13.01.2015 Views

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

trollkv<strong>inn</strong>a Erichto identifisert ved ein banner med inskripsjon. Erichto er blinda av slangar<br />

som kveiler seg om hovudet hennar (fig. 27). Manto, som er opphavet til myten om byen<br />

Mantova, er straffa saman med sannseiarane i høve til Dantes Divina Commedia. Desse har<br />

hovudet plassert bakvendt <strong>på</strong> kroppen fordi dei ville sjå for langt fram medan dei levde. 508<br />

Alle desse har ei mytol<strong>og</strong>isk eller historisk rolle i mellomalderen, <strong>og</strong> tener til å symbolisere ei<br />

universell synd <strong>på</strong> ein individualisert måte. Aristoteles posisjon er noko annleis enn dei<br />

andres. Han var ikkje einsarta oppfatta som ein fordømt, men vart tatt <strong>på</strong> alvor <strong>og</strong> betrakta<br />

som førebilete blant teol<strong>og</strong>ane <strong>og</strong> filosofane i samtida. Dante plasserar han i Limbo, <strong>og</strong> han<br />

vert gjennomgåande referert til som Filosofen Dante <strong>og</strong> Aquinas 509 . Men det fanst<br />

strøymingar som var negative til Aristoteles, <strong>og</strong> såg filosofien hans som ein fare for<br />

kyrkjelæra. Polzer viser til slike strøymingar i Firenze mot siste halvdel av 1200-talet, <strong>og</strong><br />

identifiserar mannen som handhelsar <strong>på</strong> ein djevel i Baptisteriet i Firenze, som Aristoteles.<br />

Polzer meiner at denne framstillinga har grunnlag i det religiøse <strong>og</strong> politiske klimaet i Firenze<br />

i perioden 510 . Slik er framstillinga av Aristoteles meir kontroversiell <strong>og</strong> individuell, <strong>og</strong> tar eit<br />

ikkje-universelt politisk standpunkt. Figuren har da noko av den samtidsmessige rolla som dei<br />

personane som tilhøyrer den andre gruppa i oppdelinga ovanfor, nemleg framstillinga av<br />

kjente politiske eller religiøse personar frå samtid eller nær fortid. Desse f<strong>inn</strong> vi særleg i Pisa,<br />

i det øvste feltet som er til kjettarar, trollmenn- <strong>og</strong> kv<strong>inn</strong>er <strong>og</strong> simonistar.<br />

Motpaven Nikolaus V er framstilt som kjettar i dette feltet, saman med Keisar Ludvig V av<br />

Bayern 511 . Begge vert voldsamt mishandla av demonar, <strong>og</strong> kroppane deira vert rivne opp (fig.<br />

28). Ludvig vart ikkje godkjent som keisar av Pave Johannes 22. i Avignon, som lyste han i<br />

bann i 1324. Keisaren makta heller ikkje å sikre seg makt i Italia: Han utnemnde motpaven<br />

Nikolaus V som <strong>og</strong>så vart valt av det romerske folket i 1328,men måtte gi opp embetet<br />

allereie i 1330 <strong>og</strong> vart fengsla i Avignon. Det er altså svært nylege hendingar som vert<br />

framstilt her; Nikolaus døydde i 1333, <strong>og</strong> Ludvig levde til 1345. Camposanto i Pisa var eit<br />

gravmonument for heile befolkninga i Pisa, men det var <strong>og</strong>så mange tilreisande rike borgarar<br />

som gravla sine døde her. Om identifiseringa av desse personane er rett, er det klart at<br />

helvetesframstillinga i Pisa er eit slags politisk manifest, som støtter den regjerande<br />

pavemakta i Avignon. Retorikken liknar den Dante bruka i Divina Commedia, som skildra<br />

508 Sta Croce, Kreytenberg, s. 250; Dante: Helvetet, 1999, song 20, s. 168 (manglar norsk oms.)<br />

509 Dante: Helvetet, song 11, vers 80-82, <strong>og</strong> 63-70, s. 136-137<br />

510 Polzer, 1964, s. 457-61<br />

511 Polzer, 1964, s. 463-464; Dodge, 1978, s. 95<br />

115

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!