Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

More documents

Recommendations

Info

som hellast over denne kvinna i forgarden til Helvete, men det liknar eld. ”The closed door is the river of fire by which the ungodly shall be kept out of the kingdom of God…” 486 . Dette utdraget frå Peters apokalypse er eit av fleire eksempel frå den kristne litteraturen som skildrar elva og sjøar av eld, eit fenomen som kan ha vore medverkande på oppfatninga om at elden er rennande i Helvete. Elden er i seg sjølv ikkje eit negativt ladd fenomen; det varmar og det gjev ljos. Himmelen har sjølv si guddommelege eld. Dei positive tydingane av eld kan likevel ikkje forbindast med Helvete, og ein må slik f. eks. tenkje seg elden i Helvete som ein eld som brenn utan å lyse opp 487 , då mørke er ein av dei viktige bibelske konnotasjonane til Helvete 488 . I Visdommens Bok vert mørkets terror skildra i song 17: ”No force, even of fire, was able to give light…” 489 Trass denne manglande eigenskapen i den infernalske elden, er det viktig å vite at denne i brennande intensitet langt overskrider den jordiske 490 . Elden er også ein av dei 9 pinslene i Helvete for Honorius Augustodunensis, som meinte at den jordiske flammen er eit blast og uperfekt bilete på det absolutte ved flammen, som er Helvete 491 . Likevel meinte Honorius at etterverda ikkje eksisterte materielt, men bestod av spirituelle stader 492 . Guillaume d'Auvergne understreka forskjellen mellom naturen til elden i Helvete og elden på jorda 493 , medan Aquinas meinte elden på jorda og i Helvete essensielt var identisk. Identiteten var likevel fundert på essens, som ikkje utelukka ulikskap i karakter. Slik lukkast Aquinas å sameine eldens materialitet - som har den jordiske elden som einaste referansepunkt, med eldens suverenitet - som er ein føresetnad for intensiteten og æva til elden i Helvete. 494 Vidare forsvarar Aquinas eldens mangfald ved sjelenes varierande bør av synd, bokstaveleg talt. Ulikskapane ved elden er nødvendiggjort for at han skal kunne fullbyrde den straffande funksjonen den har. Etter døden vert sjela sendt til den staden som korresponderar med vekta på sjela. Om sjela er lett, er ho rein, medan tyngde er kjenneteiknet på ei sjel som ber vekta av 485 Baschet, 1993, s. 50 486 James, 1924 (Apocalypse of Peter, frå latinsk preken om dei ti jomfruar), s. 507 487 Baschet, 1993, s. 50, note 122 488 F. eks. Job 10:22 489 Leander E. Keck (red.), The New Interpreter’s Bible, V: “Introduction to Wisdom Literature”, (Book of Wisdom, 17:5), Nashville, 1997, s. 582 490 Jacques Le Goff, The Birth of Purgatory, London, 1984, s. 137 491 Honorius Augustodunensis, Elucidarium (red. Y. Lefevre, L’Elucidarium et les lucidaires), Paris, 1954, III, 14, s. 447- 448; ref. frå Baschet, 1993, s. 51 note 125: om Augustodunensis, sjå kap. 4.3 om pinslene, og Jacques Le Goff, The Birth of Purgatory, London, 1984, s. 137 492 Jacques Le Goff, The Birth of Purgatory, London, 1984, s. 136 493 Baschet, 1993, s. 51, note 128 494 Baschet, 1993, s. 51, note 129 112
sine synder. Ein kvantitativ variasjon av pinslene i Helvete, og dermed elden, er såleis rettferdiggjort 495 . Eldens mangfald vart tidlegare skildra av St. Gregor i Dialogane: : ”There is one kind of fire in hell, but it does not torment all the sinners in the same way, for each one feels its torments according to his degree of guilt” 496 . Vidare viser St. Gregor at dette ikkje treng å innebere ein ulikskap i eldens karakter, eller at der finst ulike typar eld: ”…– so in hell there are many degrees of burning in the one fire. There is no need of different types of fire to produce different types of burning, either in this world under the one sun or in hell in the torments of one fire.” 497 . Dette rettferdiggjerast også i kapittel 16 i Visdommens Bok, der elden har ulik verknad overfor dei urettferdige og dei rettferdige: Dei urettferdige vert ”utterly consumed by fire” i vers 16, ”whereas fire, in order that the righteous might be fed, even forgot its native power” i vers 23. 498 Både Aquinas og Saint-Victor meinte også, i følgje Baschet, at bruken av ordet "eld" i skriftene kan referere til alle pinslene i Helvete 499 . Dette understrekar den generelle funksjonen til elden, og kan vere med på å forklare kvifor elden i helvetesframstillingane ikkje utgjer meir konkrete og varierte torturformar. Kjente/ identifiserbare personar i Helvete I helvetesframstillingane kan ein deile opp framstillingane av kjente personar i tre grupper: 1) Namngitte historiske personar. Til denne gruppa høyrer representasjonar av personar som var mytologiske, bibelske eller historiske for samtidsbetraktaren. 2) Offentlege, namngitte personar frå samtid eller nær fortid. 3) Personar typifiserte ved hjelp av hatt, klesdrakt eller andre attributt. Dei førestiller profesjonsgrupper, kyrkjelege eller verdslege, oftast høgtståande personar med makt. Judas er ein gjengangar i helvetesframstillingane. I Baptisteriet i Firenze er han hengt, og identifisert ved ein inskripsjon. Han er også hengt i fresken i Padova, og der veltar innvolane ut av magen hans. Satan har tre fjes både i fresken i Pisa, Sta Croce og San Gimignano, der det heng ei syndarsjel ut av kvar munn. I Sta Croce, Firenze og i San Gimignano er den 495 Baschet, 1993, s. 51-52 496 St. Gregory, Dialogues, IV, 45, 1983, s. 253-254 497 St. Gregory, Dialogues, IV, 45, 1983, s. 253-254 498 Leander E. Keck (red.), The New Interpreter’s Bible, V: “Introduction to Wisdom Literature”, (Book of Wisdom, 16:16 og 16:23), Nashville, 1997, s. 576-577 499 Bashet, 1993, s. 52 113
Page 1 and 2:
Kjent og ukjent i djevelsk ikonogra
Page 3 and 4:
*
Page 5 and 6:
3.9 Helvete i San Gimignano, Taddeo
Page 7 and 8:
som eg også ser som utslag av det
Page 9 and 10:
Avgrensinga av stad har fleire års
Page 11 and 12:
og Frankrike frå 1100-talet til 14
Page 13 and 14:
synder 15 . Men med omsyn til synde
Page 16 and 17:
Del I Presentasjon av verk og kjeld
Page 18 and 19:
Ved sidan av er det framstilt hovud
Page 20 and 21:
vidareutvikla i trecentokunsten. F
Page 22 and 23:
Det vart antyda ein visuell allegor
Page 24 and 25:
skulle feste førestillingar om Gud
Page 26 and 27:
opphøgde nakenheten ein kan finne
Page 28 and 29:
Bøddelen og galgen: visuelle aspek
Page 30 and 31:
hovudsakleg ein freistar, og opptre
Page 32 and 33:
Fælsleg er det vi då har i vente:
Page 34 and 35:
ein ikkje har full kontroll over kv
Page 36 and 37:
Teologien og skolastikken Dei 7 hov
Page 38 and 39:
for didaktiske preikar, som gjorde
Page 40 and 41:
eller i St. Patricks Purgatorium, m
Page 42 and 43:
presis måte, som gjerne kan vere g
Page 44 and 45:
symboliserar hovmodet, og ein ulv,
Page 46:
helvetespinslene enn av sæla i Par
Page 49 and 50:
Marcovaldo og krinsen hans, og base
Page 51 and 52:
På venstre side øvst i dommedagss
Page 53 and 54:
sidan av dei som står opp frå gra
Page 55 and 56:
illuminasjonane der heile Helvete e
Page 57 and 58:
heile armen til ein syndar i munnen
Page 59 and 60:
venstre i dette feltet er det engla
Page 61 and 62: Arena” i Padova, og innviinga skj
Page 63 and 64: i høveleg kontrast til dei ordna f
Page 65 and 66: liknande måtar som i Baptisteriet,
Page 67 and 68: Nede til høgre ser vi til slutt sj
Page 69 and 70: Orvieto seg narrativt frå venstre
Page 71 and 72: på kleda til figurane, medan Polze
Page 73 and 74: som førte ein antipaveleg propagan
Page 75 and 76: Lucifer er grøn, sit i flammene og
Page 77 and 78: Ilg poengterar at Dantes tekst aldr
Page 79 and 80: og kroppen forfra, og likevel synas
Page 81 and 82: iletmediet på ein fundamentalt ann
Page 83 and 84: har ein hårlaus kropp, klør i sta
Page 85 and 86: Klo-føter har dei, fjørvom, breie
Page 87 and 88: iletverket. Giles meiner at dette v
Page 89 and 90: Uavhengig av om Andrea Bonaiuti ell
Page 91 and 92: problematisere dateringsspørsmåle
Page 93 and 94: NABUCCODINA, FARAO og EROD, og kans
Page 95 and 96: utlånar. Begge desse mennene vert
Page 97 and 98: Inngangen til Helvete Heilt nedst t
Page 99 and 100: Satan og djevlane gjennomgår ei en
Page 101 and 102: 101
Page 103 and 104: inndeling av hovudsyndene i 7 454 .
Page 105 and 106: overgangen mellom dei er naturleg o
Page 107 and 108: omverda, og i den samanhengen er do
Page 109 and 110: kan ha vore inspirert av dette moti
Page 111: (3:1). “For though in the sight o
Page 115 and 116: trollkvinna Erichto identifisert ve
Page 117 and 118: individet. Dei er populære represe
Page 119 and 120: mytologiske vesen, og var hemnvette
Page 121 and 122: Slangen i dikta Inne i kjempemonstr
Page 123 and 124: Satanfigurene i Baptisteriet, Orvie
Page 125 and 126: satanfiguren; i ein del tidlegare h
Page 127 and 128: 3. Dei udøydelege ormane 4. Stanke
Page 129 and 130: klare eksemplet blant desse verka p
Page 131 and 132: Det groteske og seksualiteten I Bap
Page 133 and 134: apokalypse skildrast det same motiv
Page 135 and 136: Inferno, der Dante kjem i tale med
Page 137 and 138: hans!” 611 . Her er djevelen nemn
Page 139 and 140: grådige og det store, er likskapar
Page 141 and 142: heile vestens gotikk. Den same tran
Page 143 and 144: Djevelen 639 . Både Pan, satyren o
Page 145 and 146: mangla eit sinn (”out of his mind
Page 147 and 148: Croce og Strozzikapellet som er ins
Page 149 and 150: iletteppe frå Skog i Sveirge, trul
Page 151 and 152: ”The great power of the cross is
Page 153 and 154: Taddeo di Bartolos Helvete svært p
Page 155 and 156: 5 Moral og synd: det dyriske og det
Page 157 and 158: likket hjå beista ser vi det menne
Page 159 and 160: antikken, er apen tidleg oppfatta s
Page 161 and 162: I Helvete i Padova er det ikkje nok
Page 163 and 164:
utishness, exceeding human vice and
Page 165 and 166:
epresentert både hjå Satan, djevl
Page 167 and 168:
6 Avslutning: Tankar omkring tid og
Page 169 and 170:
Litteraturliste Andreescu, Irina,
Page 171 and 172:
Friedman, John Block, ”Antichrist
Page 173 and 174:
Pettazzoni, R., ”The pagan origin
Page 175 and 176:
Illustrasjonsliste fig. 1. Dommedag
Page 177 and 178:
fig. 41. Andrea Bonaiuti da Firenze
Page 179 and 180:
Illustrasjonar fig. 2. Dommedag i S
Page 181 and 182:
fig. 8. Coppo di Marcovaldo, Dommed
Page 183 and 184:
fig. 15. Giovanni Pisano, Preikesto
Page 185 and 186:
fig. 19. Giotto di Bondone, Arenaka
Page 187 and 188:
fig. 25. Bounamico Buffalmacco, Cam
Page 189 and 190:
fig. 32. Andrea di Cione / Orcagna,
Page 191 and 192:
fig. 35. Nardo di Cione, Strozzikap
Page 193 and 194:
fig. 43. Taddeo di Bartolo, Collegi
Page 195 and 196:
fig. 51. Taddeo di Bartolo, Collegi
show all

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?