Last ned… - Martin Bekkelund

"Nei, se på den!" sa han Per; "nå skinner det en ny sol her. Du vil vel til kongsgården og vinne
kongsdatteren og det halve riket? Å, bli i oska og ligg i oska du," sa han. Men Askeladden hørte
ikke på det øret, han gikk inn til far sin og ba om å få lov til å gå litt ut i verden.
"Hva skal du ute i verden?" sa gamlingen; "det gikk ikke rart med han Per og han Pål, hvordan skal
det så gå med deg?" sa han.
Men Askeladden ga seg ikke før han fikk lov til å gå.
Brødrene ville ikke at han skulle få matsmulen med seg, men moren ga ham en osteskorpe og et
kjøttben, og dermed labbet han av gårde. Det hastet ikke med ham; "du kommer alltid tidsnok,"
tenkte han; "nå har du dagen for deg, og siden tør det hende månen kommer opp, om lykka er god."
Så satte han den ene foten fremfor den andre, og pustet i bakkene og så seg vel om på veien.
Langt om lenge kom han fram-i den gamle kjerringa som lå under vei-veita.
"Stakkars deg, din gamle krok, du er vel sulten du!" sa Askeladden.
Hun var det, sa kjerringa.
"Ja, så får jeg dele med deg," sa Askeladden og ga henne osteskorpen.
"Fryser du også?" sa han, han så hun hakket tenner. "Du får ta gamletrøya mi; det er ikke stort til
ermer og lite til rygg, men det var et godt plagg da den var ny."
"Bi nå," sa kjerringa, hun raket nedi storlommen sin; "her har du en gammal nøkkel," sa hun. "Jeg
har hverken bedre eller verre å gi deg; men når du kikker gjennom nøkkelringen, så kan du se alt du
vil."
Da han kom fram til kongsgården, holdt kokka på å bære vann, og det hadde hun et svare strev med.
"Det er for tungt for deg dette," sa Askeladden, "det kan være så passe til meg å gjøre det," sa han.
Den som ble glad var kokketøsa, og siden lot hun Ladden støtt få skrape gryta; men det varte ikke
lenge, så fikk han mange uvenner for det, og de løy på ham for kongen, og sa han hadde sagt seg
god for både det ene og det andre.
En dag kom kongen og spurte Askeladden, om det var sant at han var god for å holde fisken i
dammen, så ikke trollet kunne skade den; "de sier du har sagt deg god for det," sa han.
"Ikke har jeg sagt det," sa Askeladden; "men hadde jeg sagt det, så var jeg også god for det."
Ja, hvordan det var, så fikk han nok friste, om han ville frelse ryggskinnet sitt, sa kongen.
Ja, han fikk prøve da, sa Askeladden; for han hadde ikke hug til å gå med røde render under trøya,
sa han.
Om kvelden kikket Askeladden gjennom nøkkelringen, og da så han det at trollet var redd for
timian. Han til å ruske opp all den timian han kunne komme over; noe strødde han i vannet og noe
på landet, og resten strødde han rundt kanten på dammen.
Så måtte trollet la fisken være i fred; men nå fikk sauene unngjelde for det; trollet jaget dem over
alle hauger og hamrer hele den natten.