Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>på</strong> den animerte avgrunnen i desse verka. Men i Padova vert sjelene hauga op<strong>på</strong> einannan i<br />
sjakter eller avgrunnar i botn av Helvete (fig. 19), <strong>og</strong> heilt til høgre i helvetesmosaikken i<br />
Baptisteriet ser vi hovudet til ei syndar<strong>inn</strong>e som stikk opp frå ein brønn (fig. 9). I Paulus vert<br />
dei vantru kasta op<strong>på</strong> einannan i ein botnlaus brønn, forsegla med sju segl, som er så trong at<br />
berre éin får plass. <strong>Side</strong>ne er dekte av flammar, <strong>og</strong> har ein stank som overgår alle pinslene til<br />
saman 562 . Owein som reiste <strong>på</strong> sightseeing i pinslene til St. Patricks purgatorium kom<br />
etterkvart til ein avgrunn som det skaut nakne kroppar opp i frå, <strong>og</strong> så datt dei ned att til<br />
svovelelden i avgrunnen. Dette er Helvetesmunnen i følgje demonane som Owein talar med,<br />
<strong>og</strong> dei kastar han ned i avgrunnen 563 . Det er eit endelaust fall, fordi det er ”den botnlause<br />
avgrunnen” frå openbaringa: ”Eg såg ein engel stiga ned frå himmelen; i handa hadde han<br />
nykelen til avgrunnen <strong>og</strong> ei stor lekkje…” 564 . Sjølv om avgrunnen som helvetesmunn var<br />
vanleg å framstille som eit levande gap <strong>på</strong> 1200-talet, er det rimeleg at motivet med brønnen i<br />
Baptisteriet stammar frå Paulus apokalypse eller St. Patricks Purgatorium, <strong>og</strong> at<br />
Helvetesmunnen i St. Patricks Purgatorium er inspirert både av Paulus’ <strong>og</strong> Johannes’<br />
apokalypsar. Funksjonane til motiva er dei same; dei er botnlause avgrunnar som sjelene vert<br />
kasta ned i <strong>og</strong> svelgt, bort frå Guds åsyn.<br />
4.3 Pinslene<br />
Helvetesframstillingane har ein del scener som går att. Mange av dei har med eld å gjere, <strong>og</strong><br />
endå fleire <strong>inn</strong>eber å bli spist <strong>på</strong> eller pint <strong>på</strong> annan måte av djevlar <strong>og</strong> beist. Somme pinsler<br />
skjer <strong>og</strong>så uavhengig av desse elementa. Flammenes pinsler har vi gått igjennom. No skal vi<br />
sjå <strong>på</strong> somme av torturscenene, <strong>og</strong> knytte desse til relevante kjelder i røynd <strong>og</strong> litteratur.<br />
Honorius Augustodunensis utarbeida omkring år 1100 modellen over dei 9 pinslene i Helvete,<br />
i L’Elucidarium 565 . Verket hadde svært stor utbreiing, spelte stor rolle i danninga av geistligheita<br />
<strong>og</strong> i klosterkulturen, men <strong>og</strong>så i lekmannskulturen. Lista <strong>inn</strong>eheldt følgjande pinsler:<br />
1. elden<br />
2. kulda (Job. 24:19, <strong>og</strong> Mat. 24:51: ”gråt <strong>og</strong> skjering av tenner”, der ”gråt” er eit resultat<br />
av røyken frå elden, <strong>og</strong> ”skjering av tenner eit resultat av kulda”)<br />
561 Sjå G. D. Schmidt, The icon<strong>og</strong>raphy of the mouth of Hell, London, 1995, s. 33-35<br />
562 James, 1924, (Apocalypse of Paul), v. 41, s. 546-547<br />
563 D. D. R. Owen, The Vision of Hell, Edinburgh & London, 1970, s. 43<br />
564 Op. 20: 1-3<br />
565 Honorius Augustodunensis, Elucidarium (red. Y. Lefevre, L’Elucidarium et les lucidaires), Paris, 1954, III, 14, s. 447-<br />
448; ref. frå Baschet, 1993, s. 61-62<br />
126