Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
for didaktiske preikar, som gjorde at <strong>og</strong>så allmugen fekk kjennskap til historiene. Visjonane<br />
må såleis tas <strong>på</strong> alvor i forsøket <strong>på</strong> å f<strong>inn</strong>e eit plausibelt grunnlag for dei rådande<br />
førestillingane om Helvete <strong>og</strong> pinslene der.<br />
Tundals visjon<br />
Tundals visjon var av dei mest populære visjonsnarrasjonane i mellomalderen. Før Dantes<br />
Divina Commedia var denne den mest leste <strong>og</strong> mest utbreidde av alle mellomalderske visjonar<br />
av etterverda 152 . Den originale teksten var <strong>på</strong> latin, skriven av den irske munken Markus, i<br />
1149 153 . Dei 243 overlevande manuskripta, nesten alle frå det 12. til det 15. hundreåret, viser<br />
populariteten til visjonen. 154 av desse er <strong>på</strong> latin, <strong>og</strong> ein veit at 14 latinske tekstar til har<br />
eksistert, men er no tapt. Resten av manuskripta er omsettingar til mange europeiske språk,<br />
mellom anna fire til italiensk 154 .<br />
Det er klart at Tundals visjon var influert av tidlegare visjonsnarrasjonar, både klassiske <strong>og</strong><br />
tidleg kristne. Dietrichson hevdar at Tundal <strong>på</strong> mange måtar er ”summen av de mange<br />
eskatol<strong>og</strong>iske diktverk vi kjenner frå tidlig middelalder” <strong>og</strong> vert eit ”åndshistorisk dokument<br />
av første rang” fordi det gjev lesaren ”adgang til viten om genren som helhet” 155 . Wieck<br />
nemner Vergils Aeneas som føretok ei reise til Hades, <strong>og</strong> var ein av dei få klassiske heidenske<br />
diktarane som var populær gjennom heile mellomalderen 156 . Kristi nedstigning til Helvete var<br />
eit tema som i kristen dikting var svært populært. Det er antyda i Matteus- <strong>og</strong> Lukasevangelia,<br />
med er skildra meir detaljert mellom anna i Den Gylne Legende frå 1200-talet 157 . Historia<br />
rettferdiggjorde i følgje Wieck dei mellomalderske forteljingane om turar til verda etter<br />
døden 158 . Kristi nedstigning til Helvete var svært populær <strong>og</strong>så i biletkunsten, <strong>og</strong> eit eksempel<br />
frå 1300-talet er tatt med i dette utvalet. Vidare visar Wieck at forfattaren av Tundals visjon<br />
lånte mange element frå Paulus’ apokalypse: Paulus <strong>og</strong> Tundal vert begge vist omkring av ein<br />
engel, <strong>og</strong> mange av pinslene dei er vitne til er like 159 . Dietrichson definerar sjangeren i Tundal<br />
som ein ”botsvisjon med en komisk fabel”, som <strong>inn</strong>eber at ein mann som i utgangspunktet er<br />
ein stor syndar vert reinsa <strong>og</strong> omvendt slik at han kan frelsast 160 . At hovudpersonen er ein<br />
152 T. Kren & R. S. Wieck, The visions of Tondal, from the library of Margaret of York, Malibu, California, 1990, s. 3<br />
153 Dietrichson, 1984, s. 8<br />
154 Kren & Wieck, 1990, s. 3; Jean-Michele Picard, „La topgraphie du purgatoire de saint Patrick dans la fresque de Todi“,<br />
Enfer et Paradis: L’au-delà dans l’art et la litterature en Europe, Conques, 1994, s. 138<br />
155 Dietrichson, 1984, s. 8<br />
156 Kren & Wieck, 1990, s. 4<br />
157 Jacobus de Voragine, The golden Legend: Readings on the Saints, oms. William Granger Ryan, Princeton, N. J., 1993<br />
158 Kren & Wieck, 1990, s. 5<br />
159 Kren & Wieck, 1990, s. 5<br />
160 Dietrichson, 1984, s. 11<br />
38