13.01.2015 Views

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

over ein, <strong>og</strong> særleg Gud. Slik er hovmod ein generell tilstand i all synd: eit fall frå det<br />

uforanderlege gode som er Gud 720 . Hovmod har såleis ei så brei tyding at Aquinas, liksom St.<br />

Gregor, ikkje vil setja eigenskapen <strong>på</strong> lista over dei vanlege dødssyndene. Det er erstatta av<br />

praktsjuke, som er hovmod i smalare forstand. Medan hovmodet er byrjinga for Aquinas, er<br />

havesjuka rota til all synd, då ønsket om allmakt var rota til Lucifers opprøyr. Difor har<br />

havesjuke <strong>på</strong> lista over dødssynder hjå Aquinas ei smalare tyding: eit ønske om å eige jordisk<br />

gods. Sviket har havesjuke som rot <strong>og</strong> hovmod som byrjing. Saman representerar dei den<br />

originale forma for kjetteri, som heller ikkje er nemnt blant dei vanlege dødssyndene. At<br />

kjetteri <strong>og</strong> hovmod vert representert i Inferno <strong>og</strong> visuelle framstillingar av Helvete er likevel<br />

forståeleg. Lista over dei 7 dødssyndene er inga framstilling av Helvete, <strong>og</strong> om St. Gregor <strong>og</strong><br />

St. Thomas meinte at kjetteri var ei avleiing av hovmod med grunn i havesjuke er det likevel<br />

naturleg å framstille kjettarar i Helvete, nettopp fordi dei representer den mest grunnleggjande<br />

forma for synd.<br />

Vald: tyranni <strong>og</strong> raseri<br />

Vald er det andre aspektet som har fått auka vekt hjå Dante <strong>og</strong> i somme av kunstverka enn det<br />

har blant dei 7 dødssyndene. Framstillinga av vald er tofaldig. Den eine typen er den vi f<strong>inn</strong><br />

blant dei vreide eller rasande i Strozzikapellet, i San Gimignano <strong>og</strong> i Pisa (fig. 33, fig. 52, <strong>og</strong><br />

fig. 25). Dei representerar raseri, som er ein av dei 7 dødssyndene. Samstundes kan dette<br />

raseriet relaterast til brutalitet, eller dyrisk avs<strong>inn</strong>, som er ein av dei eigenskapane ein i følgje<br />

Aristoteles’ Nikomakiske Etikk <strong>og</strong> Aquinas’ kommentarar til han, bør halde seg unna av<br />

moralske omsyn 721 . Dette er ein individuell type synd, ein moralsk last, tilsynelatande utan<br />

samfunnsmessige konnotasjonar, då det handlar om individets relasjon til det Guddommelege<br />

versus det dyriske. Det at det dyriske hjå mennesket vart sett som så truande, oppfattar eg som<br />

symptomatisk for ei redsle for det <strong>ukjent</strong>e.<br />

Aquinas forklarar kva som går føre seg når eit menneske oppfører seg så rasande at det heller<br />

til dyrisk oppførsel: ”To understand this we must remember that the human soul is the middle<br />

substance between the higher or divine substances, with which it shares intelligence, and<br />

dumb animals with which it shares sensitive powers. Consequently: (1) the affections of the<br />

sensitive part are sometimes perverted in man almost like dumb animals (and this is called<br />

719 St. Thomas, Summa …, 1974, 1a-2æ, 84, art.2 (vol. XXVI, s. 65-68)<br />

720 St. Thomas, Summa…, 1974, 1a-2æ, 84, art.2, Reply 3 (vol. XXVI, s. 67)<br />

721 St. Thomas, Commentary on the Nichomachean ethics, oms. O. P. Litzinger, Chicago, 1964, book VII, lecture I, s. 607 <strong>og</strong><br />

610<br />

162

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!