13.01.2015 Views

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

I Helvete i Padova er det ikkje noko systematisk gruppering av ulike syndarar <strong>og</strong><br />

straffeformar, men somme av dei viktigaste syndene i samtida er illustrert, mellom anna: utukt<br />

(fig. 20), simoni (fig. 19) <strong>og</strong> gjerrigskap (fig. 20). Spesielle for Padova er likevel freskane<br />

som går langs dei to langveggane, nedanfor representasjonane av Kristi <strong>og</strong> Marias liv. Her<br />

framstillast dygdene, som ender <strong>på</strong> paradissida av Dommedag, <strong>og</strong> lastene som ender <strong>på</strong><br />

helvetessida. Lastene er dumskap, inkonsekvens, raseri, urettferdighet, vantru, avundsjuke <strong>og</strong><br />

desperasjon 713 . Desse lastene har berre to likskapar med St. Gregors oversikt over dei 7<br />

dødssyndene: raseri <strong>og</strong> avundsjuke, noko som igjen viser at der fanst mange lister <strong>og</strong> stor<br />

kunstnarleg fridom i utvalet av viktige synder <strong>og</strong> laster.<br />

Hovmod, havesjuke <strong>og</strong> kjetteri<br />

I dei nemnte verka ser vi altså at St. Gregors 7 dødssynder, <strong>og</strong> Dantes tolking av dei, har hatt<br />

stor verdi for dei førestillingane som reflekterast i dei visuelle framstillingane av temaet<br />

Helvete. Dei avvika frå lista til St. Gregor som Dante står for, <strong>og</strong> som vi f<strong>inn</strong> att i Pisa,<br />

Strozzikapellet <strong>og</strong> Sta. Croce, er i hovudsak ei auka vektlegging av straffa for kjetteri <strong>og</strong> vald.<br />

Årsaka til at kjetteri ikkje eksisterar <strong>på</strong> lista over dei sju dødssyndene kan vere at det er så<br />

<strong>inn</strong>lysande at ein vantru vert straffa i Helvete, at det ikkje er nødvendig å nemne. Eit anna<br />

aspekt ved kjetteri f<strong>inn</strong> vi hjå Dante, som tydelegvis forbind kjetteri med hovmod, <strong>og</strong> med det<br />

meiner han truleg at hovmod er eit opprør mot Gud 714 . Bloomfield diskuterar dette <strong>og</strong><br />

forklarar hovmodets forrang blant syndene ved at opprør <strong>og</strong> overdriven individualisme høver<br />

dårleg i eit disiplinert samfunn der harmoni, balanse <strong>og</strong> orden stod i sentrum 715 .<br />

I den originale lista til Gregor var <strong>og</strong>så hovmod heldt utanfor, fordi i følgje Ecclesiasticus<br />

10.13 er dette rota til all synd 716 . Gregor meinte at dei 7 syndene spring ut frå det giftige<br />

hovmodet, <strong>og</strong> angrip oss som ein hær 717 .<br />

Augustin la <strong>og</strong>så vekt <strong>på</strong> synda hovmod, <strong>og</strong> i St. Paulus’ apokalypse seier ein engel: ”The root<br />

of all evil is pride” 718 . Thomas Aquinas følgjer opp denne oppfatninga om at hovmod er<br />

byrjinga til all synd, fordi synda byrja med Lucifer som sveik Gud 719 . Hovmod <strong>inn</strong>eber såleis<br />

eit ”fall frå Gud”, i den forstand at ein ved hovmod nektar å underordne seg nokon som er<br />

713 Jonathan Riess, ”Justice and Common Good in Giotto’s Arena Chapel Frescoes”, Arte Cristiana, 72, 1984, s. 70<br />

714 Dante 1999, Helvetet: song 9, vers 93, s. 127<br />

715 M. W. Bloomfield, The seven deadly sins, Michigan, 1952, s. 75<br />

716 M. W. Bloomfield, The seven deadly sins, Michigan, 1952, s. 73, <strong>og</strong> note 43, s. 358<br />

717 M. W. Bloomfield, The seven deadly sins, Michigan, 1952, s. 73, <strong>og</strong> note 43, s. 358<br />

718 James, Apocalypse of Paul, 1924, s. 539<br />

161

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!