Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
liknande måtar som i Baptisteriet, men av hårete svarte djevlar som alle liknar apar. Dei har<br />
haler <strong>og</strong> kloføter, men ikkje flaggermusvenger.<br />
I tillegg til djevlane har vi her slangar, drakar <strong>og</strong> "hydraer", eller vasslanger, som alle et <strong>og</strong> bit<br />
<strong>på</strong> dei fordømte, særleg i nakken <strong>og</strong> mellom beina. Dette føregår <strong>og</strong>så i Baptisteriet.<br />
Kjempefroskar <strong>og</strong> firfislar f<strong>inn</strong> vi ikkje i Padova, men her er eit krypdyr som bit ein kv<strong>inn</strong>eleg<br />
syndar i nakken slik øglene gjer det i Baptisteriet (fig. 20).<br />
3.4 Fasaden <strong>på</strong> domen i Orvieto, Lorenzo Maitani, ca. 1310-30<br />
Dommedag er her skjematisk framstilt i 10 felt. Kristus Dommaren sit sentralt i toppen, i ein<br />
mandorla støtta av 18 englar. Han har høgrearmen vendt nedover i ei velsignande gest <strong>og</strong><br />
venstrearmen er heva i fordømming. På kvar side av Kristus er ein engel som blæs i<br />
dommedagstrompetane. Felta er delt <strong>inn</strong> av ei vinranke som strekk seg opp langs midtaksen<br />
<strong>og</strong> ut mellom dei ulike felta. Dommedagsframstillinga er i relieff, <strong>og</strong> utgjer ein l<strong>og</strong>isk del av<br />
eit heilskapleg fasadepr<strong>og</strong>ram. Den dekkjer høgre ytterpilar, <strong>og</strong> er såleis den siste, både<br />
kronol<strong>og</strong>isk <strong>og</strong> plasseringsmessig, i serien <strong>på</strong> fire pilarar. Frå venstre: Genesis, Jessetreet<br />
(Kristi stamtavle), Kristi liv <strong>og</strong> til slutt Dommedag (fig. 22). Vertikalt er det ulike scener med<br />
Jomfru Maria som bind fasadepr<strong>og</strong>rammet saman 272 .<br />
Starten <strong>på</strong> byggearbeidet er ulikt datert: Della Valle, Schmarsow <strong>og</strong> Carli meiner arbeidet kan<br />
ha vore <strong>på</strong>byrja allereie før 1300, medan White, Bonelli <strong>og</strong> Kosegarten held 1310 for å vere<br />
meir sannsynleg 273 . Ein veit av dokumenter at det var Lorenzo Maitani som leidde<br />
byggjearbeidet for domkyrkja frå 1310, men det er ikkje allmenn enighet om kor stor del han<br />
hadde i utføringa av dei enkelte kunstverka 274 . Kosegarten meiner det var to arbeidsgrupper<br />
som stod for relieffa <strong>på</strong> fasaden: Ei gruppe leidd av Ramo di Paganello skapte dei indre<br />
relieffa, medan ei gruppe leidd av Lorenzo Maitani stod for ytterpilarane 275 . White er ikkje<br />
einig i dette, han meiner det er lite som tydar <strong>på</strong> at Paganelli skal ha hatt særleg med<br />
byggjearbeidet <strong>på</strong> fasaden å gjere 276 . Det er uansett stor semje om at det var Maitani som stod<br />
for dommedagsframstillinga som er den høgre ytterpilaren. Då det er denne som er objektet<br />
for dette studiet, skal eg ikkje problematisere spørsmålet vidare.<br />
272 Meir om fasadepr<strong>og</strong>rammet, A. M. Kosegarten, Die Domfassade in Orvieto, Berlin, 1996, s. 47-52<br />
273 A. M. Kosegarten, Die Domfassade in Orvieto, Berlin, 1996, s. 11-13<br />
274 White, "The reliefs on the facade of the Duomo at Orvieto", JWCI, XXII, 1959, s. 255-260<br />
275 Kosegarten, 1996, s. 126<br />
65