Last ned… - Martin Bekkelund

More documents

Recommendations

Info

vakkert at døm va mest på gråté, når døm lydde på. Og døm hadde ho lært i huldreslotté sjå haugfolkom," sa ho." "Nå lyt du riktogt fortælja nogo du au, Brit," sa Anders, som lot til ålegge vinn på at hver og én bidro til underholdningen. "Du kjøm visst i hog ho Mari Kleivmillom, syster åt bestemor dine; og kjøm du i hog ho, så minnist du fel ho fortælde um den gongen ho låg budeie i Valsætern, nordpå Høvringje her," la han til som en opplysning for oss. "Det kjøm e væl i hog," svarte Brit; "og da e og syskjene mine va småe, fortælde ho ofte um det, og kor gong ho tålå um det, så gret ho. Det va me' ho va burte, så skull ho upp på Valsætré og væra underbudeie, og ho reiste uppover med kviendom tilé um våren. Da ho hadde voré der ei stund, kom det uppover ein kar som heitte Gullbrann og skulle hafælla på ei ta di andre sætrom; men han heldt seg på Valsætern og låg der um natté, og glad va ho Marit, for ho va redd tå seg, og folk fanst det ikkje annan sta 'n. Og til sist vart det nok så at 'n festa ho, mena e. Så va det ein morgo ho skull løyse kviendé. Ho hadde nettupp gjevé mjòlkeku'n drikke, så den skull få det i seg med ho løyste ungnauté; og da ho hadde løyst døm, la ho seg over bolken og skull te løyse mjòlkekué, som sto og sleikte syrpekakken. Men med di såmå slo kue seg så tullé at ho spratt frampå golve, frauen sto utu kjefté på 'n, og ho Marit fekk ikkje løyst ho. Men på hi sia åt bolkjé sto det ein stor, fræmon kar og sprikte med fingrom imot henne. Ho vart stygt redd, måta, da ho fekk sjå ein slik furk, sette på dør, og ropte på 'n Gullbrann, som heldt på hafælle trast neafor. Jau, han kom med ein gong, men han såg ingen. Men kvige va mest tullé, og frauen sto utu kjefté på 'n. Til sist fekk han da løyst ho. Men ho Marit var mest frå seg, og det kom seg tå di ho hadde tålå um det trast og ikkje bidd natté over. Han Gullbrann laut følgje henne heim, og for kor bekk ho skull over, vart ho mest vetlaust. Langt um lengje kom ho seg da att; men kor gong ho tålå um det sia, så gret ho. Så sende døm uppi den rette budeia. Det var ei som heitte Myra-Rønnog, og ho hadde med seg ei døm kalle Gæiln-Kari. Døm meinte at døm skull ikkje vera redde haugfolkom; døm kunn berre koma. Ved den tié hadde det komé budeie åt Lomsætern au. Desse tri jentun fór der og gjætte krytyrom, og va så ville og gælne at det va ikkje måte på di. Døm flaug over alle hauge um somårn og la seg etter å slå i hæl rup-unge, og når døm kom åt Valfjellé, ropte døm på 'n Trond i Fjellé, og sa han kunn få koma åt døm laurdagskvelden, så skull 'n få liggje sjå døm. Når døm kom burti Kvennstugu-dalen, ropte døm på 'n Tjøstol i Bakka, og når døm kom åt ein fjellknatt burtved Sletthø, som heitte Eldførpungen, skreik døm på 'n Kristoffer Pungjé og sa det såmå ved han. Når døm hadde stelt frå seg um kveldan, kleiv døm upp på kvehafælla og ropte: "Trond Valfjellé, Kristoffer Eldførpungjé, Tjøstol Åbakka, kom nå, nå ska oss leggje oss!" For desse jentun trudde ikkje det som folk sa, at det va haugfolk te, og at dessa karan budde i fjellom her. Men døm vart var di, ska e tru. For ein to'sdagskveld langt på hausten - ja det lei så langt at folk va heimattreiste tå sætrom - så hadde jentun gjort frå seg kveld-stelle og sat ved årin, og døm tåla fel um gutan sine, måta. Best det va, fór døré upp, og inn kom det tri småe kare. Ikkje sa døm eitt ord, og ikkje tålå jentun hell, men døm såg døm væl, for karan gjekk der fram og attende på golvé hell satt på benkjom. Døm hadde blåe fotside kjole, store raue augo og lange nåså. Um ei stund gjekk døm; men kvelden etter kom døm att; da tok døm te syne seg meir, og tess reddare vart ho Myra Rønnog og jenta frå Lomsætern. Døm ba Gud hjòlpe seg; men ennå va ikkje ho Gæiln-Kari redd.
Laurdagskvelden va døm ute att, og da heldt døm slikt styr med jentom at det va ikkje måte på di, for det va nogo te kare, så småe døm va. Men så kom det ein skyttar dit, heitte Per Gynt. Han skaut Åbakkjin og slo ihæl 'n Trond Valfjellé, men Eldførpungjén fór uppigjennom pipa." Vi satt litt og talte om hvor ensomt og ødslig jentene har det på fjellet når de, som skikk er på enkelte gårder, blir liggende på seteren med ungfeet til utpå vinteren, for å gi opp fjellfôret og mosen som er sanket inn. Som vi satt slik, kom et par av jentene som hadde gitt seg på hjemveien, tilbake igjen, og fortalte under ustanselig latter at skolemesteren hadde gått seg fast i ein stenrøys nede på vollen og hverken kunne komme opp eller ned. "E lyt fel hjòlpe 'om e," sa Hans; "men e kunn hå hog te å følgje kjøvhesté døkre innåt Uløyhyttun, og sjå etter um døkk fær nogon rein imorgo." "Nei, nei, nå mena e dæ æ ende på verden," sa Brit og lo, "reise du frå 'n Marit, når skulmestern æ her?" "Skulmestern æ ikkje meint på fri korkje imorgo hæill iovermorgo; hæin tæinkje førr på å drepa se, når 'n ha havt ein slik tur som i kvæill; e veit nok kåles 'n ha dæ, e," svarte Hans. "Ja, bekko-de, kæinn du ikkje følgje kløvhesté!" sa Anders; "så følgje e 'om Tor og karom; dæ kunn nok væra von te e skaut ein rein." "Dæ va så dæ," sa Hans, han dro i vei sammen med Marit for å hjelpe skolemesteren. Vi trakk benkene frem til peisen, laget oss leier av jakttasker, skrepper og kapper, og lå snart efter i trygg søvn. 2. Rensdyrjakt ved Rondane Da vi forlot seteren om morgenen for å dra innover fjellet i nordøstlig retning, kastet Brit limen og skavgress-skubben efter oss, lo og ønsket at vi måtte brekke hals og ben og ikke treffe på annet enn korp og sjovåk. Med dette gode varsel om jaktlykke la vi i vei. Det var overskyet og svalt. Innefter fjellet svevet tåken ennu; bare en og annen gang brøt solen halvt igjennom, og vi skimtet usikkert de ruvende omriss av høer og kamper. Snart lå setergrendene bak oss, og det enstonige kvitter av snespurven blandet seg med rypenes gakk-gakk nede mellom dvergbjerk, enerbusker og vier. Først efter et par timers gange nådde vi lavartenes rike; renmose, gullskjegg, gråskjegg og lignende nøysomme planter dekket hellingene, og dannet en grågrønn forgrunn foran de triste mosekledde vidder, som bredte seg ødslig i det fjerne. Fløyt av heilo, korpens klunk, og ville hvin fra sjovåken skar av og til gjennom suset av vinden og snebekkene. Men om litt ble også disse spor av plantelivet og liv sparsommere og sparsommere; vi var snart inne i alperegionens endeløse masser av kampesten og ur, gjennomfuret av daler efter sneelvene. Her søker renen om sommeren et sunt og luftig tilhold, et fristed for den plagsomme renfluen. Og her har den føde i rikelig mengde; der er gress og vier i smådalene mellom disse veldige stenhauger, der er lav på skråningene, der er hvit vianvang og blå gentian; isranunkelen skyter opp, ofte like til randen av snefonnene, og på de tørre skråningene kryper sølvhvit renblom. På disse åpne viddene får renen øye på sin fiende på langt hold; og vinden, som alltid stryker henover dem, varer den mot enhver fare som nærmer seg, lenge før dyrets skarpe øye kan oppdage noe. Ved middagsleite var vi inne på Gråhø. Solen hadde for lenge siden spredd tåken, og en frisk sønnenvind sopte den ene skyggende skybanken efter den andre nordover. Tor og Anders vrengte
Page 2 and 3:
Asbjørnsen og Moe Peter Christen A
Page 4 and 5:
Innhold Kvernsagn! 9 En gammeldags
Page 6 and 7:
Hjemmusa og fjellmusa! 246 Hanen og
Page 8 and 9:
Det har ingen nød med den som alle
Page 10 and 11:
ennu sto og kopte nedved bredden, o
Page 12 and 13:
Dette syntes hu var et rart navn, o
Page 14 and 15:
En gammeldags juleaften Vinden pep
Page 16 and 17:
tok og samlet brannene den ene gang
Page 18 and 19:
le hun. Hun kastet kåpen løst om
Page 20 and 21:
Per der har skutt på den både med
Page 22 and 23:
og skjøt. Den falt på flekken, og
Page 24 and 25:
"Sønnafor Hollei-spira - - - ja do
Page 26 and 27:
skritt, hørte vi en fugl komme fly
Page 28 and 29:
Peik Det var engang en mann og en k
Page 30 and 31:
Men Peik hadde laget seg til å ta
Page 32 and 33:
"Lykke på reisa," sa kongen, han t
Page 34 and 35:
"God dag, pannekake," sa hanen. "Go
Page 36 and 37:
Småguttene som traff trollene på
Page 38 and 39:
Pål Andrestua Det var engang en kj
Page 40 and 41:
Matthias skytters historier En vakk
Page 42 and 43:
væra for en bygning som låg der;
Page 44 and 45:
Vesle Åse Gåsepike Det var engang
Page 46 and 47:
Mannen som skulle stelle hjemme Det
Page 48 and 49:
"Det kan nok være," sa kallen; "du
Page 50 and 51:
Risen som ikke hadde noe hjerte på
Page 52 and 53:
"Å, det er noe du ikke trenger å
Page 54 and 55:
Gutten og fanden Det var engang en
Page 56 and 57:
Mumle Gåsegg Det var engang fem kj
Page 58 and 59:
satte til mønsås, og så tresket
Page 60 and 61:
Så gikk han inn i berget som troll
Page 62 and 63:
Den syvende far i huset Det var eng
Page 64 and 65:
En prestehistorie Det var en gang e
Page 66 and 67:
"Å, ja," sa hun og gikk hen til se
Page 68 and 69:
sprekken. Nå kan en nok vite det a
Page 70 and 71:
fortalte meg mang en vidunderlig hi
Page 72 and 73:
"Godkveld," sa ulven, "er reve-enka
Page 74 and 75:
Smeden som de ikke torde slippe inn
Page 76 and 77:
"Takk som byr," sa fanden og satte
Page 78 and 79:
De tre bukkene Bruse som skulle gå
Page 80 and 81:
Bamse Brakar Det var en gang en bon
Page 82 and 83:
Gutten som gikk til nordenvinden og
Page 84 and 85:
Gjete kongens harer Det var engang
Page 86 and 87:
fingeren og talte dem igjen, men de
Page 88 and 89:
"Holdt, holdt, det er fullt, gutt!"
Page 90 and 91:
liten snadde, og over ansiktet hans
Page 92 and 93:
"Du er nok så snill at du gir hest
Page 94 and 95:
"Å, det var barna mine det," skrei
Page 96 and 97:
det hadde den vakre jenta òg. Han
Page 98 and 99:
Dumme menn og troll til kjerringer
Page 100 and 101:
Presten og klokkeren Det var engang
Page 102 and 103:
Makrelldorg - "Ved havet er jeg vok
Page 104 and 105:
Han hadde fart med en skipper som j
Page 106 and 107:
seg mer, og sjøene brøt over dekk
Page 108 and 109:
Enkesønnen Det var engang en fatti
Page 110 and 111:
Da gutten vel hadde kommet opp på
Page 112 and 113: opp!" sa han til gampen. Det hadde
Page 114 and 115: Jutulen og Johannes Blessom Over V
Page 116 and 117: Vårherre og St. Peder på vandring
Page 118 and 119: et kammers og tale alene med deg; m
Page 120 and 121: Hun red i mange dager og i langsomm
Page 122 and 123: min duger til, og be henne vaske av
Page 124 and 125: En sommernatt på Krokskogen Som fj
Page 126 and 127: En hul brumming var det svar jeg fi
Page 128 and 129: "Ja, det har je hørt før," sa Tor
Page 130 and 131: papegøyenebb. Om munnen hadde han
Page 132 and 133: Tyrihans som fikk kongsdatteren til
Page 134 and 135: "Vil du være med så heng på!" S
Page 136 and 137: dugurds, da såg jeg den en gang, o
Page 138 and 139: gikk Gubjør bort i døren, så opp
Page 140 and 141: undt henne. Den andre torsdagskveld
Page 142 and 143: "Den som skal rå, får ikke være
Page 144 and 145: "Ja, der ser du om du ikke visste d
Page 146 and 147: "Kommer du levende att?" sa han. Ja
Page 148 and 149: "Minnes du ikke hva det er for et l
Page 150 and 151: "Gu'si'nde," svarte hun; hun snudde
Page 152 and 153: "De spør om mitt ærende, skolemes
Page 154 and 155: ortover til en av grannesetrene. Me
Page 156 and 157: omkring i grannelaget fra den ene s
Page 158 and 159: seg for alderdommen og gamle kaller
Page 160 and 161: at hans hensikt blot var at ordne d
Page 164 and 165: det grå ut på de røde toppluene
Page 166 and 167: "Du fortell så mange stori'r, Thur
Page 168 and 169: skarpt mot den klare blå himmel i
Page 170 and 171: dørveggen er tømret; resten er fo
Page 172 and 173: "Kæm æ detta?" sa 'n Per, for han
Page 174 and 175: Men da det lei mot jul-leite, va 'n
Page 176 and 177: Så gjekk 'n uppå take og velta ne
Page 178 and 179: han hadde drømt, og talte om det f
Page 180 and 181: Ja, gamlingen var ikke fulere enn a
Page 182 and 183: "Ja tenk, for litt siden kom her en
Page 184 and 185: "Du kommer kvast du," sa soldaten.
Page 186 and 187: "Her er den som frelste oss fra tro
Page 188 and 189: Da kongssønnen hadde ett og hvilt
Page 190 and 191: Ja, kongssønnen lovte han skulle h
Page 192 and 193: Herremannsbruden Det var engang en
Page 194 and 195: Veslefrikk med fela Det var engang
Page 196 and 197: aldri så store knipere, måtte de
Page 198 and 199: Soria Moria slott Det var engang et
Page 200 and 201: Prinsessen ba ham så vakkert at ha
Page 202 and 203: "Ikke mye har jeg gitt for den, og
Page 204 and 205: Bonde Værskjegg Det var engang en
Page 206 and 207: fuglene, og dem blåste hun sammen
Page 208 and 209: Men hesten hadde alt ristet av seg
Page 210 and 211: "Jeg fant, jeg fant, gutter!" ropte
Page 212 and 213:
Askeladden som kappåt med trollet
Page 214 and 215:
Følgesvennen Det var engang en bon
Page 216 and 217:
opp, så kommer de tre trollkjerrin
Page 218 and 219:
kastet nøstet på varmen, sto føl
Page 220 and 221:
skilles fra ham, han ville ikke mis
Page 222 and 223:
"Jeg er så stiv i ryggen," sa trol
Page 224 and 225:
Gjertrudsfuglen I de gamle, gode da
Page 226 and 227:
"Nå har jeg jo hus i hver buske, h
Page 228 and 229:
Reven som gjeter Det var engang en
Page 230 and 231:
Manndatteren og kjerringdatteren De
Page 232 and 233:
Så snudde trollkjerringa og reiste
Page 234 and 235:
urolige at de spente og sparket, og
Page 236 and 237:
Da den rike broren så alt det som
Page 238 and 239:
Somme kjerringer er slike Det var e
Page 240 and 241:
står her òg. Vil du ta det med, s
Page 242 and 243:
Kjerringa mot strømmen Det var eng
Page 244 and 245:
Haren som hadde vært gift Det var
Page 246 and 247:
Hjemmusa og fjellmusa Det var engan
Page 248 and 249:
Hanen og høna Høna: "Du lover meg
Page 250 and 251:
Bjørnen og reven 1. Slipp granrot
Page 252 and 253:
Det varte ikke lenge før reven fan
Page 254 and 255:
"Jeg vil være med," sa gassen. Da
Page 256 and 257:
"Jo, toppe hanefar falt i bryggekar
Page 258 and 259:
"Så be han Herreper at han ser inn
Page 260 and 261:
Å jo, det kan vel hende at Herrepe
Page 262 and 263:
"Å ja da," sa dragen; det hadde ha
Page 264 and 265:
"Slike tyristubber bruker vi gjure
Page 266 and 267:
Så klaget gutten til mor si. "Ja,
Page 268 and 269:
Ja, det skulle hun få. Så bet kje
Page 270 and 271:
Gutten som ville fri til datter til
Page 272 and 273:
Kjerringa slo hendene i hop og var
Page 274 and 275:
Gutten med øldunken Det var en gan
Page 276 and 277:
Ja, det skulle han få lov til, men
Page 278 and 279:
Hanen og reven Det var en gang en h
Page 280 and 281:
Da han vel var kommet til skogs, gi
Page 282 and 283:
Venner i liv og død Det var en gan
Page 284 and 285:
Gutten som skulle tjene tre år ute
Page 286 and 287:
Så takket gutten for seg, og konge
Page 288 and 289:
Men imens hadde kongen fått tak i
Page 290 and 291:
Sju år gammal graut Det var også
Page 292 and 293:
Gutten som gjorde seg til løve, fa
Page 294 and 295:
niende tungen i det niende hodet, o
Page 296 and 297:
"Kom med meg," sa den andre; "jeg h
Page 298 and 299:
"Tsju pus, vil du ned av bordet!" D
Page 300 and 301:
kongen med det, og da kongen hørte
Page 302 and 303:
så han noe langt, langt borte; det
Page 304 and 305:
gjort ved gutten, ville kongen at d
Page 306 and 307:
"Nei, se på den!" sa han Per; "nå
Page 308 and 309:
sitter," sa trollet; "du får ikke
Page 310 and 311:
"Ja, jeg har dem nok større skal d
Page 312 and 313:
"Her er gutten du kjøpte purka av!
Page 314 and 315:
slåtten hun før hadde hørt, og s
Page 316 and 317:
"Det skulle du bredd utover låvegu
Page 318 and 319:
likere og få noe vett, om du ble g
Page 320 and 321:
"Jeg tror hun heter Sølvi," sa man
Page 322 and 323:
henne. Da de så hadde spist en stu
Page 324 and 325:
Nå ville han vite hva slags mann d
Page 326 and 327:
Tyrihans syntes det ble verre og ve
Page 328 and 329:
"Nå har vi 'n; det er vondt å ven
Page 330 and 331:
"Den som gildrer for andre kommer i
Page 332 and 333:
syvende og sist var nakkebenet knek
Page 334 and 335:
han hos henne, og da var han mennes
Page 336 and 337:
seg, det var da rent umulig. Så sa
Page 338 and 339:
"Å, hu står på stallen og er fø
Page 340 and 341:
"God dag, du kjette; har du fått d
Page 342 and 343:
"Å, jeg har fått litt, men jeg er
Page 344 and 345:
Jomfru Maria og svalen Det var en g
Page 346 and 347:
Fugl Dam Det var en gang en konge s
Page 348 and 349:
å ro etter kunne nå ikke nytte, o
Page 350 and 351:
"Ja, det har jeg," sa sjømannen; "
Page 352 and 353:
drev på til langt utpå ettermidda
Page 354 and 355:
Da de hadde seilt en god stund, kom
Page 356 and 357:
Gudbrand i Lia Det var en gang en m
Page 358 and 359:
"Men jeg har nok ikke hanen heller,
Page 360 and 361:
"Å, så godt og varmt her er da!"
Page 362 and 363:
Så talte Snehvit og Rosenrød, og
Page 364 and 365:
Dette syntes hun var rart; hun skul
Page 366 and 367:
skytteren; så torde ikke trollet g
Page 368 and 369:
"Men hvordan gikk det med mor di?"
Page 370 and 371:
Men trollet lå borti senga og svor
Page 372 and 373:
"Nei, takk, nå skal du få den dom
Page 374 and 375:
Gutten gikk slik som kongen hadde g
Page 376 and 377:
"Ja det er slikt slag," sa gutten,
Page 378 and 379:
Jo, han skulle og måtte gå til am
Page 380 and 381:
Da amtmannen fikk vite hvordan det
Page 382 and 383:
Så kunne han nok skjønne hvordan
Page 384 and 385:
Tuftefolket på Sandflesa Langt til
Page 386 and 387:
henne til å ta, hang over henne se
Page 388 and 389:
Om kvelden, da alle de andre hadde
Page 390 and 391:
kongsdatteren skulle ta smurningsho
Page 392 and 393:
"Jeg er fra Håndkleland," sa kongs
Page 394 and 395:
Buskebrura Det var en gang en enkem
Page 396 and 397:
Men gutten fortalte at det var søs
Page 398 and 399:
Jomfru Maria som gudmor Langt, lang
Page 400 and 401:
Rike Per Kremmer Det var en gang en
Page 402 and 403:
flekken. "Du må ha tjent ham som e
Page 404 and 405:
av datter hans, som var blitt borte
Page 406 and 407:
"Ja," svarte gutten og så hvisket
Page 408 and 409:
Håken Borkenskjegg lovte nok godt,
Page 410 and 411:
"Du kan lære å stjele," sa Håken
Page 412 and 413:
De tre mostrene Det var en gang en
Page 414 and 415:
"Ja så," sa prinsen, "det var vel
Page 416 and 417:
erget hengte ut sengeteppet for å
Page 418 and 419:
"Ja, jeg har nok det," sa gutten. "
Page 420 and 421:
gir jeg olla, olla gir meg vann, va
Page 422 and 423:
Tatere En lensmanns-arrest pleier i
Page 424 and 425:
spurte deg, for du er jo knappefant
Page 426 and 427:
Her nikket hun betydningsfullt til
Page 428 and 429:
"Ja, i morgen tar du døm att," sa
Page 430 and 431:
enn sølv - og fullt var der av all
Page 432 and 433:
"Jeg er fra Lordalen og heter Torbe
Page 434 and 435:
tyngde og døsighet som ikke var ti
Page 436 and 437:
Jomfruen på glassberget Det var en
Page 438 and 439:
erget var glatt som en glassrute og
Page 440 and 441:
"Ja, her er det ene, og her er det
Page 442 and 443:
"Ja, ja," sa reven, "om kongen av E
Page 444 and 445:
Lundeætten For en del år siden re
Page 446 and 447:
En aften ved Andelven "Dud og pine,
Page 448 and 449:
"Til frieri å være syns jeg ikke
Page 450 and 451:
så var det ikke et øyeblikk før
Page 452 and 453:
Da nå risen kom hjem med geitene o
Page 454 and 455:
Mestermø satt ved sjøkanten og ve
Page 456 and 457:
sa han. Ja, de sendte bud til skogh
Page 458 and 459:
Ja, gutten gjorde det også: han sl
Page 460 and 461:
men se vel til at hakene og grevene
Page 462 and 463:
"Jeg vil ha meg en skalk av dette b
Page 464 and 465:
Ja, dronningen gjorde som kjerringa
Page 466 and 467:
Nå red de en lang stund igjen, og
Page 468 and 469:
penger hadde, ville de ikke ha med
Page 470 and 471:
Så ga hun seg til å akkordere om
Page 472 and 473:
En halling med kvannerot En dag eft
Page 474 and 475:
snudde 'o att for å taka 'n med se
Page 476 and 477:
var erotisk og komisk tillike; det
Page 478 and 479:
De syv folene Det var en gang et pa
Page 480 and 481:
Om morgenen i grålysningen slapp s
Page 482 and 483:
En natt i Nordmarken En julidag gje
Page 484 and 485:
"Jeg har fått en del, men der er i
Page 486 and 487:
dem, eller fugl og dyr kunne ete de
Page 488 and 489:
Til sist begynte hallendingen også
Page 490 and 491:
uskapen sin. Men en morgen budeia s
Page 492 and 493:
Ja, den prøven ville bjørnen gjer
Page 494 and 495:
Ja, han gjorde som prinsessene sa,
Page 496 and 497:
Den rettferdige firskilling Det var
Page 498 and 499:
mat i munnen en gang imellom, slik
Page 500 and 501:
Giske Det var en gang en enkemann;
Page 502 and 503:
Lørdagskvelden skulle tyvene ut å
Page 504 and 505:
"Hyss!" sa han, "kan du ikke holde
Page 506 and 507:
Da Store-Per kom igjen, var han så
Page 508 and 509:
Per, Pål og Espen Askeladd Det var
Page 510 and 511:
Da de så hadde gått et stykke igj
Page 512 and 513:
"Men kommer du en gang riktig i nø
Page 514 and 515:
tungen ut av trollet og la i lommet
Page 516 and 517:
kongsgården, og var det ikke gjort
Page 518 and 519:
"Å, det skal nok få smak," sa Lil
Page 520 and 521:
"Herregud, kan du ikke få fatt i G
Page 522 and 523:
"Det var inga gammal kjerring som e
Page 524 and 525:
"Å melk du, mitt barn," sa presten
Page 526 and 527:
grannekjerringene hans; men da hun
Page 528 and 529:
Fra fjellet og seteren "Denne gang
Page 530 and 531:
Blikket var stirrende og matt, og h
Page 532 and 533:
En aften i nabogården Når man iak
Page 534 and 535:
takken med bakstefløyen, var hun g
Page 536 and 537:
slipper slarven løs, så vet vi, h
Page 538 and 539:
lengre ned, møtte han Mikkel rev.
Page 540 and 541:
Kjetta på Dovre Det var en gang en
Page 542 and 543:
frisk kuling en sollys dag. Men nu
Page 544 and 545:
kjerre. Og dei fere med store dun o
Page 546 and 547:
Det glødet bare så vidt i branden
Page 548 and 549:
av vrede som en kunne vente seg av
Page 550 and 551:
På høyden av Aleksandria Fra korv
Page 552 and 553:
"Du må vite noe om henne, eller om
Page 554 and 555:
"Hvorledes skal jeg skjønne det?"
Page 556 and 557:
iksel opp fra standa, og la seg for
Page 558 and 559:
"Nei, kors!" sa hun, "jeg kan nok t
Page 560 and 561:
Skjønt det fremdeles visst ikke er
Page 562 and 563:
"Far min," sa en kjørekar - han va
Page 564 and 565:
"Ryk til helvete, din rakker!" ropt
Page 566 and 567:
"Fy, detta var fælt ti gjerning. M
Page 568 and 569:
"Å er det du sier?" spurte artille
Page 570 and 571:
Julebesøket i prestegården Den f
Page 572 and 573:
for presten som et juletrollsfølge
Page 574 and 575:
gående like imot ham. Hun spurte o
Page 576 and 577:
"Nei," sa han, det ville han ikke.
Page 578 and 579:
satt der dypt inne i de alltid grø
Page 580 and 581:
Gullfebla Det var en gang en gårdm
Page 582 and 583:
om halsen på den blåsidede kua ti
Page 584 and 585:
han opp, tok med seg en øks, lukke
Page 586 and 587:
En vestlandsk Skovdal Landet mellem
Page 588 and 589:
mindes det bedre, og derfor mener j
Page 590 and 591:
Spring søgte at gjenne ind og frem
show all

Last ned… - Martin Bekkelund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?