Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Bøddelen <strong>og</strong> galgen: visuelle aspekt<br />
Bøddelen sto for pina til dei dømte her <strong>på</strong> jorda, slik som djevlane i kunstverka utførar dei<br />
torturerande aktivitetane overfor syndarsjelene. Djevelen har ein lang tradisjon <strong>på</strong> å vere svart<br />
i vestleg biletkunst, ved at det svarte <strong>og</strong> mørke hadde sterke symbolske konnotasjonar til<br />
vondskap <strong>og</strong> <strong>djevelsk</strong>ap, som motsetnad til godhug, ljos, det kvite <strong>og</strong> Gud 78 . Bøddelen vart<br />
assosiert med djevelen slik dommaren var assosiert med Kristus-dommaren, <strong>og</strong> var ofte<br />
rekruttert frå meir mørkhuda rasar enn det midt- <strong>og</strong> norditalienarane var, f. eks. napolinesarar,<br />
sicilianarar, <strong>og</strong> tyrkarar, <strong>og</strong> kanskje til <strong>og</strong> med afrikanarar. Bødlane tente ei gruvsam rolle i<br />
samfunnet, <strong>og</strong> dei vart assosiert med djevelen ved at dei vart sett som eit nødvendig vondt<br />
<strong>inn</strong>slag i verda 79 . Vi kjem nærare <strong>inn</strong> <strong>på</strong> tydinga av det svarte i kapitlet om Satan <strong>og</strong> djevlane<br />
hans.<br />
Galgen er eit anna visuelt aspekt ved avrettingsformene i mellomalderen. I følgje Edgerton<br />
fanst det tre ulike galgetypar som var vanleg praksis. Den enklaste hadde form av ein T, men<br />
var ikkje vanleg før i det 18. hundreåret. Ein annan besto av tre vertikale trestolper truleg av<br />
eik, ca. 9 fot høge, kopla saman med tre like lange horisontale bjelkar – som forma eit<br />
triangel. Like vanleg ver det med ein enklare konstruksjon med to vertikale stolper <strong>og</strong> ein<br />
enkelt tverrliggjar, men ein føretrakk den førre sidan det kunne henge fleire dømte der<br />
samtidig. Dette var truleg av effektivitetsomsyn, men som nemnt må det <strong>og</strong>så ha hatt ein<br />
særskilt visuell verknad å sjå fleire lik slenge omkring i vinden 80 .<br />
2.3 Bibel, apokryfar <strong>og</strong> teol<strong>og</strong>i<br />
Bibelen: Det gamle <strong>og</strong> Det nye testamente<br />
Bibelen er sjølvsagt den grunnleggjande kjelda for helvetesframstillingar i kristen<br />
mellomalder, særleg Det nye testamente. Der er ikkje detaljerte skildringar av Helvete, <strong>og</strong><br />
Bibelen gjev eit ganske vagt grunnlag for kva Helvete eigentleg er. Men der er ein del<br />
eksplisitte referansar både til synd, til fordømminga av enkeltpersonar, til djevelen <strong>og</strong> til<br />
78 Jean Devisse (red.), The image of the black in Western Art, New York, II: From the early Christian era to the “age of<br />
discovery”, 1979, s. 10-20<br />
79 Edgerton, 1985, s. 134<br />
80 Om galgekonstruksjonar: Edgerton, 1985, s. 141-142<br />
28