Last ned… - Martin Bekkelund

Dit reiste de sammen. Som kongssønnen skulle bort og ta fuglen, ga reven ham noen gilde fjær, som
han skulle bikke med i hånden, for å lokke ned fuglen, så kom den flyvende og satte seg på hånden
hans. Men det sa reven, at linden måtte han ikke røre, for det var et stort troll som eide den, og hvis
kongssønnen bare rørte den minste kvist, så kom trollet ut og drepte ham på flekken.
Nei, kongssønnen skulle nok ikke røre den, sa han; men da han hadde fått fuglen på hånden, syntes
han, han måtte ha en kvist av linden, det var ikke å be for, den var så blank og så gild. Så tok han
en, bare en ørliten en. Men i det samme kom trollet ut.
"Hvem er det som stjeler min lind og min fugl?" skrek trollet, og det var så sint at det sprutet
varmegnister.
"Tyv tror hver mann stjeler," sa kongssønnen; "men det blir ikke andre hengt enn de som ikke
stjeler rett," sa han. Trollet sa det var det samme, og ville til å drepe ham. Men kongssønnen sa han
fikk spare livet.
"Ja, ja," sa trollet, "kan du skaffe igjen den hesten som nærmeste grannen min har tatt fra meg, skal
du slippe med livet," sa han.
"Hvor skal jeg finne ham da?" sa kongssønnen.
"Å, han bor tre hundre mil bakenfor det store fjellet som blåner i himmelsynet," sa trollet.
Kongssønnen lovte han skulle gjøre sitt beste. Men da han kom til reven, var den ikke riktig blid.
"Nå har du stelt deg ille," sa reven; "hadde du lydd meg, så kunne vi vært på hjemveien nå," sa han.
De måtte i veien igjen, siden deg gjaldt livet og kongssønnen hadde lovt det, og langt om lenge kom
de fram.
Men da han skulle inn og ta hesten, sa reven: "Når du kommer inn i stallen, så henger det
mangfoldige biksler på stallveggen, både av gull og av sølv; dem skal du ikke røre, for da kommer
trollet ut og dreper deg på timen; men det styggeste du ser, det skal du ta."
Ja, det lovte kongssønnen; men da han kom inn i stallen, syntes han det var rent ulikt, for det var
nok av dem som gilde var, og så tok han det blankeste han fant; det var blankt som gull. Men i
samme blinken kom trollet ut, så sint at det gnistret av det.
"Hvem er det som vil stjele min hest og mitt biksel?" skrek han.
"Tyv tror hver mann stjeler," sa kongssønnen; "men det blir ikke andre hengt enn de som ikke
stjeler rett," sa han.
"Ja, det er det samme, jeg dreper deg på flekken," skrek trollet.
Kongssønnen mente han fikk spare livet.
"Ja, ja," sa trollet, "kan du skaffe igjen den deilige jomfruen som nærmeste grannen min har tatt fra
meg, så skal jeg spare deg."
"Hvor bor han da?" spurte kongssønnen.
"Å, han bor tre hundre mil bakenfor det store fjellet som blåner i himmelsynet," sa trollet.