Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
kan ha vore inspirert av dette motivet, som Wilkins relaterar til Dantes skildring av<br />
simonistane 469 . Her er det er fleire hol i fjellet, <strong>og</strong> det står ein endevend syndar i kvart hol,<br />
kvar med føtene i brann. Syndarane blir stappa <strong>inn</strong> i holet, den eine etter den andre. Den<br />
Dante her talar med, <strong>og</strong> skjeller ut, er Pave Nicolaus V 470 . Motivet er truleg lånt frå Paulus’<br />
apokalypse, der det skildrast fleire hol av eld som ulike syndarar er stappa ned i. Her er<br />
mellom anna straffa for åger <strong>og</strong> utukt 471 .<br />
Dei avundsjuke vert i Pisa straffa ved å vere fanga i eit hol i fjellet, eller ein sjø, <strong>og</strong> pint av<br />
djevlar (fig. 30) Det er vanskeleg å seie kva det er fylt med. Det kan vere eld, eller is, eller<br />
kanskje blod, jamfør Dantes Flegeton, den kokande blodelva 472 , <strong>og</strong> det same motivet i<br />
Strozzikapellet (fig. 34)<br />
I St. Patricks purgatorium finst òg den obligatoriske elva av svovel <strong>og</strong> eld, men denne er<br />
forbunde med ei bru som Owein må krysse. Denne brua er både ein test <strong>og</strong> ei reinsing <strong>og</strong> er<br />
vanleg i vestleg litteratur om underverda, mellom anna i Tundals visjon. Utanom i<br />
Strozzikapellet f<strong>inn</strong> vi ikkje motivet i kunstverka våre. I Strozzikapellet er det Dantes åttande<br />
sirkel som illustrerast, som består av 10 sirkelrunde , konsentriske ”styggedalar”, ringa <strong>inn</strong> av<br />
vollar, med bruer over 473 . Men bruene har ikkje den straffande <strong>og</strong> reinsande funksjonen som<br />
dei har i fleire av visjonane, så vi skal ikkje gå vidare <strong>inn</strong> <strong>på</strong> temaet 474 .<br />
I Tundals visjon er <strong>og</strong>så elden allstads. Mellom anna vert fråtsarar <strong>og</strong> utuktige kasta <strong>inn</strong> i ein<br />
enorm bakaromn som det står stinkande flammar tusen meter utifrå. Inne opplever dei pinsler<br />
av ulikt slag, medan dei heile tida vert brende til oske 475 .<br />
I Dantes Helvete er eld <strong>og</strong> flammar likeeins gjennomgåande, men heller ikkje herifrå har<br />
kunstnarane henta inspirasjon i særleg grad (med unnatak av Strozzikapellet). Vi har nemnt<br />
valdsmennene, kjettarane <strong>og</strong> simonistane som <strong>på</strong> ulike måtar vert straffa av eld. Men Lucifer,<br />
469 Wilkins, 1927, s. 7. Simonist er betegnelse <strong>på</strong> person som driv Simoni, dvs. salg av geistleg embete. Dette misbruket av<br />
kyrkjeleg makt var utbreidd i mellomaldaren.<br />
470 Dante: Helvetet, 1999, song 19, vers 13-30, s. 163-164<br />
471 James, 1924 (Apocalypse of Paul, vers 37-38), s. 544<br />
472 Dante: Helvetet, 1999, song 12, s. 138<br />
473 Dante: Helvetet, 1999, song 18, vers 22 osb., s. 163 (manglar norsk oms.)<br />
474 Om brua som test, sjå Carol Zaleski, Otherworld Journeys, New York & Oxford, 1987, s. 65-69; Om brua i St. Patricks <strong>og</strong><br />
i Tundals visjon, samt eit eksempel frå italiensk biletkunst, sjå Jean-Michel Picard, ”La top<strong>og</strong>raphie du purgatoire de saint<br />
Patrick dans la fresque de Todi”, Enfer et Paradis. L’au-delà dans l’art et la littérature en Europe, Conques, 1994, s. 137-<br />
145<br />
475 Dietrichson, 1984, s. 30-33<br />
109