Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

1 Innleiing
Dette studiet er eit forsøk på å forstå helvetesframstillingane i avgrensingsområdet som
menneskelege uttrykk for eit sett av førestillingar, eller for ei førestillingsverd. I det følgjande
vil eg gje ei ikonografisk studie av verka, samanlikningar med eit utval litterært, teologisk og
historisk materiale, samt referansar til relevante tidlegare kunstverk. Eg vil vise at retorikken i
verka er ein slags skremselsestetikk, som i stor grad byggjer på ein kombinasjon av kjente og
ukjente element.
Inndeling av oppgåva:
Oppgåva er delt inn i to hovuddelar, og seks underkapittel:
- Oppgåvas første del er ein presentasjon av verka og dei litterære, visuelle og historiske
kjeldene for dei. Andre del er analyse og tolkingsdelen. Her nyttar eg det eg har gjort
greie for i første del, for å svare på dei presenterte problemstillingane.
- I introduksjonen i første kapittel gjer eg greie for tema, avgrensing og problemstilling,
og greier ut om den viktigaste forskinga som er gjort på området.
- I kapittel 2, første del, gjerast bakgrunnsmaterialet greie for, og dette er delt inn i to:
Det visuelle overleveringsmaterialet eg held for relevant er tidlegare
dommedagsframstillingar og verkelege straffemetodar i italiensk mellomalder. Dette
er inspirasjons- og samanlikningskjelder som samtidsmennesket (både vanlege
borgarar, kunstnarar, intellektuelle og oppdragsgjevarar) må ha hatt eit nært kjennskap
til. Det litterære materialet inneber bibeltekstar, andre religiøse skrifter, teologisk
litteratur samt visjonsdikting. Eg har tatt fatt i eit utval av desse, og i denne delen gjev
eg berre ei kortfatta skildring av dei, samt ei grunngjeving for relevansen av nettopp
desse kjeldene.
- I kapittel 3 gjev eg ei skildring av kunstverka eg har valt å ha som utgangspunkt for
oppgåva. Eg har prøvd å basere skildringane på eigne observasjonar i så stor grad som
mogleg, men fleire av verka er svært slitte og øydelagde, og store delar samt
inskripsjonar har vore vanskeleg å tyde. Eg har her støtta meg på forskarar som betre
har greidd å dechiffrere innhaldet, anten ved hjelp av rekonstruksjonar, gamle
fotografi eller ei nærare observasjon av verka enn eg har greidd å få til.
- I kapittel 4, i 2. del av oppgåva, analyserast og tolkast dei ulike motiva i verka. I
tolkinga går eg nærare inn på relevante sider ved dei visuelle og litterære kjeldene,
6