Last ned… - Martin Bekkelund

Da han hadde gått et stykke, kom han til en stor skog, og den rakk hele dagen, så langt han gikk, og
da det ble mørkt, fikk han se en stor lysning; så gikk han etter den. Langt om lenge kom han til en
liten stue under et berg, og utenfor den sto en kjerring og vandt opp vann av brønnen med nesen sin,
så lang var den.
"God kveld, mor," sa mannen.
"God kveld igjen," sa kjerringa. "Det har ingen kalt meg mor på hundre år," sa hun.
"Kan jeg få lånt hus her i natt?" sa mannen.
"Nei," sa kjerringa.
Men så tok mannen opp tobakksrullen, brente litt, og ga kjerringa snus. Så ble hun så glad at hun
tok til å danse, og så skulle mannen få bli der natten over. Rett som det var, spurte han etter Bonde
Værskjegg. Hun visste ikke noe om ham, sa hun; men hun rådet over alle firføttede dyr, kanskje
noen av dem kunne vite om ham. Så blåste hun dem sammen med en pipe hun hadde, og overhørte
dem; men det var ingen som visste noe om Bonde Værskjegg. "Ja, vi er tre søstre," sa kjerringa,
"kanskje en av de andre to vet hvor han holder til. Du skal få lånt skyss av meg, så kommer du dit
til kvelds; men tre hundre mil er det til den nærmeste."
Mannen reiste, og han rakk fram til kvelds. Da han kom fram, sto den kjerringa også og vandt opp
vann av brønnen med nesen sin.
"God kveld, mor," sa mannen.
"God kveld igjen," sa kjerringa. "Nå har ingen kalt meg mor på hundre år," sa hun.
"Kan jeg få lånt hus her i natt?" sa mannen.
"Nei," sa kjerringa.
Men så tok mannen opp tobakksrullen, brente litt, og ga kjerringa snus på håndbaken. Så ble hun så
glad at hun tok til å danse, og så skulle mannen få lov til å bli der natten over. Men rett som det var,
spurte han etter Bonde Værskjegg. Nei, hun visste ikke noe om ham, men hun rådet over alle
fiskene, sa hun og kanskje noen av dem kunne vite greie på ham. Så blåste hun dem sammen med
en pipe hun hadde, og overhørte dem; men det var ingen som visste noe om Bonde Værskjegg. "Ja,
jeg har en søster til," sa kjerringa, "kanskje hun kan vite noe om ham. Hun bor seks hundre mil
herifra, men du skal få skyss av meg, så kommer du dit til kvelds."
Mannen reiste, og han kom fram til kvelds, da kjerringa sto og karet varmen, og det gjorde hun med
nesen sin, så lang var den.
"God kveld, mor," sa mannen.
"God kveld igjen," sa kjerringa; "nå har ingen kalt meg mor på hundre år," sa hun.
"Kan jeg få lånt hus her i natt," sa mannen.
"Nei," sa kjerringa.
Men så tok mannen fram tobakksrullen igjen og til å brenne, og ga kjerringa hele håndbaken full av
snus. Da ble hun så glad at hun tok til ådanse, og så skulle mannen få lånt hus. Rett som det var,
spurte han etter Bonde Værskjegg. Hun visste ikke noe om ham, sa hun, men hun rådet over alle