Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

over ein, og særleg Gud. Slik er hovmod ein generell tilstand i all synd: eit fall frå det
uforanderlege gode som er Gud 720 . Hovmod har såleis ei så brei tyding at Aquinas, liksom St.
Gregor, ikkje vil setja eigenskapen på lista over dei vanlege dødssyndene. Det er erstatta av
praktsjuke, som er hovmod i smalare forstand. Medan hovmodet er byrjinga for Aquinas, er
havesjuka rota til all synd, då ønsket om allmakt var rota til Lucifers opprøyr. Difor har
havesjuke på lista over dødssynder hjå Aquinas ei smalare tyding: eit ønske om å eige jordisk
gods. Sviket har havesjuke som rot og hovmod som byrjing. Saman representerar dei den
originale forma for kjetteri, som heller ikkje er nemnt blant dei vanlege dødssyndene. At
kjetteri og hovmod vert representert i Inferno og visuelle framstillingar av Helvete er likevel
forståeleg. Lista over dei 7 dødssyndene er inga framstilling av Helvete, og om St. Gregor og
St. Thomas meinte at kjetteri var ei avleiing av hovmod med grunn i havesjuke er det likevel
naturleg å framstille kjettarar i Helvete, nettopp fordi dei representer den mest grunnleggjande
forma for synd.
Vald: tyranni og raseri
Vald er det andre aspektet som har fått auka vekt hjå Dante og i somme av kunstverka enn det
har blant dei 7 dødssyndene. Framstillinga av vald er tofaldig. Den eine typen er den vi finn
blant dei vreide eller rasande i Strozzikapellet, i San Gimignano og i Pisa (fig. 33, fig. 52, og
fig. 25). Dei representerar raseri, som er ein av dei 7 dødssyndene. Samstundes kan dette
raseriet relaterast til brutalitet, eller dyrisk avsinn, som er ein av dei eigenskapane ein i følgje
Aristoteles’ Nikomakiske Etikk og Aquinas’ kommentarar til han, bør halde seg unna av
moralske omsyn 721 . Dette er ein individuell type synd, ein moralsk last, tilsynelatande utan
samfunnsmessige konnotasjonar, då det handlar om individets relasjon til det Guddommelege
versus det dyriske. Det at det dyriske hjå mennesket vart sett som så truande, oppfattar eg som
symptomatisk for ei redsle for det ukjente.
Aquinas forklarar kva som går føre seg når eit menneske oppfører seg så rasande at det heller
til dyrisk oppførsel: ”To understand this we must remember that the human soul is the middle
substance between the higher or divine substances, with which it shares intelligence, and
dumb animals with which it shares sensitive powers. Consequently: (1) the affections of the
sensitive part are sometimes perverted in man almost like dumb animals (and this is called
719 St. Thomas, Summa …, 1974, 1a-2æ, 84, art.2 (vol. XXVI, s. 65-68)
720 St. Thomas, Summa…, 1974, 1a-2æ, 84, art.2, Reply 3 (vol. XXVI, s. 67)
721 St. Thomas, Commentary on the Nichomachean ethics, oms. O. P. Litzinger, Chicago, 1964, book VII, lecture I, s. 607 og
610
162