Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Inferno, der Dante kjem i tale med pave Nicolaus 600 . Henderson viser ved ulike Simonframstillingar<br />
at det gjennomgåande motivet er at han faller med hovudet først, <strong>og</strong> at motivet<br />
er i slekt med romanske 1100 <strong>og</strong> 1200-tals framstillingar av Guds fiendar plassert opp ned ved<br />
sidan ein oppreist figur 601 . ”In the twelfth and thirteenth century usage the inverted falling<br />
pose can literally express overthrow, a judgement of God on his enemies” 602 . Opp-ned<br />
motivet saman med falle-motivet f<strong>inn</strong> vi eksempel <strong>på</strong> i Baptisteriet i Firenze (fig. 9). Wilkins<br />
har knytt figurane i sentrum av helvetesdelen (til høgre for Satan) som vert stappa med<br />
hovudet ned, til simonistane i Dantes Inferno (altså at Dante vart inspirert av denne scena i si<br />
skildring av simonistar) 603 . Scenen i Baptisteriet representerar nettopp det Henderson talar om<br />
som ”the visual theme of closely juxtaposed and contrasted inverted and upright figures<br />
[which] can be traced back to pre-Romanesque art..” 604 , <strong>og</strong> som han har vist at har ein<br />
samanheng med Simon-motivet. I Baptisteriet vert tre syndarar kasta hovudstups av demonar<br />
ned i ei gruppe med oppreiste personar, <strong>og</strong> motivet fortsetter ut av gruppa heilt til rett over<br />
gruppa til venstre i biletet, der ein syndar vert kasta hovudstups ned i krateret i ein fjelltopp.<br />
Desse snudde figurane er ikkje nødvendigvis simonistar, sjølv om det er sannsynleg, men<br />
motivet er eit tradisjonelt symbol <strong>på</strong> fiendskap med Gud. I Padova er dette motivet vidareført,<br />
der syndarar vert kasta op<strong>på</strong> einannan i avgrunnar nedst i biletet. Mange av desse er opp ned,<br />
berre føtene stikk opp (fig. 19). Her er det klart at simoni iallfall er ein av syndene som vert<br />
straffa, illustrert ved biskopen som tek betalt for velsigning. I Pisa er den opp-ned hengande<br />
figuren uidentifisert, men heng i gruppa saman med simonistar, trollarar <strong>og</strong> kjettarar (fig. 27).<br />
Sjølv om dei opp-ned hengande i Padova er straffa for utukt <strong>og</strong> i San Gimignano for<br />
avundsjuke, representerar opp-ned henginga den same bilettradisjonen som dei som kastas<br />
hovudstups ned i elden i Baptisteriet: Dei heng i konstrast til dei som heng ”rett” veg, <strong>og</strong><br />
symboliserar såleis ei forsterking av fiendskapet til Gud.<br />
4.4 Satan <strong>og</strong> djevlar<br />
Introduksjon<br />
I denne delen vil eg diskutere ikon<strong>og</strong>rafiske <strong>og</strong> mytiske opphav til Satan <strong>og</strong> djevlane hans.<br />
Det er uuttømmelege litterære <strong>og</strong> visuelle kjelder for førestillingane om dei, <strong>og</strong> dei teol<strong>og</strong>iske<br />
600 Dante: Helvetet, 1999, song 19, vers 13-30, s. 163-164<br />
601 Henderson, 1981, s. 43-45<br />
602 Henderson, 1981, s. 44<br />
603 E. H. Wilkins, “Dante and the mosaics of his bel San Giovanni”, Speculum, 2, 1927, s. 7<br />
135