Last ned… - Martin Bekkelund

Mumle Gåsegg strøk til kongen, og fikk tjeneste med én gang; i kongsgården var det nok med mat
og arbeid. Han skulle være visergutt og hjelpe jentene å bære ved og vann og gjøre annet
småarbeid.
Så spurte han hva han skulle gjøre først.
Han fikk ta seg til å knerte litt ved så lenge, sa de.
Ja, Mumle Gåsegg til å knerte og hugge så flisene spraket omkring ham; det varte ikke lenge før han
hadde hugget opp alt som var der, både av vedfang og tømmer, både sagstokker og emningsved, og
da han var ferdig med det, kom han og spurte hva han skulle ta på med nå.
"Du kan hugge fra deg veden nå," sa de.
"Det er ikke mer å hugge av," sa Mumle Gåsegg.
Det var uråd, mente gårdsfuten, og så ut i skålen. Men jo, Mumle Gåsegg hadde hugget opp alt i
hop; det var blitt ved både av sagstokker og langtømmer. Dette var harmelig, syntes han, og så sa
han han ikke skulle få smake mat, før han hadde vært til skogs og hugget likså mye tømmer som det
han hadde fliset opp til ved.
Mumle Gåsegg til smia, og fikk smeden til å hjelpe seg å lage øks av femten våger jern. Så fór han
til tømmerskogen og tok til å snauhugge; det strøk med både bjelkegraner og mastefuruer, alt han
fant, både på kongens teig og på granneteigen; han hverken kvistet eller toppet, så det ble liggende
som etter et vindfall. Så la han et dugelig lass på sleden og satte alle hestene for; men de kom ikke
av flekken med det lasset, og da han tok dem i hodet og ville få det på glid, dro han hodene av; så
veltet han hestene ut av skjækene opp i marka, og dro fram lasset alene.
Da han kom fram til kongsgården, sto kongen og tømmerfuten hans i svalen og skulle ta imot ham,
for det han hadde faret så ille med skogen -tømmerfuten hadde vært borti der og sett på det. Men da
Mumle Gåsegg kom dragende hjem med halve tømmerskogen, ble kongen både arg og redd, og så
tenkte han han fikk vel fare varlig med ham, siden han var så sterk.
"Det var ovleg til arbeidsmann," sa kongen; "men hvor mye eter du om gangen?" sa han, "for nå er
du vel sulten."
Når han skulle ha en dugelig graut, gikk det med tolv tønner mjøl, sa Mumle Gåsegg; men når han
hadde fått den til livs, kunne han trøyte en stund òg.
Det tok tid å få kokt slik en graut, og imens skulle han dra inn litt ved til kokka. Han la hele
vedhaugen på en slede, men da han skulle gjennom døren med den, var han uvøren igjen. Huset
kom så rent av lage at det ga seg i alle laft, så nær var det at han hadde dratt hele kongsgården over
ende. Da det led til at maten var ferdig, sendte de ham ut til å rope inn folkene. Han ropte så det
svarte i alle berg og åser; men de kom ikke fort nok, tykte han; så ble han usams med dem og slo i
hjel tolv.
"Han slo i hjel tolv," sa kongen, "og han eter for mange ganger tolv, men hvor mange arbeider du
for?"
"Det er for mange ganger tolv det òg," sa Mumle.
Da han hadde fått mat, skulle han på låven og treske; så tok han unna mønsåsen og gjorde slagvoll
av, og da taket ville til å falle ned av dette, tok han en stor bjelkegran, så kvistet som den var, og