Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

særleg gjennom gruppa av dei fordømte til venstre, dei fordømte i midten av Helvete og den
hengande Judas-figuren (sjå fig. 7, fig. 9 og fig. 10) 220 .
Trass den generelle bysantinske framstillingsmåten skil mosaikken i Baptisteriet seg frå
tradisjonell bysantinsk stil, ved den særleg dynamiske rørsla og ekspressiviteten til dei
fordømte i Helvete. Om vi samanliknar Helvete med dei stiliserte representasjonane av
apostlane, dei utvalte i Paradis og særleg med den ikoniske representasjonen av Kristus, ser vi
dette endå klårare.
Helvetesframstillinga i Baptisteriet er den største i sitt slag, har eit stort utval av djevlar, og er
intakt i si form trass ein del restaurering. Ho summerer og transformerar mange vanlege
førestillingar om Helvete og Dommedag i perioden, og utgjer på mange måtar og i mange av
elementa arketypar for seinare framstillingar 221 . Dette er òg på grunn av den sentrale
plasseringa av verket. Dåpshuset er også elles fantastisk dekorert og utsmykka, og har vore
hyppig besøkt heile den tida det har stått der. Som Rothschild og Wilkins nemner i sin artikkel
er det lite truleg at kunstnarar og intellektuelle som nokon sinne besøkte Firenze i denne
perioden ikkje har bruka tid i Baptisteriet 222 . Lorenzo Lorenzi og Rothschild & Wilkins
(mellom andre) har diskutert tilhøvet mellom dette kunstverket og Helvetesfresken malt av
Giotto og sveinane hans i Padova i 1303-05 223 . Dei argumenterar for viktige likskapar både
med omsyn til djevel- og satanikonografi, oppbygginga av Helvete og landskapet der, og
scenene i Helvete. I sin tur er det anerkjent at Giottos enorme helvetesframstilling på
vestveggen i Arenakapellet i Padova var ei viktig inspirasjonskjelde for dei seinare viktige
dommedags- og helvetesframstillingane utover 1300-talet.
Coppo di Marcovaldos dommedagsframstilling er ein skinnande affære. Kristus Frelsaren,
eller Dommaren, er ein enorm storleik sittande i ein mandorla med tydelege stigmata på
hender og føter. Vi ser han frontalt og symmetrisk, og han held høgre handa ut i ein frelsande
gest mot dei utvalde, og venstre handa er vendt ned i ein "vik-frå-meg" fordømmande gest
mot dei fortapte. Frelsaren ser mild og venleg ut, trass storleiken.
220 Paolucci (red.), 1994, s. 525
221 E. F. Rothschild & E. H. Wilkins, “Hell in the Florentine Baptistery Mosaic and in Giotto’s Padua Fresco”, Art studies,
ekstranr., 1928; Lorenzi, 1997, s. 28-84; forord i Lorenzi 1997, av Lamberto Crocini, s. 13-17
222 Rothschild & Wilkins, “Hell in the Florentine Baptistery Mosaic and in Giotto’s Padua Fresco”, Art studies, ekstranr.,
1928, s. 31
223 Lorenzi, 1997, s. 32-36; Rotchild & Wilkins, “Hell in the Florentine Baptistery Mosaic and in Giotto’s Padua Fresco”, Art
studies, ekstranr., 1928
50