Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

More documents

Recommendations

Info

(CERBERO) som står og gøyr ”or tre struper”, flekkjer tenner og grådig stappar i seg syndarar 380 . Han har eseløyrar, horn, tre ansikt og flaggermusvenger, og bakbeina hans er okseføt som han står oppreist på. Til høgre er eit motiv som ikkje er nemnt hjå Dante, der fråtsarane er samla rundt eit dekt bord og truleg forhindra frå å ete. Motivet kjenner vi att frå Helvete i Pisa, og vi skal sjå det att i San Gimignano. Nedanfor til venstre ser vi dei gjerrige og øydarane som ruller på svære steinar og støyter borti kvarandre (QVISONO PVINITI LIAUARI EPRODIGHI) 381 . Dei vert vakta av varulven Pluto, med klubbe, flaggermusvenger og kloføter 382 . Til høgre er ein bekk der det renn vatn ut til myra Styx. Dei vreide er samla i bekken, vi ser dei slåss og kjempar med einannan. Motivet speler på innhaldet i femte krinsen i Inferno der dei vreide sjelene baskar omkring i myra Styks, og freistar rive kvarandre sund 383 . I ellevte songen av Inferno refererer Vergil til Aristoteles'etikk, som forklarar "dei tre huglaga himmelen hatar: Styrløysa, vondhuga og eit dyrisk sinn" 384 . Dei vreide er her truleg sett på som styrlause, då dei er plasserte utanfor byen Dis, og såleis får mildare straff enn f. eks. tyrannane. I myra Styx ser vi berre hovuda til dei sløve og uglade som strir mot straumen (QVI SONO PUINITI GLI IRACONDI E ACCIDIOSI) 385 , og over Styx ror ferjemannen Flegyas som Dante og Vergil får skyss med 386 . Til høgre er ein representasjon av Helvetesbyen Dis med dei tre furiene, og veggane til byen omsluttar kjettarar i dei brennande gravane sine (ERESIARCHI) (fig. 34) 387 . No har vi kome til Dantes sjuande sirkel for dei valdelege, som er delt inn i tre delar: I midten (i Dantes første ring i den sjuande sirkelen) ser vi tyrannane som må bade i den kokande blodelva Flegeton, og om dei prøver å kome seg opp vert dei skotne av kentaurar (QUI SONO PUNITI VIOLENTI). Dette er dei som har gjort vald mot nesten, det vil seie drapsmenn, valdsmenn, pengehundar, øydarar og ransmenn. 388 Desse representerar truleg vondhuga i Aristoteles’ etikk. I neste ring, til venstre er sjølvmordarane omskapte til tre, fordi: Ein aldri bør få att det sjølv ein vraka 389 , og her er merkelege fabelfuglar, harpyar, heilt etter Dantes mønster: På mannehals sit manneåsyn med. 380 Dante: Helvetet, 1999 song 6, vers 7: ”Den ilske Kerberos, skapt til å gløype”, s. 110 381 Dante: Helvetet, 1999 song 7, vers 40-42: ”…Dei sakna mål og måte alle. / Rang-øygde var dei i sitt første liv, / og no til kvar sin utkant må dei falle”, s. 115 382 Dante: Helvetet, 1999, song 7, vers 1-66, s. 114-116 383 Dante: Helvetet, 1999, song 7, vers 116: ”… Dei som pinest så, / er sjeler som lét vreiden verte herre”, s. 117 384 Dante: Helvetet, 1999, song 11, vers 80-82, s. 136; sjå også nedanfor, kap. 5.1 385 Dante: Helvetet, 1999, song 7, vers 1011-112: ”… Vreidøygd grein kvar naken sjel. / Med berre never baska dei på livet”, s. 117 386 Dante: Helvetet, 1999, song 8, vers 18-30: ”Ein einsleg farmann stod for segl og ror. / Han gaula: ”Kjem du no, fordømte vette”, s. 120 387 Dante: Helvetet, 1999, song 10, vers 13-15: ”På denne sletta pinast dei i lag, / dei som med Epikur held fast på dette / at kropp og sjel blæs bort for same drag”, s. 119-128 388 Dante: Helvetet, 1999, song 11, vers 34-39, s. 135 og song 12, s. 138 389 Dante: Helvetet, 1999, song 13, vers 105, s. 141 84
Klo-føter har dei, fjørvom, breie venger, / dei sit og klagar seg i rare tre. 390 (QUI SONO PUNITI COLORO CHE DILAPIDARNO E VIOLENTARONO SE STESSI 391 ). På andre sida av Flegeton, til høgre, finn vi dei som har gjort vald mot Gud, det vil seie gudsspottarar, sodomittar og ågerkarar. Desse vert plaga av eldregn på brennande sandgrunn, og representerar unatur, brot på kunstens reglar og eit overgrep mot Gud 392 (QUI SONO IVIOLENTI CONTROLARTE E CONTRODIO) 393 . I denne ringen ser vi òg monstret Geryon (GERION) med manneåsyn og skorpionhale 394 . Draken Geryon er lyd - og ordlaus, noko som symboliserer svik: Friedmann meiner at geryonfiguren til Dante kan tolkast som Antikrist 395 . Med sitt vennlege åsyn opptrer han først som ein kristusliknande figur 396 . Det venlege fjeset vert motprova av den skremmande kroppen, med slangekropp og skorpionhale. I Johannes openbaring slepp grasshoppar ut or avgrunnen når den femte engelen bles i basunen, og dei har menneskelege åsyn og stjertar som skorpionar 397 . Geryons åsyn refererar truleg til desse grasshoppane, men Friedmann meiner vidare at det refererar til Antikrist, som arketypen for svik 398 . Nedanfor illustrerast Dantes åttande sirkel, som består av 10 sirkelrunde , konsentriske ”styggedalar”, ringa inn av vollar, med bruer over. Her blir svikarar av ymse slag straffa. Til venstre over Lucifer er hallikar og forførarar piska av djevlar (QUI SONO PUNITI I RUFFIANI INGANATORI) 399 . Til høgre over Lucifer er smigrarane nedsøkte i ekskrement (QUI SONO PUNITI LI ADULATORI LUSINGHIERI) 400 , og lenger til venstre er simonistane stappa ned i hol og brente av flammar (QUI SONO PUNITI I SIMONIACHI) 401 . Lenger til høgre er sannseiarane som er rangsnudde, og må gå baklengs fordi fjesa vender attover (QUI SONO PUNITI GLI IMPOSTORI E LI INDOVINI) 402 . Nedst til venstre er svindlarane i boblande beksjø vakta av djevlar (BARATTIERI og QUI SIPUNISCE…) 403 . I nedre høgre hjørne finn vi hyklarane med forgylte kåper av bly, og den krossfesta Caiphas 390 Dante: Helvetet, 1999, song 13, vers 13-15, s. 138-139 391 Inskripsjon viser til dei som var valdelege mot seg sjølve (Se Stessi) 392 Sjå Trond Berg Eriksen, Reisen gjennom Helvete: Dantes Inferno, Oslo, 1993, s. 251 393 Inskripsjon viser til dei som var valdelege mot kunsten (CONTROLARTE) og mot Gud (CONTRODIO). Dante: Helvetet, 1999, song 14, vers 28: ”På moen rengde eld i stendig skval”, s. 144 394 Dante: Helvetet, 1999, song 17, vers 1: ”Sjå beistet! Høgt det tør sin broddsvans bera.”, vers 10-12: ”Dess åsyn var ein ærleg manns kan hende, / det syntest mildt og venleg utanpå. / Men elles var alt lindorm, alt for ende” s. 158 395 J. B. Friedman, ”Antichrist and the Iconography of Dante’s Geryon”, JWCI, 35, 1972, s. 108 396 J. B. Friedman, ”Antichrist and the Iconography of Dante’s Geryon”, JWCI, 35, 1972, s. 111 397 Op 9:1-10 398 J. B. Friedman, ”Antichrist and the Iconography of Dante’s Geryon”, JWCI, 35, 1972, s. 112 399 Dante: Helvetet, 1999, song 18, vers 22 osb., s. 163 (manglar norsk oms.) 400 Dante: Helvetet, 1999, song 18, vers 103 osb., s. 163 (manglar norsk oms.) 401 Dante: Helvetet, 1999, song 19, vers 22: ”Ein syndar endevend stod i kvar brunn”, s. 164 402 Dante: Helvetet, 1999, song 20, vers 7 osb., s. 168 (manglar norsk oms.) 403 Dante: Helvetet, 1999, song 21, vers 7 osb., s. 168 85
Page 1 and 2:
Kjent og ukjent i djevelsk ikonogra
Page 3 and 4:
*
Page 5 and 6:
3.9 Helvete i San Gimignano, Taddeo
Page 7 and 8:
som eg også ser som utslag av det
Page 9 and 10:
Avgrensinga av stad har fleire års
Page 11 and 12:
og Frankrike frå 1100-talet til 14
Page 13 and 14:
synder 15 . Men med omsyn til synde
Page 16 and 17:
Del I Presentasjon av verk og kjeld
Page 18 and 19:
Ved sidan av er det framstilt hovud
Page 20 and 21:
vidareutvikla i trecentokunsten. F
Page 22 and 23:
Det vart antyda ein visuell allegor
Page 24 and 25:
skulle feste førestillingar om Gud
Page 26 and 27:
opphøgde nakenheten ein kan finne
Page 28 and 29:
Bøddelen og galgen: visuelle aspek
Page 30 and 31:
hovudsakleg ein freistar, og opptre
Page 32 and 33:
Fælsleg er det vi då har i vente:
Page 34 and 35: ein ikkje har full kontroll over kv
Page 36 and 37: Teologien og skolastikken Dei 7 hov
Page 38 and 39: for didaktiske preikar, som gjorde
Page 40 and 41: eller i St. Patricks Purgatorium, m
Page 42 and 43: presis måte, som gjerne kan vere g
Page 44 and 45: symboliserar hovmodet, og ein ulv,
Page 46: helvetespinslene enn av sæla i Par
Page 49 and 50: Marcovaldo og krinsen hans, og base
Page 51 and 52: På venstre side øvst i dommedagss
Page 53 and 54: sidan av dei som står opp frå gra
Page 55 and 56: illuminasjonane der heile Helvete e
Page 57 and 58: heile armen til ein syndar i munnen
Page 59 and 60: venstre i dette feltet er det engla
Page 61 and 62: Arena” i Padova, og innviinga skj
Page 63 and 64: i høveleg kontrast til dei ordna f
Page 65 and 66: liknande måtar som i Baptisteriet,
Page 67 and 68: Nede til høgre ser vi til slutt sj
Page 69 and 70: Orvieto seg narrativt frå venstre
Page 71 and 72: på kleda til figurane, medan Polze
Page 73 and 74: som førte ein antipaveleg propagan
Page 75 and 76: Lucifer er grøn, sit i flammene og
Page 77 and 78: Ilg poengterar at Dantes tekst aldr
Page 79 and 80: og kroppen forfra, og likevel synas
Page 81 and 82: iletmediet på ein fundamentalt ann
Page 83: har ein hårlaus kropp, klør i sta
Page 87 and 88: iletverket. Giles meiner at dette v
Page 89 and 90: Uavhengig av om Andrea Bonaiuti ell
Page 91 and 92: problematisere dateringsspørsmåle
Page 93 and 94: NABUCCODINA, FARAO og EROD, og kans
Page 95 and 96: utlånar. Begge desse mennene vert
Page 97 and 98: Inngangen til Helvete Heilt nedst t
Page 99 and 100: Satan og djevlane gjennomgår ei en
Page 101 and 102: 101
Page 103 and 104: inndeling av hovudsyndene i 7 454 .
Page 105 and 106: overgangen mellom dei er naturleg o
Page 107 and 108: omverda, og i den samanhengen er do
Page 109 and 110: kan ha vore inspirert av dette moti
Page 111 and 112: (3:1). “For though in the sight o
Page 113 and 114: sine synder. Ein kvantitativ varias
Page 115 and 116: trollkvinna Erichto identifisert ve
Page 117 and 118: individet. Dei er populære represe
Page 119 and 120: mytologiske vesen, og var hemnvette
Page 121 and 122: Slangen i dikta Inne i kjempemonstr
Page 123 and 124: Satanfigurene i Baptisteriet, Orvie
Page 125 and 126: satanfiguren; i ein del tidlegare h
Page 127 and 128: 3. Dei udøydelege ormane 4. Stanke
Page 129 and 130: klare eksemplet blant desse verka p
Page 131 and 132: Det groteske og seksualiteten I Bap
Page 133 and 134: apokalypse skildrast det same motiv
Page 135 and 136:
Inferno, der Dante kjem i tale med
Page 137 and 138:
hans!” 611 . Her er djevelen nemn
Page 139 and 140:
grådige og det store, er likskapar
Page 141 and 142:
heile vestens gotikk. Den same tran
Page 143 and 144:
Djevelen 639 . Både Pan, satyren o
Page 145 and 146:
mangla eit sinn (”out of his mind
Page 147 and 148:
Croce og Strozzikapellet som er ins
Page 149 and 150:
iletteppe frå Skog i Sveirge, trul
Page 151 and 152:
”The great power of the cross is
Page 153 and 154:
Taddeo di Bartolos Helvete svært p
Page 155 and 156:
5 Moral og synd: det dyriske og det
Page 157 and 158:
likket hjå beista ser vi det menne
Page 159 and 160:
antikken, er apen tidleg oppfatta s
Page 161 and 162:
I Helvete i Padova er det ikkje nok
Page 163 and 164:
utishness, exceeding human vice and
Page 165 and 166:
epresentert både hjå Satan, djevl
Page 167 and 168:
6 Avslutning: Tankar omkring tid og
Page 169 and 170:
Litteraturliste Andreescu, Irina,
Page 171 and 172:
Friedman, John Block, ”Antichrist
Page 173 and 174:
Pettazzoni, R., ”The pagan origin
Page 175 and 176:
Illustrasjonsliste fig. 1. Dommedag
Page 177 and 178:
fig. 41. Andrea Bonaiuti da Firenze
Page 179 and 180:
Illustrasjonar fig. 2. Dommedag i S
Page 181 and 182:
fig. 8. Coppo di Marcovaldo, Dommed
Page 183 and 184:
fig. 15. Giovanni Pisano, Preikesto
Page 185 and 186:
fig. 19. Giotto di Bondone, Arenaka
Page 187 and 188:
fig. 25. Bounamico Buffalmacco, Cam
Page 189 and 190:
fig. 32. Andrea di Cione / Orcagna,
Page 191 and 192:
fig. 35. Nardo di Cione, Strozzikap
Page 193 and 194:
fig. 43. Taddeo di Bartolo, Collegi
Page 195 and 196:
fig. 51. Taddeo di Bartolo, Collegi
show all

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?