Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
trollkv<strong>inn</strong>a Erichto identifisert ved ein banner med inskripsjon. Erichto er blinda av slangar<br />
som kveiler seg om hovudet hennar (fig. 27). Manto, som er opphavet til myten om byen<br />
Mantova, er straffa saman med sannseiarane i høve til Dantes Divina Commedia. Desse har<br />
hovudet plassert bakvendt <strong>på</strong> kroppen fordi dei ville sjå for langt fram medan dei levde. 508<br />
Alle desse har ei mytol<strong>og</strong>isk eller historisk rolle i mellomalderen, <strong>og</strong> tener til å symbolisere ei<br />
universell synd <strong>på</strong> ein individualisert måte. Aristoteles posisjon er noko annleis enn dei<br />
andres. Han var ikkje einsarta oppfatta som ein fordømt, men vart tatt <strong>på</strong> alvor <strong>og</strong> betrakta<br />
som førebilete blant teol<strong>og</strong>ane <strong>og</strong> filosofane i samtida. Dante plasserar han i Limbo, <strong>og</strong> han<br />
vert gjennomgåande referert til som Filosofen Dante <strong>og</strong> Aquinas 509 . Men det fanst<br />
strøymingar som var negative til Aristoteles, <strong>og</strong> såg filosofien hans som ein fare for<br />
kyrkjelæra. Polzer viser til slike strøymingar i Firenze mot siste halvdel av 1200-talet, <strong>og</strong><br />
identifiserar mannen som handhelsar <strong>på</strong> ein djevel i Baptisteriet i Firenze, som Aristoteles.<br />
Polzer meiner at denne framstillinga har grunnlag i det religiøse <strong>og</strong> politiske klimaet i Firenze<br />
i perioden 510 . Slik er framstillinga av Aristoteles meir kontroversiell <strong>og</strong> individuell, <strong>og</strong> tar eit<br />
ikkje-universelt politisk standpunkt. Figuren har da noko av den samtidsmessige rolla som dei<br />
personane som tilhøyrer den andre gruppa i oppdelinga ovanfor, nemleg framstillinga av<br />
kjente politiske eller religiøse personar frå samtid eller nær fortid. Desse f<strong>inn</strong> vi særleg i Pisa,<br />
i det øvste feltet som er til kjettarar, trollmenn- <strong>og</strong> kv<strong>inn</strong>er <strong>og</strong> simonistar.<br />
Motpaven Nikolaus V er framstilt som kjettar i dette feltet, saman med Keisar Ludvig V av<br />
Bayern 511 . Begge vert voldsamt mishandla av demonar, <strong>og</strong> kroppane deira vert rivne opp (fig.<br />
28). Ludvig vart ikkje godkjent som keisar av Pave Johannes 22. i Avignon, som lyste han i<br />
bann i 1324. Keisaren makta heller ikkje å sikre seg makt i Italia: Han utnemnde motpaven<br />
Nikolaus V som <strong>og</strong>så vart valt av det romerske folket i 1328,men måtte gi opp embetet<br />
allereie i 1330 <strong>og</strong> vart fengsla i Avignon. Det er altså svært nylege hendingar som vert<br />
framstilt her; Nikolaus døydde i 1333, <strong>og</strong> Ludvig levde til 1345. Camposanto i Pisa var eit<br />
gravmonument for heile befolkninga i Pisa, men det var <strong>og</strong>så mange tilreisande rike borgarar<br />
som gravla sine døde her. Om identifiseringa av desse personane er rett, er det klart at<br />
helvetesframstillinga i Pisa er eit slags politisk manifest, som støtter den regjerande<br />
pavemakta i Avignon. Retorikken liknar den Dante bruka i Divina Commedia, som skildra<br />
508 Sta Croce, Kreytenberg, s. 250; Dante: Helvetet, 1999, song 20, s. 168 (manglar norsk oms.)<br />
509 Dante: Helvetet, song 11, vers 80-82, <strong>og</strong> 63-70, s. 136-137<br />
510 Polzer, 1964, s. 457-61<br />
511 Polzer, 1964, s. 463-464; Dodge, 1978, s. 95<br />
115