorte ofre for tyrannisk styre, og ågerverksemd var eit utbreidd problem som førte til elende blant mange borgarar. Åger var fordømt av kyrkja og av kyrkjefedrane, og som vi har sett, omtalt som vald mot Gud, naturen og kunsten 734 . Pengar var eigentleg eit reiskap for byting. Allereie Aristoteles haldt at det var på trass av naturen, og uetisk, å bruke pengar som ein måte å tene meir pengar på 735 . Vidare har vi sett at få av kunstverka er direkte knytt til St. Gregors inndelinga av dei 7 dødssyndene, men dei fleste kan relaterast til han. Det same kan seiast om Aquinas distinksjonar mellom styrløyse, vondhug og dyrisk avsinn, og om Dantes diktarlege tilpassing av desse og dei 7 dødssyndene. I tillegg fanst det mange andre aspekt i teologien, kunsten og røynda som er relevante for utviklinga og forståinga av samtidas oppfatning av synd. Eg vil såleis konkludere med at både førestillinga om ”dei 7 dødssyndene”, Dantes Helvete og Aquinas distinksjonar, er symptomatiske heller enn bestemmande for framstillinga av syndarar og straffane deira i Helvete. Dei reflekterer den førestillingsverda eg her tar for meg og er viktige kategoriseringar i samtida. Omgrepet om dei 7 dødssyndene hadde stor popularitet i høgmellomalderen, og vi har sett at Dantes dikt har påverka iallfall éin kunstnar (eller oppdragsgjevar) til å skape ein monumental illustrasjon av diktverket. Difor kan vi gå utifrå at desse i tillegg til å reflektere, også var medverkande i utforminga og vidareføringa av kulturens førestillingar om synd – og om Helvete som eit resultat av synd. 734 Dante: Helvetet, 1999, song 14, vers 28; Sjå s. 83 i denne oppgåva 735 Frederick B. Artz, The Mind of the Middle Ages: An Historical Survey A.D. 200-1500, Chicago – London, 1980 (3. rev. utg.), s. 292 166
6 Avslutning: Tankar omkring tid og æve Tematisk reflekterar helvetesframstillingane både politiske og religiøse haldningar som var fiendtleg innstilt til dei nye aristoteliske verdssyna satt fram av St. Thomas Aquinas, men enno tidlegare av Averroes, som vi har sett framstilt mellom anna i San Gimignano (fig. 44). Averroes argumenterte, på line med Aristoteles, for at verda og tida var uendeleg, og at det korkje fanst genesis eller noka apokalyptisk ende på verda 736 . Slike tankar møtte sjølvsagt motstand i kyrkjelege kretsar, og Averroes vart av mange oppfatta som kjettarsk. Men samtidig som aristotelisk-inspirera idear møtte motstand i denne kulturelle røynda, fekk dei stor innverknad på juridisk og politisk teori. Skolastikken hanskast med desse ideane ved å modifisere Augustins til no rådande tankar om ei tid delt inn i sju tidsaldrar, der tida etter Kristus var den siste 737 . Saman med den fransiskanske (og joakimittiske) konsepsjonen av tid verka dei aristoteliske (og averroiske) oppfatningane inn på alle delar av den kulturelle røynda, og var med på å konstituere muligheitene for den humanistiske konsepsjonen av tid og historie. Denne nye tidsoppfatninga, som etterkvart kom til å overta for den augustinske, innebar eit nytt historisk medvit, og kulminerte i renessansen med oppfatninga av antikken som ei tapt tid som burde gjenopplivast og brukast. På 1300-talet var dette enno ikkje tilfelle. Klassisk tanke og kunst kunne ikkje gjenopplivast, fordi det ikkje vart oppfatta som tapt. Det var eit levande vokabular som fritt kunne brukast, tilpassast og omformast. Den nye oppfatninga av tid som var nært knytt til den veksande borgarskapet og handelsklassa fekk i den visuelle kunsten på 1300-talet størst verknad på det narrative aspektet i verka, samt ei auka individualisering. Allereie i Baptisteriet i Firenze ser vi augeblikksscener i Helvete. I høve til Helvete i Torcello (fig. 4) som framstiller fortid, notid og framtid; kort sagt æva, under eitt, verkar Helvete i Baptisteriet i Firenze som eit ”snap-shot”: ein liten del av noko evig (fig. 7). Dette aspektet ser vi i aukande grad i Padova, Pisa, Strozzikapellet og Sta. Croce. Vekta på enkeltscener som her er vist i Helvete (ikkje i Paradis eller blant dei utvalte), finn vi ikkje i tidlegare helvetesframstillingar. Fokuseringa på enkeltscener er også med på å skape ei auka individualisering av figurane og hendingane. Figurane symboliserar ikkje eit fenomen, eit omgrep eller ei læresetning, dei førestiller personar som vert straffa fordi dei 736 H. B. J. Maginnis, “Renaissance Roots: Time, History and Painting”, Gazette des Beaux-Arts, 114, 1989, s. 232; og F. L. Cross (red.), The Oxford Dictionary of the Christian Church, London, 1974, s. 115-116 737 Frederick B. Artz, The Mind of the Middle Ages: An Historical Survey A.D. 200-1500, Chicago – London, 1980 (3. rev. utg.), s. 83-84; og Maginnis, 1989, s. 232 167
Page 1 and 2:
Kjent og ukjent i djevelsk ikonogra
Page 3 and 4:
*
Page 5 and 6:
3.9 Helvete i San Gimignano, Taddeo
Page 7 and 8:
som eg også ser som utslag av det
Page 9 and 10:
Avgrensinga av stad har fleire års
Page 11 and 12:
og Frankrike frå 1100-talet til 14
Page 13 and 14:
synder 15 . Men med omsyn til synde
Page 16 and 17:
Del I Presentasjon av verk og kjeld
Page 18 and 19:
Ved sidan av er det framstilt hovud
Page 20 and 21:
vidareutvikla i trecentokunsten. F
Page 22 and 23:
Det vart antyda ein visuell allegor
Page 24 and 25:
skulle feste førestillingar om Gud
Page 26 and 27:
opphøgde nakenheten ein kan finne
Page 28 and 29:
Bøddelen og galgen: visuelle aspek
Page 30 and 31:
hovudsakleg ein freistar, og opptre
Page 32 and 33:
Fælsleg er det vi då har i vente:
Page 34 and 35:
ein ikkje har full kontroll over kv
Page 36 and 37:
Teologien og skolastikken Dei 7 hov
Page 38 and 39:
for didaktiske preikar, som gjorde
Page 40 and 41:
eller i St. Patricks Purgatorium, m
Page 42 and 43:
presis måte, som gjerne kan vere g
Page 44 and 45:
symboliserar hovmodet, og ein ulv,
Page 46:
helvetespinslene enn av sæla i Par
Page 49 and 50:
Marcovaldo og krinsen hans, og base
Page 51 and 52:
På venstre side øvst i dommedagss
Page 53 and 54:
sidan av dei som står opp frå gra
Page 55 and 56:
illuminasjonane der heile Helvete e
Page 57 and 58:
heile armen til ein syndar i munnen
Page 59 and 60:
venstre i dette feltet er det engla
Page 61 and 62:
Arena” i Padova, og innviinga skj
Page 63 and 64:
i høveleg kontrast til dei ordna f
Page 65 and 66:
liknande måtar som i Baptisteriet,
Page 67 and 68:
Nede til høgre ser vi til slutt sj
Page 69 and 70:
Orvieto seg narrativt frå venstre
Page 71 and 72:
på kleda til figurane, medan Polze
Page 73 and 74:
som førte ein antipaveleg propagan
Page 75 and 76:
Lucifer er grøn, sit i flammene og
Page 77 and 78:
Ilg poengterar at Dantes tekst aldr
Page 79 and 80:
og kroppen forfra, og likevel synas
Page 81 and 82:
iletmediet på ein fundamentalt ann
Page 83 and 84:
har ein hårlaus kropp, klør i sta
Page 85 and 86:
Klo-føter har dei, fjørvom, breie
Page 87 and 88:
iletverket. Giles meiner at dette v
Page 89 and 90:
Uavhengig av om Andrea Bonaiuti ell
Page 91 and 92:
problematisere dateringsspørsmåle
Page 93 and 94:
NABUCCODINA, FARAO og EROD, og kans
Page 95 and 96:
utlånar. Begge desse mennene vert
Page 97 and 98:
Inngangen til Helvete Heilt nedst t
Page 99 and 100:
Satan og djevlane gjennomgår ei en
Page 101 and 102:
101
Page 103 and 104:
inndeling av hovudsyndene i 7 454 .
Page 105 and 106:
overgangen mellom dei er naturleg o
Page 107 and 108:
omverda, og i den samanhengen er do
Page 109 and 110:
kan ha vore inspirert av dette moti
Page 111 and 112:
(3:1). “For though in the sight o
Page 113 and 114:
sine synder. Ein kvantitativ varias
Page 115 and 116: trollkvinna Erichto identifisert ve
Page 117 and 118: individet. Dei er populære represe
Page 119 and 120: mytologiske vesen, og var hemnvette
Page 121 and 122: Slangen i dikta Inne i kjempemonstr
Page 123 and 124: Satanfigurene i Baptisteriet, Orvie
Page 125 and 126: satanfiguren; i ein del tidlegare h
Page 127 and 128: 3. Dei udøydelege ormane 4. Stanke
Page 129 and 130: klare eksemplet blant desse verka p
Page 131 and 132: Det groteske og seksualiteten I Bap
Page 133 and 134: apokalypse skildrast det same motiv
Page 135 and 136: Inferno, der Dante kjem i tale med
Page 137 and 138: hans!” 611 . Her er djevelen nemn
Page 139 and 140: grådige og det store, er likskapar
Page 141 and 142: heile vestens gotikk. Den same tran
Page 143 and 144: Djevelen 639 . Både Pan, satyren o
Page 145 and 146: mangla eit sinn (”out of his mind
Page 147 and 148: Croce og Strozzikapellet som er ins
Page 149 and 150: iletteppe frå Skog i Sveirge, trul
Page 151 and 152: ”The great power of the cross is
Page 153 and 154: Taddeo di Bartolos Helvete svært p
Page 155 and 156: 5 Moral og synd: det dyriske og det
Page 157 and 158: likket hjå beista ser vi det menne
Page 159 and 160: antikken, er apen tidleg oppfatta s
Page 161 and 162: I Helvete i Padova er det ikkje nok
Page 163 and 164: utishness, exceeding human vice and
Page 165: epresentert både hjå Satan, djevl
Page 169 and 170: Litteraturliste Andreescu, Irina,
Page 171 and 172: Friedman, John Block, ”Antichrist
Page 173 and 174: Pettazzoni, R., ”The pagan origin
Page 175 and 176: Illustrasjonsliste fig. 1. Dommedag
Page 177 and 178: fig. 41. Andrea Bonaiuti da Firenze
Page 179 and 180: Illustrasjonar fig. 2. Dommedag i S
Page 181 and 182: fig. 8. Coppo di Marcovaldo, Dommed
Page 183 and 184: fig. 15. Giovanni Pisano, Preikesto
Page 185 and 186: fig. 19. Giotto di Bondone, Arenaka
Page 187 and 188: fig. 25. Bounamico Buffalmacco, Cam
Page 189 and 190: fig. 32. Andrea di Cione / Orcagna,
Page 191 and 192: fig. 35. Nardo di Cione, Strozzikap
Page 193 and 194: fig. 43. Taddeo di Bartolo, Collegi
Page 195 and 196: fig. 51. Taddeo di Bartolo, Collegi
show all

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?