Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

ennande kol som djevlane blæs på med belgar. Ingen av satanfigurane som går inn under
avgrensinga av denne oppgåva er framstilt fanga og liggjande slik som her. Men satanfiguren
i Orvieto har noko annleis hovudtrekk enn dei andre frå dette området og perioden, og kan på
somme måtar verke å vere inspirert av Tundals visjon i større grad enn desse.
Tundals Satan er like stor som alle uhyra han har sett tidlegare, og her er vi på linje både med
kunstverka og dei andre litterære skildringane. Satan er alltid framstilt som ein kjempe. Her
har han beksvart (svartare enn noko anna) kropp, er førti meter lang, atten meter brei og fire
meter tjukk. Han har tusen hender med tjuge fingre på kvar hand, kvar finger er nitten meter
lang og nesten to meter tjukk. Neglene er lengre enn noka lanse, og utruleg skarpe. Satan har
mange tær, og langt, stort og breitt tryne. Munnen er brei, med lepper som heng ned på kvar
side. Halen er kjempesterk, spiss og svært lang, med mange piggar på som han stikk sjelene
med. Over alt er det fortapte sjeler, og Satan knuser dei sjelene han får tak i med hendene så
dei fell ned i elden. Han sukkar av smerte, og da flyg det tusen sjeler ut av munnen hans og
inn i flammene som står i ei søyle langs pusten hans. Når han trekk pusten att, flyg sjelene
tilbake. Satan er nøydd til å pine sjelene i Helvete, men for kvar sjel han piner, jo større vert
hans eiga smerte, ein vond sirkel som han aldri kan kome bort frå. Og kvar sjel som er komen
hit ned, må bli her for alltid. 617
Engelen forklarar den forferda Tundal om Satans opprinnelse; engelens hovmod og fall, og
Guds meining med det heile. Tross all hans makt blir ikke denne motbydelige uslingen kalt
Rettferdighetens fyrste; hjelperne kaller ham heller Mørkets herre og styrer. Alle pinsler du
har sett, som er fastsatt for menneskers misgjerneinger, er for lite å regne sammenlignet med
denne. 618
Satan er her plassert i botnen av Helvete, og det er her pinslene er verst. Dette, storleiken hans
og det at han knuser syndarar med hendene, er element som går att også i biletverka våre. I
alle verka er Satan i hjarta av pinslene, og i Baptisteriet, Padova, Pisa og Strozzikapellet sit
han også på botnen. Alle Luciferfigurane knuser og et syndarar, og han er alltid omgitt av eld.
Elles er det ikkje så mange ikonografiske trekk i Tundal som korresponderer med denne
bilettradisjonen. Vi kjenner likevel att Satanfiguren i at han er menneskelik, men enormt stor
og med dyreattributt som gjev han den nødvendige bestialske framtoningen. Det dyriske, det
617 Dietrichson, 1984., s. 41,42
618 Dietrichson, 1984, s. 43
138