Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
di den <strong>inn</strong>eber overlagt mishald av den fornufta mennesket har fått utdelt av Gud 691 . Om<br />
Dyrisk avs<strong>inn</strong> setjast i samband med Alcuins kategoriar kan ein seie at det er ein eigenskap<br />
utleidd frå ilske.<br />
I dei aktuelle kunstverka ser vi at særleg Satan ser vill ut (sjå f. eks. fig. 44). I San Gimignano,<br />
<strong>og</strong> i fleire andre verk, er villskapen framstilt mellom anna ved hovudet, med ører, hår, skjegg<br />
<strong>og</strong> horn i eit samanblanda kaos. I tillegg til Satan er Kerberos <strong>og</strong> <strong>Min</strong>os i Strozzikapellet (fig.<br />
33) udyr som i kunstverka representerar dyrisk avs<strong>inn</strong>. Det dyriske, det grådige <strong>og</strong> det enormt<br />
store går att i litteraturen som <strong>djevelsk</strong>e vesenseigenskapar. Dei sistnemnde beista er<br />
illustrasjonar av Dantes skildringar, <strong>og</strong> liknande beist finst i Tundals visjon. Her riv djevlar<br />
einannan sund av s<strong>inn</strong>e, ei handling som ein må seie representerar dyrisk avs<strong>inn</strong> 692 .<br />
Styrløyse i form av fråtseri er eit særmerkt trekk hjå Satan, <strong>og</strong> er ein eigenskap som kan<br />
korrespondera med Alcuins oppfatning av lyst. I dei aller fleste av dei aktuelle verka er Satan<br />
framstilt medan han et syndarar 693 . I tillegg til Satan som ustanseleg sluker store mengder<br />
syndarar, møter Tundal andre kjempestore beist som fortærer syndarar, til <strong>og</strong> med som han<br />
sjølv blir slukt av 694 . Dette er straffa til dei griske, representert ved ein særskilt grådig demon,<br />
Akeron 695 . Djevelens grådighet er bekrefta av Peter: "Ver edrue <strong>og</strong> vak! Dykkar motstandar<br />
djevelen går omkring som ei brølande løve for å f<strong>inn</strong>a nokon å gløypa" 696 .<br />
Vondhug <strong>og</strong> avundsjuke hjå Satan <strong>og</strong> djevlane: Det menneskelege<br />
aspektet<br />
Aquinas’ styrløyse <strong>og</strong> dyrisk avs<strong>inn</strong>, samt Alcuins lyst <strong>og</strong> ilske, er huglaga menneska deler<br />
med dyra. Djevlane i verka representerar i tillegg eigenskapen hat. Hat <strong>og</strong> vondhug, som<br />
hovmod <strong>og</strong> praktsjuke, krev viten <strong>og</strong> rasjonalitet. I verka ser vi djevlanes hat mot sjelene<br />
gjennom pininga <strong>og</strong> plaginga av dei fordømte. Smila i ansikta <strong>på</strong> djevlane i San Gimignano<br />
tyder <strong>på</strong> at dei torturerar med ”glede”, <strong>og</strong> uttrykkjer spott (fig. 48). Spott er eit menneskeleg<br />
uttrykk, som ofte stammar frå hat. Energien som satanfigurane grip <strong>og</strong> slukar syndarane med i<br />
Baptisteriet, Padova <strong>og</strong> San Gimignano, har òg menneskelikskap. Men særleg i augo <strong>og</strong><br />
691 St. Thomas, Commentary on the Nichomachean ethics, oms. O. P. Litzinger, Chicago, 1964, Book VII, Lecture I, vol. II,<br />
s. 607-613<br />
692 Dietrichson, 1984, s. 20<br />
693 Dei einaste eksemplet i denne samlinga <strong>på</strong> at Satan ikkje et syndarar, f<strong>inn</strong> vi <strong>på</strong> domen i Orvieto <strong>og</strong> Pisano-brørnes<br />
preikestolar (fig.***). Men drakane som viklar seg rundt Satan er grådige i Orvieto som i alle dei andre verka.<br />
694 Dietrichson, 1984, s. 40-44<br />
695 Dietrichson, 1984, s. 25-27<br />
696 1Peter, 5:8<br />
156