Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
over ein, <strong>og</strong> særleg Gud. Slik er hovmod ein generell tilstand i all synd: eit fall frå det<br />
uforanderlege gode som er Gud 720 . Hovmod har såleis ei så brei tyding at Aquinas, liksom St.<br />
Gregor, ikkje vil setja eigenskapen <strong>på</strong> lista over dei vanlege dødssyndene. Det er erstatta av<br />
praktsjuke, som er hovmod i smalare forstand. Medan hovmodet er byrjinga for Aquinas, er<br />
havesjuka rota til all synd, då ønsket om allmakt var rota til Lucifers opprøyr. Difor har<br />
havesjuke <strong>på</strong> lista over dødssynder hjå Aquinas ei smalare tyding: eit ønske om å eige jordisk<br />
gods. Sviket har havesjuke som rot <strong>og</strong> hovmod som byrjing. Saman representerar dei den<br />
originale forma for kjetteri, som heller ikkje er nemnt blant dei vanlege dødssyndene. At<br />
kjetteri <strong>og</strong> hovmod vert representert i Inferno <strong>og</strong> visuelle framstillingar av Helvete er likevel<br />
forståeleg. Lista over dei 7 dødssyndene er inga framstilling av Helvete, <strong>og</strong> om St. Gregor <strong>og</strong><br />
St. Thomas meinte at kjetteri var ei avleiing av hovmod med grunn i havesjuke er det likevel<br />
naturleg å framstille kjettarar i Helvete, nettopp fordi dei representer den mest grunnleggjande<br />
forma for synd.<br />
Vald: tyranni <strong>og</strong> raseri<br />
Vald er det andre aspektet som har fått auka vekt hjå Dante <strong>og</strong> i somme av kunstverka enn det<br />
har blant dei 7 dødssyndene. Framstillinga av vald er tofaldig. Den eine typen er den vi f<strong>inn</strong><br />
blant dei vreide eller rasande i Strozzikapellet, i San Gimignano <strong>og</strong> i Pisa (fig. 33, fig. 52, <strong>og</strong><br />
fig. 25). Dei representerar raseri, som er ein av dei 7 dødssyndene. Samstundes kan dette<br />
raseriet relaterast til brutalitet, eller dyrisk avs<strong>inn</strong>, som er ein av dei eigenskapane ein i følgje<br />
Aristoteles’ Nikomakiske Etikk <strong>og</strong> Aquinas’ kommentarar til han, bør halde seg unna av<br />
moralske omsyn 721 . Dette er ein individuell type synd, ein moralsk last, tilsynelatande utan<br />
samfunnsmessige konnotasjonar, då det handlar om individets relasjon til det Guddommelege<br />
versus det dyriske. Det at det dyriske hjå mennesket vart sett som så truande, oppfattar eg som<br />
symptomatisk for ei redsle for det <strong>ukjent</strong>e.<br />
Aquinas forklarar kva som går føre seg når eit menneske oppfører seg så rasande at det heller<br />
til dyrisk oppførsel: ”To understand this we must remember that the human soul is the middle<br />
substance between the higher or divine substances, with which it shares intelligence, and<br />
dumb animals with which it shares sensitive powers. Consequently: (1) the affections of the<br />
sensitive part are sometimes perverted in man almost like dumb animals (and this is called<br />
719 St. Thomas, Summa …, 1974, 1a-2æ, 84, art.2 (vol. XXVI, s. 65-68)<br />
720 St. Thomas, Summa…, 1974, 1a-2æ, 84, art.2, Reply 3 (vol. XXVI, s. 67)<br />
721 St. Thomas, Commentary on the Nichomachean ethics, oms. O. P. Litzinger, Chicago, 1964, book VII, lecture I, s. 607 <strong>og</strong><br />
610<br />
162