Kjent og ukjent i djevelsk ikonografi - Logg inn på Min Side

kategoriseringar og inndelingar. Buffalmaccos Helvete i Pisa er såleis eit midtpunkt i boka, då
dette verket for Baschet står som det første autonome Helvetet i italiensk ikonografi.
Som eit ledd i analysen av komposisjon og struktur er Baschet også oppteken av enkeltmotiv
og utviklinga av desse, særleg med tanke på repeterte motiv som etablerar ein strukturell
stabilitet i utviklinga av verka. Eit eksempel på dette er helvetesmunnen, samanhengen den
har til sjøuhyret Leviatan frå Det gamle testamente, og helvetsmunnen som eit ledd i
utviklinga av Helvete som spesifikk stad. 11 Dei ikonografiske detaljane er for Baschet ledd i
komposisjonens heilskap, og ikonografien som gjerast greie for har såleis eit føremål om å
komme nærare dei større heilskapane i verka og utviklinga av dei.
Eg ønskjer, ved sidan av dette, også å komme inn på funksjonen enkeltelementa har i seg
sjølv. Såleis legg eg større vekt på den djevelske ikonografien, og på ikonografien i
framstilling av synd og straff. Utviklinga av framtoninga til Satan, djevlane og dei fordømte
seier mykje om både føremåla med verka, påverknadskjeldene deira, og korleis folks
oppfatning av det skremmande arta seg. I eit tema som Helvete speler førestillinga om
vondskap ei vesentleg rolle, både i form av vondskap blant menneske, og vondskap som
motsetnad til menneske, og til Gud. I samband med kampen mellom det gode og det vonde er
særleg motsetnader mellom det dyriske og det mennesekelege, og det kjente og det ukjente,
gjennomtrengande for dei fleste andre problemstillingane relatert til verka. Difor har eg lagt
vekt på ei meir folkloristisk fokusering på eit samband mellom det dyriske og det ukjente.
Dette gjer eg i eit forsøk på å få ei forståing av samspelet mellom faktorar som retorikk,
propaganda, frykt, teologi og folketru.
I denne samanhengen har eg særleg bruka Baltrusaîtis, Bernheimer og Lorenzi for å få fokus
på utviklinga av dei djevelske trekka i verka 12 . Jean Delumeau skriv i Sin and Fear om synd
mellom anna som eit kollektivt skyldkompleks, og gjer grundig greie for nettopp dette med
frykt og synd i eit teologisk-kulturhistorisk perspektiv 13 . Delumeau tek også føre seg syndas
ikonografi 14 , og har mykje om dei teologiske klassifikasjonane av dødelege synder – og andre
11 Baschet, 1993, s.219-241
12 Richard Bernheimer, Wild Men in the Middle Ages, Cambridge, 1952; Jurgis Baltrusaîtis, Le moyen age fantastique, Paris,
1955; Lorenzo Lorenzi, Devils in Art, Firenze, 1994
13 Jean Delumeau, Sin and fear: the emergence of a western guilt culture 13th – 18th Centuries, New York, 1983 (oms.
1990), s. 296
14 Jean Delumeau, Sin and fear: the emergence of a western guilt culture 13th – 18th Centuries, New York, 1983 (oms.
1990), s. 237
12