Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

mistak. Det var eigentleg smeden Stephen som skulle dit. Slik blei forretningsmannen sendt
tilbake til livet att, og kunne fortelje om etter-døden opplevinga si. Slike historier trekk
etterverda nærare lesaren (eller tilhøyraren). Det signaliserar at syner ikkje er reservert dei
heilage, og at ein sjølv kan oppleva det same. Gregor insisterar samtidig på det teologiske ved
anekdotane, og hevdar at desse hendingane ikkje er tilfeldige slik det kan synast, men er meint
som ei åtvaring:”… a careful consideration will reveal that it was not an error, but a warning.
In His unbounded mercy, the good God allows some souls to return to their bodies after death,
so that the sight of hell might at last teach them to fear the eternal punishment if not words
alone.” 515 . Gjennom å transformera folkloristiske historier til religiøs instruksjon, oppnår han
såleis eit didaktisk føremål 516 . Det vert skapt ei nærare tilknyting mellom enkeltindividet og
Dommen. Anekdotane kan ha ført til ei identifisering slik at folk tok både truslane om pina og
lovnadene om sæla meir på alvor. I høve til biletkunsten kan ein sjå historiene til Pave Gregor
som eit frampeik mot dei individualiserte framstillingane av fordømte som oppstår på 12-
1300-talet.
4.2 Faunaen i Helvete
Faunaen i Helvete er vanskeleg å gjere systematisk greie for, då dei fleste dyra både i desse
verka og i mytologiene oftast er samansatt av fleire ulike dyr. Framgangsmåten eg nyttar i
dette kapitlet er å ta utgangspunkt i dei dyra som finst i verka, forsøke å kategorisere dei etter
kva dyr det er mest likt, og til slutt å gje eit oversyn over den viktigaste historia, eller ”dyreloren”
til dette vesenet.
Fuglar
I Strozzikapellet flyg det fuglar med menneskeansikt rundt blant sjølvmordarane (fig. 34).
Desse er basert på Dantes Inferno slik resten av verket er, der fabelfuglane Harpyar, med
”mannehals og manneåsyn” plagar sjølvmordarane 517 . I Peters apokalypse les vi om
kjøtetande fuglar som eter dei som synder med lett hjarta, er ulydige mot foreldra sine og
ikkje ærer dei som er eldre enn seg, vert etne på av kjøtetande fuglar 518 . Harpyane i gresk
antikk finst i Homer som stormens guddinner. I Vergils Aeniden er dei plassert ved inngangen
i underverda og har same funksjon som Erinyene i Dantes Helvete 519 . Erinyene er også greske
515 St. Gregory, Dialogues, IV, 37, 1983, s. 237
516 Zaleski, 1987, s. 29
517 Dante: Helvetet, 1999, song 13, vers 13, s. 138
518 James, 1924, s. 517, (“Apocalypse of Peter”, “The ethiopic fragment”)
519 Heinz Mode, Fabulous beasts and demons, London, 1974, s. 102
118