13.01.2015 Views

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

di den <strong>inn</strong>eber overlagt mishald av den fornufta mennesket har fått utdelt av Gud 691 . Om<br />

Dyrisk avs<strong>inn</strong> setjast i samband med Alcuins kategoriar kan ein seie at det er ein eigenskap<br />

utleidd frå ilske.<br />

I dei aktuelle kunstverka ser vi at særleg Satan ser vill ut (sjå f. eks. fig. 44). I San Gimignano,<br />

<strong>og</strong> i fleire andre verk, er villskapen framstilt mellom anna ved hovudet, med ører, hår, skjegg<br />

<strong>og</strong> horn i eit samanblanda kaos. I tillegg til Satan er Kerberos <strong>og</strong> <strong>Min</strong>os i Strozzikapellet (fig.<br />

33) udyr som i kunstverka representerar dyrisk avs<strong>inn</strong>. Det dyriske, det grådige <strong>og</strong> det enormt<br />

store går att i litteraturen som <strong>djevelsk</strong>e vesenseigenskapar. Dei sistnemnde beista er<br />

illustrasjonar av Dantes skildringar, <strong>og</strong> liknande beist finst i Tundals visjon. Her riv djevlar<br />

einannan sund av s<strong>inn</strong>e, ei handling som ein må seie representerar dyrisk avs<strong>inn</strong> 692 .<br />

Styrløyse i form av fråtseri er eit særmerkt trekk hjå Satan, <strong>og</strong> er ein eigenskap som kan<br />

korrespondera med Alcuins oppfatning av lyst. I dei aller fleste av dei aktuelle verka er Satan<br />

framstilt medan han et syndarar 693 . I tillegg til Satan som ustanseleg sluker store mengder<br />

syndarar, møter Tundal andre kjempestore beist som fortærer syndarar, til <strong>og</strong> med som han<br />

sjølv blir slukt av 694 . Dette er straffa til dei griske, representert ved ein særskilt grådig demon,<br />

Akeron 695 . Djevelens grådighet er bekrefta av Peter: "Ver edrue <strong>og</strong> vak! Dykkar motstandar<br />

djevelen går omkring som ei brølande løve for å f<strong>inn</strong>a nokon å gløypa" 696 .<br />

Vondhug <strong>og</strong> avundsjuke hjå Satan <strong>og</strong> djevlane: Det menneskelege<br />

aspektet<br />

Aquinas’ styrløyse <strong>og</strong> dyrisk avs<strong>inn</strong>, samt Alcuins lyst <strong>og</strong> ilske, er huglaga menneska deler<br />

med dyra. Djevlane i verka representerar i tillegg eigenskapen hat. Hat <strong>og</strong> vondhug, som<br />

hovmod <strong>og</strong> praktsjuke, krev viten <strong>og</strong> rasjonalitet. I verka ser vi djevlanes hat mot sjelene<br />

gjennom pininga <strong>og</strong> plaginga av dei fordømte. Smila i ansikta <strong>på</strong> djevlane i San Gimignano<br />

tyder <strong>på</strong> at dei torturerar med ”glede”, <strong>og</strong> uttrykkjer spott (fig. 48). Spott er eit menneskeleg<br />

uttrykk, som ofte stammar frå hat. Energien som satanfigurane grip <strong>og</strong> slukar syndarane med i<br />

Baptisteriet, Padova <strong>og</strong> San Gimignano, har òg menneskelikskap. Men særleg i augo <strong>og</strong><br />

691 St. Thomas, Commentary on the Nichomachean ethics, oms. O. P. Litzinger, Chicago, 1964, Book VII, Lecture I, vol. II,<br />

s. 607-613<br />

692 Dietrichson, 1984, s. 20<br />

693 Dei einaste eksemplet i denne samlinga <strong>på</strong> at Satan ikkje et syndarar, f<strong>inn</strong> vi <strong>på</strong> domen i Orvieto <strong>og</strong> Pisano-brørnes<br />

preikestolar (fig.***). Men drakane som viklar seg rundt Satan er grådige i Orvieto som i alle dei andre verka.<br />

694 Dietrichson, 1984, s. 40-44<br />

695 Dietrichson, 1984, s. 25-27<br />

696 1Peter, 5:8<br />

156

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!