Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

More documents

Recommendations

Info

3.3 Arenakapellet i Padova, Giotto di Bondone, ca. 1305 I ca. 1303-1306 dekorerte Giotto heile interiøret i Arenakapellet i Padova for oppdragsgivaren Enrico Scrovegni. Dette er den mest fullstendige freskesyklusen som finst av Giotto di Bondone 249 . Dommedagsscena dekkjer heile vestveggen i kapellet, og baserar seg på det tradisjonelle gotiske skjemaet for denne framstillinga (fig. 18). Det er ganske rigid og skjematisk for å vere malt av Giotto, figurane manglar noko av den mellommenneskelege kontakten og generelle empatien som er typisk for kunstnaren, og tydeleg i dei narrative scenene i resten av kapellet. Likevel gjev han nytt liv til skjemaet: Fresken er ikkje delt inn i register, men podiet som apostlane er plassert på deler verket inn i to parti, og figurane handlar innanfor eit ideelt arkitektonisk rom. Slik er det hierarkiske skiljet mellom apostlane, englane og helgenane bevart men oppmjuka, slik at scenen står fram som ein heilskap der kvar figur har betydning for dei andre. Heilskapen reflekterast også i resten av kapellet. Gjennom fiktiv arkitektur er maleriet sameint med den eksisterande strukturen i kapellet. Internt i maleria har kvart motiv betydning for dei andre. Særleg viktig for dommedagsframstillinga er radene med personifikasjonar av dei 7 dygdene og dei 7 lastene som går langs kvar langvegg. Dei 7 dygdene klokskap, styrke, måtehold, rettferd, tru, gavmildhet og håp går frå alteret til paradissida av dommedagsframstillinga. Dei 7 lastene dumhet, inkonsekvens, sinne, urett, vantru, avundsjuke og desperasjon går mot helvetessida. Riess har kommentert dei visuelle parallellane mellom Justitia (rettferd) og Kristus Dommaren i form av positur og gestar, og viser også at den hengte sjølvmordaren Desperasjon er ein parallell til den hengte figuren Judas i Helvete 250 . Desse aspekta gjev verket meining utover seg sjølv som dommedagsframstilling, men det er diverre ikkje anledning til å gå nærar inn på dette poenget her. Det er brei semje om at freskane er malt av Giotto, og sannsynlegvis mellom 1303 og 1306. Dette er basert på følgjande dokumantariske bevis: I mars 1302 fekk Enrico Scrovegni fullmakt til å byggje kapellet. I mars 1303 var kapellet tileigna Santa Maria Annunziata, i mars 1304 gav Pave Benedict XI absolusjon til dei som besøkte ”Santa Maria del Carità de 249 Om datering av kapellet og dekorasjonane der: James H. Stubblebine (red.), Giotto: The Arena Chapel Frescoes, New York & London, 1969, s.72-74; Gilbert Creighton, “Giotto”, The Dictionary of Art, (red. Jane Turner), XII, 1996, s. 688; og Robert H. Rough, “Enrico Scrovegni, the Cavalieri Gaudenti, and the Arena Chapel in Padua”, Art Bulletin, 62, 1980, s. 24- 35 250 Jonathan B. Riess, ” Justice and Common Good in Giotto’ s Arena Chapel frescoes”, Arte Cristiana, 72, 1984, s. 70 60
Arena” i Padova, og innviinga skjedde i 1305 251 . I følgje Stubblebine er det sannsynleg at Giottos maleri i interiøret var ferdig då kapellet vart innvigd i 1305, men Crowe og Cavalcaselle insinuerar at det er meir sannsynleg at dekorasjonane kom etter innviinga 252 . Det er vanligast å referere til tidspunktet mellom 1303 og 1305 253 . Nyare forsking viser at freskane må ha vore ferdige i 1306: då var det påbegynt eit sett med korbøker for katedralen i Padova, med kopier frå Giottos scener i kapellet 254 . Rough meiner det finst bevis for at kapellet hadde ein oppdragsgjevar i tillegg til Enrico Scrovegni: Cavalieri Gaudenti, eller Fratres Gaudentes, ei militær-religiøs orden som Scrovegni var medlem av 255 . Blant historikarar har det vore semje om dette sidan 1804, medan det blant kunsthistorikarar har vore større usemje. J. B. Supino var I følgje Rough den første moderne kunsthistorikaren som tok til å støtte tesen om “Cavalieris” medverknad i bygginga av kapellet. Dette var basert på teksten til den padovanske 1300-talshistorikararen Giovanni da Nono: ”Liber de Generacione Aliquorum Civium Urbis Padue”, der Enrico Scrovegni er skildra som ein hyklar som hadde prøvd å lure pave Benedict XI til å tru at det var han som hadde fått bygd kapellet på eigne omkostningar. Vidare støttast tesen om ”Cavalieri Gaudenti” ved munken i dommedagsframstillinga, som hadde grå kappe slik drakta til desse munkane var, istaden for svart som dominikanarane hadde (fig. 18) 256 . Supino vart ignorert inntil Schlegel tok same posisjon i 1957, og vart fulgt av Battisti i 1960, Gioseffi i 1963, Bongiorno i 1968, og Battisti igjen i 1971 257 . Som i Torcello dekkjer den store dommedagsframstillinga inngangsveggen, og dei lange narrative bibelske sekvensar på sidene liknar arrangementet i San’ Angelo in Formis. Desse kompositoriske elementa, saman med flaumen av eld frå kristi mandorla og ned i Helvete, reflekterar innflytelsen frå bysantinsk kyrkjedekorasjon på den italienske dommedagsframstillinga i trecentokunsten 258 . Kristus Dommaren er streng, med venstre handa i fordømming og høgre handa i velsigning. Han sit i ein regnbogefarga mandorla, omgjeven av kjerubar. Komposisjonen er fordelt horisontalt i tre deler. Over, på kvar side av det store tredelte vindauget, ser vi den store himmelen der to englar ruller ut himmelen og 251 Samling av m. a. desse dokumenta, sjå Stubblebine, 1969, s. 103-131 252 Crowe & Cavalcaselle, A History of painting in Italy, London, 1903, II, s. 60 og note 2 253 M. Merotto Ghedini, “Padova”, Enciclopedia dell’Arte medioevale, IX, Roma, 1992, s. 72; Nicolo Rasmo Affrechi Medioevali atestini, Milano, 1972, s. 126 254 Gilbert Creighton, “Giotto”, The Dictionary of Art, (red. Jane Turner), XII, 1996, s. 688 255 Robert H. Rough, “Enrico Scrovegni, the Cavalieri Gaudenti, and the Arena Chapel in Padua”, Art Bulletin, 62, 1980, s. 24 256 Rough, 1980, s. 24 257 Robert 1980, s. 24 258 Gilbert Creighton, “Giotto”, The Dictionary of Art, (red. Jane Turner), XII, 1996, s. 688-689 61
Page 1 and 2:
Kjent og ukjent i djevelsk ikonogra
Page 3 and 4:
*
Page 5 and 6:
3.9 Helvete i San Gimignano, Taddeo
Page 7 and 8:
som eg også ser som utslag av det
Page 9 and 10: Avgrensinga av stad har fleire års
Page 11 and 12: og Frankrike frå 1100-talet til 14
Page 13 and 14: synder 15 . Men med omsyn til synde
Page 16 and 17: Del I Presentasjon av verk og kjeld
Page 18 and 19: Ved sidan av er det framstilt hovud
Page 20 and 21: vidareutvikla i trecentokunsten. F
Page 22 and 23: Det vart antyda ein visuell allegor
Page 24 and 25: skulle feste førestillingar om Gud
Page 26 and 27: opphøgde nakenheten ein kan finne
Page 28 and 29: Bøddelen og galgen: visuelle aspek
Page 30 and 31: hovudsakleg ein freistar, og opptre
Page 32 and 33: Fælsleg er det vi då har i vente:
Page 34 and 35: ein ikkje har full kontroll over kv
Page 36 and 37: Teologien og skolastikken Dei 7 hov
Page 38 and 39: for didaktiske preikar, som gjorde
Page 40 and 41: eller i St. Patricks Purgatorium, m
Page 42 and 43: presis måte, som gjerne kan vere g
Page 44 and 45: symboliserar hovmodet, og ein ulv,
Page 46: helvetespinslene enn av sæla i Par
Page 49 and 50: Marcovaldo og krinsen hans, og base
Page 51 and 52: På venstre side øvst i dommedagss
Page 53 and 54: sidan av dei som står opp frå gra
Page 55 and 56: illuminasjonane der heile Helvete e
Page 57 and 58: heile armen til ein syndar i munnen
Page 59: venstre i dette feltet er det engla
Page 63 and 64: i høveleg kontrast til dei ordna f
Page 65 and 66: liknande måtar som i Baptisteriet,
Page 67 and 68: Nede til høgre ser vi til slutt sj
Page 69 and 70: Orvieto seg narrativt frå venstre
Page 71 and 72: på kleda til figurane, medan Polze
Page 73 and 74: som førte ein antipaveleg propagan
Page 75 and 76: Lucifer er grøn, sit i flammene og
Page 77 and 78: Ilg poengterar at Dantes tekst aldr
Page 79 and 80: og kroppen forfra, og likevel synas
Page 81 and 82: iletmediet på ein fundamentalt ann
Page 83 and 84: har ein hårlaus kropp, klør i sta
Page 85 and 86: Klo-føter har dei, fjørvom, breie
Page 87 and 88: iletverket. Giles meiner at dette v
Page 89 and 90: Uavhengig av om Andrea Bonaiuti ell
Page 91 and 92: problematisere dateringsspørsmåle
Page 93 and 94: NABUCCODINA, FARAO og EROD, og kans
Page 95 and 96: utlånar. Begge desse mennene vert
Page 97 and 98: Inngangen til Helvete Heilt nedst t
Page 99 and 100: Satan og djevlane gjennomgår ei en
Page 101 and 102: 101
Page 103 and 104: inndeling av hovudsyndene i 7 454 .
Page 105 and 106: overgangen mellom dei er naturleg o
Page 107 and 108: omverda, og i den samanhengen er do
Page 109 and 110: kan ha vore inspirert av dette moti
Page 111 and 112:
(3:1). “For though in the sight o
Page 113 and 114:
sine synder. Ein kvantitativ varias
Page 115 and 116:
trollkvinna Erichto identifisert ve
Page 117 and 118:
individet. Dei er populære represe
Page 119 and 120:
mytologiske vesen, og var hemnvette
Page 121 and 122:
Slangen i dikta Inne i kjempemonstr
Page 123 and 124:
Satanfigurene i Baptisteriet, Orvie
Page 125 and 126:
satanfiguren; i ein del tidlegare h
Page 127 and 128:
3. Dei udøydelege ormane 4. Stanke
Page 129 and 130:
klare eksemplet blant desse verka p
Page 131 and 132:
Det groteske og seksualiteten I Bap
Page 133 and 134:
apokalypse skildrast det same motiv
Page 135 and 136:
Inferno, der Dante kjem i tale med
Page 137 and 138:
hans!” 611 . Her er djevelen nemn
Page 139 and 140:
grådige og det store, er likskapar
Page 141 and 142:
heile vestens gotikk. Den same tran
Page 143 and 144:
Djevelen 639 . Både Pan, satyren o
Page 145 and 146:
mangla eit sinn (”out of his mind
Page 147 and 148:
Croce og Strozzikapellet som er ins
Page 149 and 150:
iletteppe frå Skog i Sveirge, trul
Page 151 and 152:
”The great power of the cross is
Page 153 and 154:
Taddeo di Bartolos Helvete svært p
Page 155 and 156:
5 Moral og synd: det dyriske og det
Page 157 and 158:
likket hjå beista ser vi det menne
Page 159 and 160:
antikken, er apen tidleg oppfatta s
Page 161 and 162:
I Helvete i Padova er det ikkje nok
Page 163 and 164:
utishness, exceeding human vice and
Page 165 and 166:
epresentert både hjå Satan, djevl
Page 167 and 168:
6 Avslutning: Tankar omkring tid og
Page 169 and 170:
Litteraturliste Andreescu, Irina,
Page 171 and 172:
Friedman, John Block, ”Antichrist
Page 173 and 174:
Pettazzoni, R., ”The pagan origin
Page 175 and 176:
Illustrasjonsliste fig. 1. Dommedag
Page 177 and 178:
fig. 41. Andrea Bonaiuti da Firenze
Page 179 and 180:
Illustrasjonar fig. 2. Dommedag i S
Page 181 and 182:
fig. 8. Coppo di Marcovaldo, Dommed
Page 183 and 184:
fig. 15. Giovanni Pisano, Preikesto
Page 185 and 186:
fig. 19. Giotto di Bondone, Arenaka
Page 187 and 188:
fig. 25. Bounamico Buffalmacco, Cam
Page 189 and 190:
fig. 32. Andrea di Cione / Orcagna,
Page 191 and 192:
fig. 35. Nardo di Cione, Strozzikap
Page 193 and 194:
fig. 43. Taddeo di Bartolo, Collegi
Page 195 and 196:
fig. 51. Taddeo di Bartolo, Collegi
show all

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?