Last ned… - Martin Bekkelund

"Å, jeg gjorde som du ba meg jeg, mor," sa gutten. "Den hang i kålhagen, og den var det grønneste
som var der, og så tok jeg den og hakket den smått og hadde på soddgryta."
Kjerringa bort i peisen og rev gryta av, slo ut alt sammen, og fikk på en ny en. Men da hun fikk se
på gutten, ble hun rent fælen.
"Hvordan er det du ser ut da?" sa hun.
"Jeg gjorde som du ba meg jeg, mor," sa gutten; "først så smurte jeg meg med sirup og gjorde meg
søt, og siden så sprettet jeg opp dyna og fjøra meg vel opp," sa han.
Ja, kjerringa slo det bort så godt hun kunne, fikk ribbet fjærene av gutten, og vasket ham, og fikk
klær på ham igjen.
Så skulle de ha bryllup; men først skulle Mattis gå til byen og selge en ku og kjøpe til bryllups for.
Kjerringa sa ham hvordan han skulle bære seg at, og både det første og det siste var at han endelig
måtte se å få noe for kua. Ja, gutten mente nok at han skulle få noe for den. Da han kom på torvet
med kua, og de spurte hva han skulle ha for den, var det ikke annet svar å få av ham enn at han
skulle ha "noe" for den. Så kom det en slakter, og han ba gutten ta kua og følge med hjem, så skulle
han få "noe" for den. Ja, Mattis tok med kua, og da han kom fram, så spyttet slakteren i neven på
ham og sa: "Der har du noe for kua de, men pass vel på det!"
Gutten gikk så varlig som han gikk på egg, og holdt neven igjen; men da han var kommet så langt
som på bygdeveien nedenfor jordet, møtte han presten, som kom kjørende.
"Lukk opp grinden for meg, gutten min!" sa presten.
Gutten skyndte seg å lukke opp, men glemte det han hadde i hånden, og grep til med begge hender,
så det ble sittende igjen på grinda. Da han kjente det var borte, ble han sint, og sa at "han far" hadde
tatt "noe" fra ham. Men da presten spurte om han ikke var riktig, og sa at han ikke hadde tatt noe fra
ham, ble gutten så harm at han slo presten i hjel, og grov ham ned i en myr ved veien. Da han var
kommet hjem, fortalte han moren det, og hun slaktet en geitebukk og la ned der gutten hadde lagt
presten, og presten grov hun ned et annet sted. Da hun hadde gjort det, hengte hun over en gryte
med grynvelling, og da den var kokt, fikk hun Mattis til å sette seg i peisen og spikke stikker. Imens
gikk hun opp på taket med gryta og helte grynvellinga nedigjennom pipa, så den flømte over gutten.
Dagen etter kom lensmannen. Da han spurte, dulgte ikke Mattis for det han hadde slått presten i
hjel, og han sa han gjerne skulle té lensmannen hvor han hadde lagt han far også. Lensmannen
spurte hvilken dag det var. "Det var den dagen da det regnet grynvelling over all verden," sa gutten.
Da så han og lensmannen kom der han hadde gravd ned presten, trakk han fram geitebukken og
spurte: "Hadde presten deres horn?" Men da øvrigheten hørte det, trodde den at gutten var rent fra
vettet, og slapp han så.
Så skulle bryllupet stå, og kjerringa snakket både godt og vel for gutten og sa at når de kom til
bords, måtte han bære seg vakkert at; han måtte ikke se for mye på bruden, men kaste et øye på
henne nå og da; ertene kunne han ete sjøl, men eggene måtte han skifte med henne, og benene
skulle han legge utmed seg på bordet, men han måtte legge dem vel sammen opp på tallerkenen.
Ja, Mattis skulle gjøre det, og gjøre det vel også; han gjorde alt det mor hans ba ham, han, og ikke
noe annet. Han strøk i sauehuset og stakk ut øynene på alle sauer og geiter der fantes, og tok dem
med seg. Da de kom til bords, satte han seg med ryggen til jenta; men best han satt kastet han et
saueøye, så det klinte seg i ansiktet på henne; om en liten stund kastet han ett til, og slik holdt han
på. Eggene åt gutten alle i hop, så jenta fikk ikke smake ett; men da ertene kom, skiftet han med