Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

Det groteske og seksualiteten
I Baptisteriet er det øgler eller smådrakar som står for dei seksuelle pinslene: dei biter
syndarane i nakken, eller mellom beina. I Padova vert somme syndarar hengt i kjønnsorgana
sine, og somme får dei maltraktert av demonar.
I Helvete i San Gimignano er avstraffinga av ein særleg seksuell og grotesk karakter, sjølv om
syndene som vert representerte ikkje er av seksuell natur. Her er det særleg ormar, i form av
djevelhalar, som skapar seksualiteten, ved at dei liksom luskar seg inn i mellom beina til
syndarane. Motivet kan vere inspirert av Tundals visjon, der ormar gneg på utuktige syndarar
mellom beina 586 . Dei seksuelle pinslene i San Gimignano går særleg føre seg i den nedre
delen av verket. Denne delen inneheld i for det meste representasjonar av kvinner, stort sett
unge og ugifte, nakne og med laust ljost hår. Diana Norman meiner dette er eksempel på
misogyni i kunstverket, og at det har samanheng med nonneklosteret og Magdalenakulten,
som såg det som si oppgåve å kjempe for kvinnenes seksualmoral i byen 587 . Ho viser òg at
kvinnenes inngangsparti i kyrkja truleg var det høgre, som inneber at den nedre delen av
Helvete der desse pinslene er framstilt ville vere midt i synsfokuset deira, om dei kikka mot
venstre når dei kom inn i kyrkja. Mennene derimot, ville sjå rett mot Paradis. Kvinners
seksualmoral var eit heitt tema i dei fleste byar på denne tida. Men ein finn ikkje
tilnærmingsvis ei slik vektlegging av temaet i dei andre helvetesframstillingane i dette utvalet.
Dei seksuelle aspekta ved helvetesstraffene dei har både ei sosial side og ei psykologisk side.
Desse heng sjølvsagt saman, og det retoriske aspektet i verka er bindeleddet mellom dei.
Tortur av kjønnsorgan og slangar som fallosar får fram ”kastrasjonsangsten” til mennesket.
Lite kjem opp mot å bli gnagd i stykker mellom beina. Sjølv om det i desse verka er lite
systematikk i samspelet mellom dei syndene som er begått og dei pinslene syndarane vert
påført, er kjønnsleg tortur i Helvete ein konnotasjon til kjønnsleg synd. Difor kunne ein i San
Gimignano bruke seksuell tortur som retorikk i framstilling av syndarar som eigentleg vert
straffa for andre syndar, og likevel treffe publikumet sitt: unge jomfruer som burde halde seg
unna utukt. Dette er didaktikk, eventuelt skremselspropaganda. Såleis ser ein i San Gimignano
at kunsten vert bruka med intendert mot å skape psykologiske reaksjonar som skulle ha ein
sosial nytteverdi.
586 Dietrichson, 1984, s. 31
131