Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
iletteppe frå Sk<strong>og</strong> i Sveirge, truleg <strong>og</strong>så frå 1100-talet, viser ein demonisk figur med tre<br />
hovud 671 .<br />
Trass at ein ikkje har bevis <strong>på</strong> at det i den tidleg-kristne mellomalderen eksisterte visuelle<br />
framstillingar av den demoniske figuren med tre ansikt, meiner Kierfel at skriftlege kjelder <strong>og</strong><br />
den religionshistoriske bakgrunnen tyder <strong>på</strong> at dei eksisterte 672 . At førestillinga om Satan med<br />
tre ansikt eksisterte i Italia allereie <strong>på</strong> 400-talet, viser eit utdrag frå ei preike om arvesynda,<br />
haldt av biskopen av Ravenna i det 5. hundreåret, St. Peter Chrysol<strong>og</strong>us: ”O sin, you cruel<br />
beast – and a beast not content to vent your fury against the human race from merely one<br />
head. We have seen this beast, brethren, devouring with a triple mouth all the highly precious<br />
sprouts of the human family. Yes brethren, with a mouth that is triple: as sin this beast<br />
captures, as death it devours, and as hell it swallows down.” 673<br />
Den historisk symbolske meininga til det tre-einige hovudet til Lucifer <strong>inn</strong>eber både ein<br />
ironisk <strong>og</strong> symmetrisk antitese til den kristne Treeininga, <strong>og</strong> ein sublimering av det ukristne i<br />
form av ein monsteraktig <strong>djevelsk</strong>ap gjennom referansen til heidensk avgudsdyrking.: ”For<br />
Christian monotheism every pagan divinity can only be ”a false and lying god”, a demon” 674 .<br />
Den romerske guden Janus kan <strong>og</strong>så vere ein forlaupar til dei tre hovuda til djevelen. Han var<br />
oppr<strong>inn</strong>eleg ein vaktar-gud, <strong>og</strong> alltid framstilt med to hovud. Dei to hovuda vart i renessansen<br />
til symbol <strong>på</strong> fortida <strong>og</strong> framtida, <strong>og</strong> personifisert i dygda Prudentia (måtehald). Men i følgje<br />
Baltrusaîtis kunne Janus <strong>og</strong>så symbolisere fråtseri, <strong>på</strong> grunn av dei to munnane sine 675 . Dante<br />
skildrar det eine av Satans tre andlet som blodraudt, det andre som gulkvitt, <strong>og</strong> det tredje<br />
svart, ”som folk ved elvesida der Nilen freistar renne frå seg sjølv” 676 . I følgje Baltrusaîtis<br />
inkarnerar det raude ansiktet hatet, det bleike impotens (kraftlaushet), <strong>og</strong> det svarte – det til<br />
etioparen – uvitenheten. Fråtseriet til Janus gjenspeglast i at Satan eter ein syndar med kvar av<br />
dei tre munnane 677 .<br />
671 Willibald Kierfel, Die dreiköpfige Gottheit, Bonn, 1948, s. 158<br />
672 Willibald Kierfel, Die dreiköpfige Gottheit, Bonn, 1948, s. 162<br />
673 Sitat henta frå Gary D. Schmidt, The Icon<strong>og</strong>raphy of the Mouth of Hell, 1995, s. 34. Ref. note 7, s. 192: Saint Peter<br />
Chrysol<strong>og</strong>us, Selected Sermons, 176-7<br />
674 Pettazzoni, 1946, s. 150, med ref. til Adam av Bremen, note 4, s. 150<br />
675 J. Baltrusaîtis, Le moyen age fantastique, Paris, 1955, s. 33<br />
676 Dante, Den Guddomlege komedien, 1999, song 34, vers 38-45, s. 189<br />
677 J. Baltrusaîtis, Le moyen age fantastique, Paris, 1955, s. 34<br />
149